Hopp til hovedteksten
Kjempetorsker.jpg
Tre fiskere fotografert i Ballstad (1910) med hver sin store skrei.
Foto: Norsk folkemuseum / Anders B. Wilse
Utskriftsvennlig versjon

Fra folkets «ve og vel» til vitenskapelig tidsserie

Artikkel i Fram Forum 2017: Tidsserier er avgjørende for overvåking av miljøet. Havforskningsinstituttet har, i samarbeid med Universitetet i Bergen, utvikla det som kanskje er verdens lengste biologiske tidsserie – en serie med 160 års dokumentasjon av leverstørrelsen i nordøstarktisk torsk. 

Oppdatert versjon. Har presisert uklarheter i forbindelse med Johan Hjort og Gunnar Rollefsens sammenstilling av data.

Hvert år kommer den nordøstarktiske torsken fra Barentshavet og inn til kysten av Nord-Norge for å gyte. Lofoten er blant de beste gyteområdene for torsken som kalles «skrei» i norsk dagligtale, et ord som kommer av at den «skrider» (vandrer) over store områder. I Lofoten står skreien nesten helt inn til fjæresteinene i gytesesongen, noe som gjør den lett tilgjengelig for alle typer fartøy. Derfor har det i flere hundre år kommet fiskere fra store deler av kysten for å høste av denne verdifulle ressursen.

 

Fiskere_i_nordlandsbaater.jpg

I Lofoten står skreien nesten helt inn til fjæresteinene i gytesesongen, noe som gjør den lett tilgjengelig for alle typer fartøy. Derfor har det i flere hundre år kommet fiskere fra store deler av kysten for å høste av denne verdifulle ressursen.

Foto: Norsk folkemuseum / Anders B. WilseCopyright Norsk folkemuseum

 

Statistikk

I 1859 begynte daværende fiskeriinspektør Ketil Motzfeldt å føre statistikk over hvor mye lever og fisk som ble omsatt under lofotfisket. Motzfeldt starta registreringene like etter at en rekke reguleringer av fisket forsvant da lofotloven ble endra i 1857, og han gjorde det av hensyn til fiskeribefolkningas «ve og vel». Seinere ble statistikken viktig for havforskerne, nettopp fordi Motzfeldt registrerte både fisk og lever. Det var også starten på offisiell fiskeristatistikk i Norge, en statistikk som er blitt modernisert flere ganger. I dag er det Norges Råfisklag som passer på at skreifangstene blir registrert og systematisert. Laget fører statistikk over all kvitfisk som landes mellom Nordmøre og grensa mot Russland.

 

HI-007723.jpg

Skreifangst levert i Senjahopen.

Foto: Gunnar Sætra

 

Leverindeks

Motzfeldts registreringer var ikke ment som noe annet enn statistikkgrunnlag. Havforskningspioneren Johan Hjort hadde på sin side vitenskapelige hensikter da han starta sin egen gjennomgang av sammenhengen mellom leverinnhold og mengde fisk. Hjort mente at leverinnholdet i fisken fortalte noe om fiskens tilstand. Torsken lagrer fettet i levra, og ei fettrik lever forteller at fisken har god kondisjon, mens lavt fettinnhold betyr svekka kondisjon. Derfor gikk Hjort i 1914 gjennom registreringer fra 1880 til 1912. I løpet av disse årene hadde han samla inn data som omfatta store mengder fisk og lever, og det resulterte i et viktig datapunkt per år: En leverindeks; det vil si total levervekt delt på total fiskevekt (i dag gjerne uttrykt i prosent og normalt sett brukt på enkelt fisk i stedet for grupper av fisk). Denne indeksen forteller altså noe om fiskens kondisjon. Tallene varierer fra så lavt som 2-3% og helt opp 15%. Fisk som har høy leverindeks er i god form, mens lav leverindeks tyder på dårlig kondisjon.  

Hjort ga ut hovedverket sitt i 1914, den banebrytende boka «Vekslinger i de store fiskeriene i Nord-Atlanteren». Den avslutta omtrent tjue års arbeid, og for første gang ble det dokumentert at fiskebestandene faktisk naturlig veksler i størrelse. Den gangen var det den viktigste årsaken til at fangstene varierte fra en periode til en annen.

 

HI-007732.jpg

Karl Erik Karlsen (t.v.) og Kell Gamst tar prøver av skrei som er levert til Axel I. Hansen i Senjahopen. Daglig leder Frank Magne Hansen (t.h) følger med.

Foto: Gunnar Sætra

 

Ulike data ble standardisert

Johan Hjorts innsamling av fiske- og leverdata er en viktig del av tidsserien som forskere ved Havforskningsinstituttet har utvikla, og den viser altså leverindeksen fra 1859 og fram til dags dato. Forskerne har kombinert Hjorts tidsserie med offisiell fiskeristatistikk – den som Motzfeldt starta å føre i 1859 og som fortsatt føres. Det er også brukt data som ikke er fiskeriavhengig, det vil si prøver som blir tatt under Havforskningsinstituttets årlige skreitokt fra midten av mars til et stykke ut i april. I tillegg har forskerne brukt data fra en tidsserie som havforsker Gunnar Rollefsen lagde i 1953 med basis i data som var innsamla fra 1883 til 1928. Der sammenligna han lengde- og vektdata for skrei. Prøvene som tas av skreifangster levert til fiskeindustrien er også tatt med. Denne prøvetakinga starta i 1932 og har gått til dags dato, med unntak av et avbrekk på 1970-tallet.

For å lage den snart 160 år lange tidsserien måtte havforskerne samkjøre og standardisere dataene fra de ulike statistikkene, tidsseriene og anna datainnsamling. For eksempel ble levermengden i Motzfeldts registreringer og Hjorts tidsserie målt i antall liter lever per 1000 fisk. Seinere opererte den offisielle statistikken med antall liter lever i forhold til sløyd vekt. Sia 1991 måles forholdet i kilo lever : kilo sløyd fisk. For å komme fram til en standardisert leverindeks for hele perioden har forskerne brukt matematiske modeller. Slik ble de ulike dataene samkjørt, og resultatet ble en tidsserie som strekker seg fra 1859 og fram til i dag. I dag kaller vi denne tidsserien for «Hjorts leverindeks».

 

Oversikt_leverindeks_kutta.jpg

Oversikt over datakilder fra det årlige lofotfisket og forskningstokt.

Øverst: Fiskeristatistikk og den forholdsmessige mengden av lever og fisk, enten framstilt som liter lever per 1000 fisk eller liter lever per kilo sløyd fisk. De ferskeste tallene fra Råfisklaget er oppgitt i kilo lever per kilo sløyd fisk, mens tallene fra forskningstoktene viser kilo lever per kilo hel (usløyd) fisk. 

Nederst: Utfyllende datakilder med informasjon om sløyevekt og lengde.

 

Temperatur og mattilgang

Leverindeksen hos skrei forteller som nevnt om fisken er i god form eller ikke. Det kan igjen si noe om de naturlige betingelsene skreien har levd under fra år til år. For eksempel er det ting som tyder på at temperaturen i havet påvirker skreiens kondisjon. Det kan vi se ved å sette leverindeksen opp mot en annen lang tidsserie, det såkalte Kolasnittet. Kolasnittet er en rett strek på kartet og går fra kysten av Kola og nordover i Barentshavet. Russiske havforskere har målt temperatur og saltinnhold i havet langs dette snittet sia år 1900. Ved å sammenholde funnene fra Hjorts leverindeks med temperaturmålingene fra Kolasnittet, ser vi at svingningene i leverindeks i stor grad har fulgt temperatursvingningene i Barentshavet. Skreien har med andre ord kommet i bedre form når temperaturen har steget, mens den har fått dårligere kondisjon i periodene hvor temperaturen falt. Samsvaret mellom temperatur og leverindeks varte fram til for noen år sia: Da skjedde det ei endring, fordi leverindeksen gikk ned samtidig som temperaturen gikk opp. Det viser hvor vanskelig det kan være å forutsi hvilke følger den globale oppvarminga får. Derfor er det viktig for forskninga at slike lange tidsserier ikke blir brutt.

Selv om det er sammenheng mellom temperatur og leverindeks, ser vi at skreiens tilgang til mat er en viktigere faktor enn temperaturen. I år med god mattilgang er indeksen høyere enn i årene med lite mat. Lodde er blant «favorittrettene» til torsken, derfor er også leverindeksen høy i årene hvor loddebestanden har vært sterk.

 

Ragni_kutta.jpg

Marinbiolog Ragni Olssøn viser fram skrei under skreitoktet i 2012.

Foto: Gunnar Sætra

 

Leverindeks og politisk uro

I 1903 var leverindeksen på sitt absolutt laveste. Ulike historieverk og andre beretninger forteller at det kom lite skrei til kysten dette året. Dermed opplevde fiskerne «svart hav». På denne tida ble det også drevet omfattende kvalfangst lang kysten av Nord-Norge. I Finnmark hadde de største norske kvalfangstrederiene bygd stasjoner på land hvor de tok imot kval fra Barentshavet. Fiskerne trodde at kvalen skremte skreien mot kysten. Derfor mente de også at den omfattende kvalfangsten var årsaken til at skreien uteble dette året. I Mehamn var opprøret mot kvalfangsten så sterkt at fiskerne ødela kvalstasjonen. Det fører kanskje for langt å si at det er sammenheng mellom Hjorts leverindeks og politisk uro i Nord-Norge, men det viser at skreien var (og er) en viktig økonomisk, og dermed politisk, faktor i Nord-Norge.

Seinere undesøkelser tyder på at 1903 ble et kriseår for fiskerne fordi loddebestanden hadde kollapsa. Det førte også til selinvasjon langs kysten fordi grønlandsselen i Barentshavet ikke fant mat i de vanlige beiteområdene sine – og lav leverindeks hos skreien.

 

Les mer om tidsserier her.

 

Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)

Latinsk namn: Gadus morhua
Andre norske namn: Skrei, jedd, jadd, bruning
Familie: Torskefamilien
Maks storleik: 169 cm og 55 kg
Utbreiing: Barentshavet
Hovudgyteområde: Lofoten/Vesterålen
Gytetidspunkt: Mars–april
Føde: Fisk og krepsdyr

Nordaustarktisk torsk (skrei)

Kontaktpersoner

Gunnar Sætra
916 11 414
Olav Kjesbu
930 47 611