Hopp til hovedteksten
Laks
Utskriftsvennlig versjon

Rømt oppdrettslaks påvirker genetikken til ville laksebestander langs hele kysten

Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Forskerne har klassifisert 175 laksebestander. Dette representerer 85 % av villaksressursene i Norge.

Forskerne fant denne genetiske statusen for de 175 ville laksebestandene:

  • Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 60 bestander (34 %)
  • Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 54 bestander (31 %)
  • Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 11 bestander (6 %)
  • Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 50 bestander (25%)

Kart over påvirkning

Kartet viser hvilke elver som har villaks som er mye eller lite påvirket av rømt oppdrettslaks. Se over bildet for forklaring til fargekodene.

Kombinerer kvalitative og kvantitative metoder

– De fire tilstandsklassene er definert ved bruk av en kombinasjon av kvalitative metoder og kvantitative metoder, slik at de er dekkende for de ulike tilstandsklassene for genetisk integritet som er nedfelt i «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)». Fordelingen av laksebestandene er omtrent den samme som da vi gjorde den første kassifiseringen av et mindre antall bestander for et år siden. Kun en tredjedel er uten spor av genetiske endringer, sier forskningsjef i NINA, Kjetil Hindar.

Forskerne har i rapporten vist beregninger for et stort antall stikkprøver fra i alt 188 bestander, og har klassifisert 175 bestander der minst én stikkprøve bestod av minimum 20 individer, og der det forelå prøver fra år 2000 eller senere. Kun laks som er vokst opp i naturen er analysert genetisk, enten som laksunger eller som tilbakevandrende voksen laks.

– Vi har målt genetisk påvirkning i villaksbestandene i nær halvparten av Norges lakseelver. Tilsammen representerer de 85 % av det totale gytebestandsmålet for laks i landet, sier Kjetil Hindar.

– Ikke noe annet sted i verden fins det tilsvarende dokumentasjon av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestander, supplerer Kevin Glover, forskningsgruppeleder ved Havforskningsinstituttet.

Genetisk integritet

Det er Klima- og miljødepartementet som har bedt NINA samarbeide med Havforskningsinstituttet om å gi en felles vurdering av kvalitetselementet genetisk integritet til klassifisering av villaksbestander etter Kvalitetsnorm for ville bestander av laks.

Rapporten fra NINA og HI er overlevert Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) som har brukt den til å gi en samlet vurdering av norske laksebestander etter Kvalitetsnormen, der også kvalitetselementet gytebestandsmål og høstingspotensiale er vurdert.