Tokt og felt

Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en rekke tokt. Målet er å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i havet og for å undersøke hvordan de ulike fiskebestandene utvikler seg. Underveis blir det tatt mange ulike prøver. Vi bruker vannprøver for å undersøke mengden av næringssalter og alger i sjøen, mens akustiske instrumenter som sonar og ekkolodd brukes for å lete opp og kartlegge fisk. Sammen med trålprøver kan resultater fra ekkolodd og sonar bl.a. fortelle om fiskebestandenes størrelse og alderssammensetning.

Resultatene fra toktvirksomheten er svært viktig når forskerne skal gi råd om hvordan Norge skal forvalte de ulike fiskebestandene våre. Rådene blir gitt i form av kvoteråd.

I tillegg til tokt, gjennomføres også et omfattende feltarbeid langs kysten og i fjordene. Dette er arbeid der det ikke er nødvendig med store forskningsfartøy. Oppgaver som gjøres på feltarbeid er for eksempel å fange laksefisk for å undersøke hvor mye lus den har, de årlige strandnot-trekkene på Sørlandet og ellers undersøkelser som kan gjøres fra mindre båter.

 

Økosystemtokt i Barentshavet

isutsikt.jpg

Havforskningsinstituttet sitt største enkelttokt.

MAREANO

Korallrev.jpg

MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder.

Toktprogram

Toktprogrammet viser hvilke tokt de ulike fartøyene er eller skal på, og hvem som er ansvarlig for toktet.

Rederiavdelingen

Rederi bemanner og driver Havforskningsinstituttets fartøyer "G.O. Sars", "Johan Hjort", "G.M. Dannevig" og "Kristine Bonnevie" (tidl. "Dr. Fridtjof Nansen"). I tillegg bemanner og driver vi ”Hans Brattström” som eies av Universitetet i Bergen, ”Dr. Fridtjof Nansen” som eies av Norad og ”Kronprins Haakon” som eies av Norsk Polarinstitutt.

Havområder og økosystem

Våre tokt foregår bl.a. Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Noen av oppgavene er å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i havet og utviklingstendensene i ulike fiskebestander.