Nyheter

Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet.

Fiskerinæringen står nå overfor en stor utfordring: Torskebestanden i Barentshavet, vår viktige ressurs, har hatt en sterk nedadgående trend de siste ti årene.

Vi bør firedoble produksjonen av norske fôringredienser på under 10 år. Har løsningen ligget rett utenfor bryggekanten hele tiden?

Vellykket restaurering av tareskog vil tilføre enorme verdier til kysten.

Kronikk i E24 28. september: Oppdrettsnæringen protesterer kraftig når de må redusere mengden oppdrettslaks på grunn av miljøpåvirkningene.

Kronikk i Bergens Tidende 13. oktober: Her er kva forskinga fortel oss.

Kronikk i Fiskeribladet 6. oktober: Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardanger, ble det fjernstyrt fra Bergen.

Det som blir etterlatt på havbunnen må ikke forurense det marine miljøet i fremtiden.

Vi anbefaler det største kvotekuttet på over 30 år – fordi det er helt nødvendig.

Debatten går om utenlandske fisketurister og miljøkriminalitet. Dessverre preges den av synsing, skriver vår forsker.

Kronikk på Forskersonen.no 9. juni: Når fiskere får uunngåelig bifangst om bord, er det bedre at den blir spist enn at den bare blir kastet på sjøen igjen.

Kronikk i Aftenposten 6. juni: Flere betalingsdyktige turister og færre attraktive reisemål øker presset på norsk natur. Vi har ikke råd til å undervurdere naturverdiene i fjordene våre.

Kronikk i Stavanger Aftenblad 20. mai: Vindturbinene skjemmer turområdene våre, bråker og støyer. Flytter vi hele greiene ut i havet, så slipper vi både å se og høre de. Problem løst. Eller?

I de arktiske hav finner vi sårbare og verdifulle økosystemer.

I dag finnes det 62 fredningsområder for hummer, alle mellom Sognefjorden og svenskegrensen.

Nybygget på Dokken får wow-faktoren som kan bremse hjerneflukt til Oslo.

Det rømmer færre oppdrettslaks nå enn før. Men villaksen har allerede blitt genetisk endret.

I resten av Europa er flatøsters kun forbeholdt historiebøkene og dyre restaureringsprosjekter. 

En kjapp varetelling kan være på sin plass før vi tar avgjørende valg om hvordan vi best skal skape verdier av de viktige havdataene. Det kan gi nettopp den kraften en så viktig satsing trenger.

Kommentar i Fiskeribladet 12.10.2023: Det er bare ved god dokumentasjon på at bifangsten går ned, at en kan være trygg på at amerikanerne ikke slutter å kjøpe norsk torsk.

Mat nok til hele verdens befolkning er en stor utfordring. Kan Nord-Norge diske opp med noen nye retter og produksjonskonsepter til framtidas meny?

Kronikk i Dagens Næringsliv, 28. september 2023: Skal vi gjenoppbygge bestanden, kan vi ikke pepre kysten med teiner.

Kronikk i Fiskeribladet 30. september 2023. Det er 36 år siden gytebestanden var så lav som nå.

Tang og tare-bruk i mat og fôr forutsetter også full kontroll på nivå av tungmetaller og jod.

Kronikk i Nordnorsk debatt: Mye av oppdretts-veksten må komme i nord, i bærekraftig sameksistens med kystfiske, andre næringer og naturverdier. Det blir krevende.

Kronikk i Nordnorsk debatt 18. august 2023: Lakselus påfører både oppdrettsfisk og villfisk store lidelser – og den koster oppdrettsnæringen mye penger. Med nytenking og tverrfaglighet kan vi bli kvitt luseproblemet samtidig som næringen blir mer bærekraftig.

Debattinnlegg i Aftenposten 17.08.23: Om vi skal spise mindre kjøtt, hva skal vi da spise?

Gjestekommentar i Fiskeribladet 30. mai 2023: Det er ikke en sopp og infiserer mye mer enn sild. Nå kan parasitten sildesopp bevege seg inn i nye farvann.

Kronikk i Panorama nyheter 10. mai 2023: India har langt større landareal og veldig mange flere mennesker enn Norge. De to landene har imidlertid like mye hav. Kan helhetlig havforvaltning bli en ny fellesnevner?

Gjestekommentar i Fiskeribladet 28.03.23: I debatten om økte rapporteringskrav for fiskeflåten, har nytteverdien kommet i bakgrunnen. Her er grunnen til at vi forskere ser frem til det nye elektroniske rapporteringssystemet.