Nyheter

Forskarane fann store skilnader mellom artane.

Flere steder er albuesneglen for fullt kommet tilbake, etter mange år i tilbakegang. Det kan være godt nytt for smaksløkene, lommeboka og miljøet.

CRIMAC-senteret vil gjøre ekkoloddet selv i stand til å skjelne mellom sild, makrell, reke og gassutslipp. Nå har forskerne vært på første tokt for å lære silda sin «dialekt».

Forskere undersøkte hvilke forurensningskilder fra oljeindustrien som ga DNA-skader hos fisk. Nå skal de bruke metoder fra kreftforskning for å få flere svar.

Forskingssjef Peter Haugan blir «lånt ut» frå HI for å arbeide med oppfølging av Havpanelet sine konklusjonar.

12 millionar nye jobbar, seks gonger meir mat og ein femdel av alle nødvendige klimakutt. Det er noko av det ein ny, berekraftig havøkonomi kan bidra med, ifølgje ein ny rapport frå Havpanelet. 

Kudoa-parasitten gjer makrellfilet til gelé etter at fisken er daud. No aukar HI parasitt-overvakinga for å få eit betre bilde av omfanget.

Alle HI sine lyttebøyer i Frakkfjorden og Olderfjorden i Nord-Norge er tatt opp slik at sildefiskerne får mulighet til å fiske i disse fjordene. Bøyene settes ut igjen når fisket er ferdig.

I 2021 utvides det nye prøvetakingssystemet med tobis, hestmakrell, vassild og lodde.

Ny studie viser hvordan åleyngelen finner veien fra fødestedet i Sargassohavet til norske fjorder og elveutløp. 

Niser som fanges i fiskegarn, dør sakte. Men det kan finnes en enkel løsning.

Gyngende i fiskelaben på et forskingsfartøy i Barentshavet en hustrig vinterdag på slutten av 80-tallet, stod forskningstekniker Per Ågotnes og stusset på noen uer som skulle sorteres. Han ville verken kalle dem vanlig uer eller snabeluer. Fiskene ble kalt Per-uer. 30 år senere kan nye metoder avsløre om dette faktisk er en egen uerart.

Forskarane har gått igjennom det meste: frå tokt, trålmetodar og prøvetaking til utrekningar og forvaltingsstrategiar. Dei har funne nye metodar og verktøy. Etter fem år med REDUS har råda til HI blitt sikrare.  

Da forskerne undersøkte Molloydypet i Framstredet, fant de plastsøppel på flere tusen meters dyp.

På fiskemarkedene i Ghana selges fisken enten røykt, saltet eller soltørket. Nå viser en ny studie at denne fisken er rik på mange viktige næringsstoffer, og det overrasket forskerne.

Sørger for at skjelettet blir hardt – og kan spille en viktig rolle for immunforsvaret.

Nokre laksar blei avskorne frå sjøen i siste istid. Dei kan halde nøkkelen til å lage ein betre oppdrettslaks.

Havforskarane føreslår ei rekke standardiserte metodar.

Varmere hav og mindre is i Barentshavet øker ikke bare utbredelsen til fiskebestandene, ekspedisjonsfartøy og fiskebåter følger etter og har utvidet både operasjonsområde og sesong. Hva økt menneskelig aktivitet kan bety for sårbare marine økosystemer, er det få som har tenkt på. 

Hvor lenge kan oppdrettslaks gå uten mat? Det har HI-forskere funnet ut av.

Marie Hauge (52) frå Os i Vestland får jobben fast etter å ha fungert i stillinga i to omgangar.

Flatøsters har blitt smittet av flere alvorlige parasittsykdommer over nesten hele Europa.

Havforskningsinstituttet har inngått en avtale om tettere samarbeid med Runde Miljøsenter og engasjerer flere av miljøsenterets forskere i pågående prosjekter.

I en ny studie har forskere for første gang undersøkt omega-3-nivåene til gravide fra hele landet. De så at det var de gravide som tok kosttilskudd som hadde de høyeste nivåene av omega-3 i kroppen.

Forundersøkelser i aktuelle områder i minst tre år er ett av rådene havforskerne gir for utbygging av vindkraftanlegg til havs.

En ny undersøkelse viser at det fremdeles er forhøyet nivå av kvikksølv i kveiter i ytre Sklinnadjupet, et havområde vest for Trøndelag og Nordland. Det er ikke grunnlag for å gjenåpne området for kveitefiske – snarere kan det være behov for å utvide det.

Regjeringa har oppnemnd Anna Wargelius som leiar for eit nytt utval som skal gjennomgå genteknologifeltet. – Rett kvinne på rett plass, seier havforskingsdirektør Sissel Rogne.

Sardiner, ansjos, hestmakrell og sølvpagell er populære arter langs den afrikanske kysten. En ny studie viser at disse artene er fulle av viktige mineraler og vitaminer, spesielt når fisken spises hel.

– Den er som en pest, sier forsker Vivian Husa.

Tang og tare kan bli en ny og lønnsom havnæring i Norge, men produksjonen er foreløpig på forsøksstadiet. De store mulighetene kommer først med større anlegg lenger til havs.