Nyheter

Det er 14 marine fiskearter på den nye rødlista. Halvparten er ulike typer bruskfisk: hai og skater. Men pigghåens reise fra kritisk truet til sårbar viser at det er mulig å snu. 

Havet er eit matfat, eit økosystem og i mange tilfelle eit mysterium. Med ny teknologi kan vi henta ut meir informasjon frå djupet.

Det var Tore Haugs mantra på vei inn sjøpattedyrenes verden for drøye 40 år siden. Nå er Tore blitt pensjonist, men han er ikke helt klar for å slippe taket.

Fredag 12. november leverte Kartverket, Noregs geologiske undersøking og Havforskingsinstituttet eit forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjennomføre Marine grunnkart i kystsona som eit nasjonalt program frå 2023.

Havforskarar har utvikla nye verktøy for å vurdere berekraftig hausting av stortare.

Kunnskap og data om lakselus fra både feltaktivitet og modeller inngår i HI sin leveranse til trafikklyssystemet.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nordhordland til Stad er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Dette var tema då Havforskingsinstituttet og havforskingsdirektør Sissel Rogne inviterte til «Den blå timen» på Litteraturhuset i Bergen måndag kveld.

Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

For en knapp måned siden dro 12 elever fra Måløy videregående skole ut sammen med havforskere fra HI for å kartlegge pigghåbestanden.

En begeistret havforskningsdirektør Sissel Rogne var glad for å få møte den nye ministeren sammen med forskningsdirektørene Geir Huse og Geir Lasse Taranger. De har ansvar for henholdsvis Marine økosystemer og ressurser, og Miljøeffekter av akvakultur.

De siste femten årene har næringssammensetningen i oppdrettslaksen endret seg, men laksen inneholder fortsatt mye marint omega-3 og vitamin D.

I år er det 160 år siden Fridtjof Nansen ble født, og 125 år siden han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i Polhavet.

Lofoten-Vesterålen havobservatorium (LoVe) er per dags dato ute av drift. Det skyldes omfattende skader på ytre krets, og det vil ta tid før systemet er tilbake til normalen. 

Havforskerne foreslår at kvoten for kongekrabbe i 2022 settes til maksimalt 1845 tonn. Det betyr en økning på 65 tonn sammenlignet med 2021.

Fra nyttår går havforskningsdirektør Sissel Rogne over i stilling som fagdirektør. Hun får et spesielt ansvar for Havforskningsinstituttets internasjonale arbeid med bl.a. FN-systemet og Havpanelet. 

Kronikk i Klassekampen 3. november: Regjeringen er på dypt vann når de vil åpne for mineralutvinning i havet. Det kan få store konsekvenser.

Ekspertar frå mange land har gått saman med krav om havbaserte klimaløysingar.

Utfordringene med globale endringer kan kun løses gjennom globalt samarbeid, for hverken virus eller plastforurensning lar seg stoppe av landegrenser.

Lørdag arrangerte Havforskningsinstituttet en pop-up-forskningsfestival i Bergen hvor publikum kunne komme og se på, ta på, smake på og lære mer om noen av de fascinerende skapningene i havet. 

Forskere tilsatte lakseluslarver i vannprøver. Og fant nesten alle igjen.

En ny studie av miljøgifter i villfisk i Norge viser at nivåene er høyest lengst sør i landet og i områdene med mest sedimentforurensning og varmest vann.

Det blir mindre lakselus på oppdrettsfisken når merdene er nedsenket under hele sjøfasen.

I kva grad lar makrellstørja seg identifisere og telje på sonar? Det har forskarane no undersøkt.

Myndighetene har igangsatt en åpningsprosess for havbunnsmineralvirksomhet på norsk sokkel. I en fersk rapport oppsummerer HI den kunnskapen vi har om pelagiske økosystem i de aktuelle havområdene.  

Ved å tilsette mindre omega-6 i fôret, kan oppdretterne paradoksalt nok også tilsette mindre omega-3 og produsere like frisk fisk.

I 2020 ble 13 845 oppdrettsfisk undersøkt for ulovlige og uønskede stoffer. Forskerne fant ingen overskridelser av EUs grenseverdier.

Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.

Forskere har funnet ut at det er genetiske forskjeller mellom fjordreker og rekene ute i Barentshavet.

Kronikk i Dagens Næringsliv 15. oktober: Havets helse henger sammen med vår egen helse. Likevel bruker vi fortsatt havet som en dumpingplass. Derfor må vi nå heie fram en offensiv FN-avtale om marin plastforsøpling.