Nyheter

At laks får lus og reagerer på den er kjent. Nå har forskerne sett nærmere på hva som skjer når samme fisk får gjentatte luseangrep.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 2, 5, 6, 7 og 8 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende seks områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Havforskningsinstituttet gir råd om at det kan åpnes for fiske av kystbrisling i Trondheimsfjorden, men at fangsten ikke overstiger 165 tonn i 2022.

Forskerne har funnet spor av utslipp fra oljenæringen i Nordsjøen helt nord til Barentshavet. 

Bli med inn på prøvemottaket og laboratoriene våre.

– Tåka lå tykk som graut. Radaren indikerte at noe enormt lå foran oss, forteller havforskeren fra isødet. 

Det er likt som det foreløpige rådet i fjor.

Lusebehandling i «brakkvann» er en effektiv behandlingsmetode, men lengden på behandlingen bør begrenses. Det viser en ny studie.

Triploid laks gir redusert fiskevelferd og økt risiko for sykdom. I tillegg har færre fisk høy kvalitet ved slakting enn det som er vanlig for oppdrettslaks.

Dermed kan norske fiskarar igjen få lov til å fiske denne bestanden – kanskje.

En akustisk sensor i trålen traff godt på vekten av krillfangsten. 

Bli med ut på fjorden når årets lakselusteljarar skal lærast opp.

Rekrutteringa har vore dårlegare enn venta.

Forskingssjef Anna Wargelius ved HI har leia Genteknologiutvalet, som no er ferdige med sin gjennomgang.

Finn ulikskapar både mellom ulike typar fôr, men også mellom fôr av same sort. 

Besøk oss på Forskningstorget i hall H.

Det kommer litt an på hvem du spør. Havforskerne har kartlagt hva forvaltning og næringene mener. 

Debattinnlegg i Aftenposten 17.08.23: Om vi skal spise mindre kjøtt, hva skal vi da spise?

Kronikk i Nordnorsk debatt 18. august 2023: Lakselus påfører både oppdrettsfisk og villfisk store lidelser – og den koster oppdrettsnæringen mye penger. Med nytenking og tverrfaglighet kan vi bli kvitt luseproblemet samtidig som næringen blir mer bærekraftig.

Reguleringene av norske fiskerier bidrar til å bevare marin natur og mangfold. 

Kronikk i Dagens Næringsliv, 28. september 2023: Skal vi gjenoppbygge bestanden, kan vi ikke pepre kysten med teiner.

Dårleg rekruttering fører til at ICES tilrår redusert fangstkvote for augepål i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat.

– Usikkert hvilke konsekvenser det får for næringsliv og samfunn. 

HI har undersøkt framandstoff i kysttorsk, brosme og taskekrabbe frå Bergen, Kragerø, Grenland og Ålesund.

Fiskepresset på rognkjeks er fremdeles lavt og bestanden holder seg stabil.

Modeller forteller hvordan sykdom og parasitter kan drive mellom ulike oppdrettsanlegg. Nå går forskere fra de store norske forskningsmiljøene sammen for å gjøre treffsikkerheten til modellene enda bedre.

Havforskningsinstituttet (HI) mener kunnskapsgrunnlaget i dag er mangelfullt. 

Høgare havtemperaturar fører ikkje til høgare kvikksølvkonsentrasjonar i nordaustarktisk torsk, syner ny gransking.

Kvoterådet for snøkrabbe i Barentshavet i 2024 innebærer en økning på drøye 2500 tonn.

En kjapp varetelling kan være på sin plass før vi tar avgjørende valg om hvordan vi best skal skape verdier av de viktige havdataene. Det kan gi nettopp den kraften en så viktig satsing trenger.