Nyheter

40 fartøy var med i det såkalla sildelotteriet i fjor. Det er litt over ein femtedel av heile sildeflåten, skriv havforskar Håkon Otterå i denne oppsummeringa:

Den siste tida har blåkveitefiskere rapportert om vassen fisk i fangstene. Nå ønsker Havforskningsinstituttet prøver av blaut blåkveite, både fra fiskere og importører.

I løpet av 2019 blir det oppretta ei ny norsk-russisk havforskergruppe. Gruppa skal samordne vitenskapelige data og felles forskningsprosjekt.

Det ene landet ligger langt mor sør, det andre langt mot nord. Men havet er viktig både for Chile og Norge. Dette ble understreket fra flere hold på et havseminar onsdag 27. april i Santiago i forbindelse med kongeparets statsbesøk i Chile. 

Nye resultat viser at oppdrettslaks har klar smerteatferd ved avlusing i varmt vann på 28-38°C. De siste årene har avlusing med varmtvann blitt den mest brukte metoden i oppdrettsnæringen.

I over to veker har havforskarane kartlagt kystfisken sine gytefelt frå Risør i sør til Siragrunnen ved grensa mot Rogaland.

Reker finnes langs hele norskekysten i større eller mindre mengder, men i nord ser det ut som de trives ekstra godt i dypet. – Vi ser at til lenger nord vi kommer, til dypere står de største konsentrasjonene av reker, forteller forsker Guldborg Søvik.

For første gong ligg det føre ein samla og oppdatert kunnskap om tilstanden i økosystema og menneskeleg påverknad i alle dei norske havområda.
– Havforskingsinstituttet har spelt ei avgjerande rolle i dette arbeidet, seier forskingsdirektør Geir Huse.

Ekspertgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning på anadrom laksefisk har oppsummert kunnskapen om hvilke konsekvenser lakselus produsert i oppdrettsanlegg har for sjøørretbestandene.

Havforskningsinstituttet tilrår at hvithvalen i Hammerfest blir fôret dersom den ikke tar til seg mat på egen hånd.

I Paris i dag fornyet François Houllier, administrerende direktør for Ifremer, og havforskningsdirektør Sissel Rogne en samarbeidsavtale som skal styrke det vitenskapelige samarbeidet mellom de to instituttene.

Mens villfisk kan svømme bort fra et område med skadelige algeoppblomstringer, er oppdrettsfisk innesperret i merdene. Dermed dør oppdrettsfisk som følge av algeoppblomstringen i Nord-Norge mens villfisk trolig slipper unna.

Hvorfor er algen dødelig for laksen, og hva er årsaken til at den nå blomstrer?

Hva skjer med verdens største torskebestand når klimaet endrer seg?

Kronikk i Aftenposten 21.07.2019: Hoppekreps har den største muskelkraften som noensinne er målt på et dyr. Faktisk over ti ganger mer enn det som er målt for andre dyr.

I 122 stikkprøver av importert sjømat fann havforskarane eit par overskridingar av EU sine grenseverdiar.

I dag startar det årlege økosystemet i Barentshavet, femten år etter at det første gjekk av stabelen. No skal norske og russiske havforskarar undersøke «alt» i det store havområdet og samle viktige forskingsdata.

Strømmodeller viser hvordan lakselus blir spredd i fjordene og langs kysten – samtidig viser de hvor det er ingen eller få lus. Ved å ta hensyn til dette kan oppdrettsanlegg plasseres på steder med lite lus, noe som igjen kan medføre mindre lus både på oppdretts- og villaks.

Ny forskning viser at berggylt egner seg dårlig som rensefisk i kalde eller strømfulle omgivelser.

Havforskingsinstituttet tilrår at det ikkje blir fiska meir enn 320 tonn kystbrisling til neste år, 240 tonn i Hardangerfjorden og 80 tonn i Nordfjord. I Sognefjorden bør det ikkje fiskast kystbrisling i 2019.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Det kan se ut som mange glemmer at oppdrett først og fremst handler om biologi.

– Russernes funn i de arktiske sokkelhavene er interessante – og en tanke overraskende, sier programleder Maria Fossheim. Hun sier funnene bekrefter trendene som havforskerne har sett i Barentshavet.

Det er mange viktige næringsstoffer å hente i prosesserte fiskeprodukter, viser en ny studie.

Kronikk i Aftenposten 5. november 2019: Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) går inn for at det ikke skal fanges mer enn 11 548 grønlandssel i Vesterisen til neste år. I Østisen er den anbefalte kvoten for 2020 på 21 172 dyr.

Sild, lodde og polartorsk nyter godt av snøkrabbas inntog i Barentshavet.
– Når torsk og annen bunnfisk spiser snøkrabbe, beiter de mindre på disse fiskeartene, sier havforsker Cecilie Hansen.

Forskningssjef Carsten Hvingel forventer at kongekrabba dukker opp ved Svalbard i løpet av de neste ti årene. Med dagens spredningsfart vil den nå Trøndelag i 2050.

Når forskerne teller lakselus på villaks, tar de også en genprøve. Resultatene viser hvilke elver laksen som er hardest rammet av lus kommer fra. 

Det internasjonale havforskningsrådet ICES tilråder at fangstene i 2020 ikke overskrider 150.000 tonn. Det er mer enn dobbelt så mye som rådet for inneværende år.