Er det mindre taskekrabbe i sjøen nå enn før? Snarere tvert imot. En ny HI-rapport viser at krabben trives godt langs kysten vår, og at den fortsetter å spre seg nordover.
– For at vi skal kunne bruke fangstdata til vitenskapelig formål, må rapporteringen fra turistfisket styrkes, sier havforsker Keno Ferter. HI har gitt flere innspill på høringen om nye regler.
Lakselusmodellen danner et viktig grunnlag for HI sine lakselusråd. Ny kunnskap om hvordan lakselus oppfører seg i brakkvann har gjort modellen enda bedre.
Millioner av rensefisk settes ut i oppdrettsmerder for å spise lus av laksen, men det finnes lite forskning på hvor effektivt de gjør jobben. Forskere har nå gått gjennom alle publiserte studier på området, og funnet store kunnskapshull.
Fisket etter kongsnegl har tredoblet seg fra 2004 til 2015. Nå har Havforskningsinstituttet begynt å vurdere en overvåking av bestanden som er sårbare for overfiske.
Lakselus kan drive fem mil med strømmen før den må feste seg på en fisk for å overleve og reprodusere. Ved å beregne hvor vannstrømmene går, kan vi også beregne hvor lakselusa driver og utgjør en fare for villaks og sjøørret.
Vindkraft til havs er spådd ein rask vekst i 2020-åra. Korleis påverkar det dei som lever i havet der turbinane kjem? Her er seks effektar havforskarar meiner møllene kan ha på havmiljøet – på godt og vondt.
Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.1.2020: For to år sidan byrja HI å bestilla prøvar direkte frå fangstane som vart rapportert inn via elektronisk fangstdagbok gjennom «Sildelotteriet», og no utvidar me ordninga.
Automatiske meldingar om fiskeri og havstraumar kan bli like sjølvsagde som vêrmeldinga. Det håpar forskarane bak ein ny rapport om framtidas digitaliserte hav.
Seismikkskyting under oljeleiting kan forstyrra kommunikasjonen til fisk og kval. No har havforskarane oppdatert sine råd om menneskeskapt støy i havet for 2020.