Nyheter

– Det er veldig kjekt å se dem i så store mengder, sier havforsker Tone Falkenhaug om det som kan være et glassmanet-comeback.

Hvorfor er det så mye mer kadmium i krabbe fra nord? Og hvor mye krabbe kan du spise hver uke?

Skipperen på ringnotfiskeren «Fiskebas» har en klar oppfordring til dem som vurderer å delta i fangstprøvelotteriet.

De neste tiårene er det lysingen – en sørlig slektning i torskefamilien – som profiterer på klimaendringene. For polartorsken blinker det røde lys. 

På den internasjonale dagen for verdens hav gjør havforskningsdirektør Sissel Rogne opp status for havets helse og produktivitet. Hun peker på utfordringer og muligheter for havnasjonen Norge.

Forskarane har vore på tokt for å lære meir om den «nye» ressursen: Dei bereknar at det stod 15 000 tonn i fiskeriområdet under toktet.

Nye analyser viser at sjømaten som spises i Afrika og Asia er tettpakket av viktige næringsstoffer. Så lite som 30 gram fisk om dagen kan bidra betydelig til å dekke befolkningens inntak. 

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon fikk innblikk i både hummerreservat, spøkelsesfiske og havets tiår.

For å teste undervannsroboten «Ægir» før tokt, inspiserte vi like greitt den søkkte forskingsubåten frå 1917.

De oppsto før dinosaurene, kan bli udødelige og har vært i verdensrommet. Bli med inn i manetenes gelémyke verden.

Sjømat som ble importert til Norge i 2019 hadde god kvalitet og få overskridelser, viser en undersøkelse Havforskningsinstituttet har gjort på oppdrag for Mattilsynet.

Skal man ha vekst på kysten må man begynne fra bunnen. Nye marine grunnkart blir et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling langs kysten vår.

Hardangerfjorden har no fått ein tydeleg grønfarge som til og med er synleg frå verdsrommet. Ja, det er ein alge, men denne er snill.

Sist gang det ble gjort forsøk på å oppdrette rødspette var i 1946. Nå vil forskere bruke fiskens hemmeligheter til å forstå mer om den kompliserte slektningen kveiten.

Kysttorsken er under press, og reguleringa til no har ikkje strekt til for å få opp bestanden. I ein ny rapport føreslår Havforskingsinstituttet nye mål og tiltak for kysttorsk nord for 62. breiddegrad.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES er klar med kvoteråd for nordsjøsild for 2021. Kvoterådet er 6,7 prosent lavere enn årets kvote.

Fiskeriministeren kom til Austevoll med en heidundrende gave: 110 millioner til et nytt kystgående forskningsfartøy.

Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen besøker Havforskningsinstituttet i anledning Verdens miljødag fredag 5. juni 2020. Under besøket vil Kronprinsen se hvilke utfordringer og løsninger vi står overfor opp mot Havets tiår. 

Både korallskog, sjøfjør og fleire andre sårbare dyresamfunn dukka opp då forskarar starta prøvetakinga for å kartleggje havbotnen utanfor Stavanger.

Presset på kystsonen aukar, og dagens kystforskingsfartøy held ikkje tritt med behovet for overvaking og datainnsamling. Den maritime næringa foreslår å byggja eit lenge planlagt kystforskingsfartøy som eit av tiltaka for å demma opp for korona-krisa. 

Havforskningsinstituttet tilbyr andre statlige institusjoner tokttid på seks av instituttets forskningsfartøyer.

Ung laks (smolt) som ble beskyttet mot lakselus hadde 55 ganger høyere overlevelse i havet enn laks som ikke fikk beskyttelse. Den store forskjellen i overlevelse bekrefter at lakselus kan drepe laks i havet.

Forskere har lenge fått meldinger om færre blåskjell flere steder langs norskekysten. Nå skal de utvikle en enkel metode for å kartlegge blåskjellbestanden.

I fjor vår sette havforskarane satellittmerke på villaksar i Sør-Norge. No har dei ringt heim.

Hvert år undersøker HI fiskeegg i Repparfjorden i Finnmark for å kartlegge gytingen før en eventuell oppstart av sjødeponi i fjorden. I 2019 ble det funnet en ytterligere nedgang i antall egg. 

Vatnet som kjem inn i Barentshavet blir mindre nedkjølt enn før. Det har stor betydning for klimaet i området, og kan føre til at fisk og anna liv vil flytta på seg. 

Noreg blir trekt fram som eit føredøme i ein ny internasjonal rapport om berekraftig havforvalting.

Nye analyser av gammalt materiale betyr at norske ålar blir dobbelt så gamle som trudd.

De fem siste årene har temperaturen gått ned, og isen bredt seg utover i Barentshavet. Det har ført til oppgang for enkelte arktiske arter, fastslår ny rapport.  

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13. mai: Småfisk på dypet utgjør en stor potensiell fiskeriressurs, som så langt har vært lite utnyttet. Nye resultat fra forsøksfiske og studier av næringsinnhold kan endre på dette.