Nyheter

Når de største fiskene forsvinner, skaper det en kjedereaksjon nedover i økosystemet. Resultat: Alger og ålegress kan til slutt bli kvalt.

Flere felt i Møre og Romsdal og Trøndelag er klare for høsting av stortare fra oktober, men noen bør vente.

For 12. året på rad blir det direktesending av hummerteina døgnet rundt. 

Den tilrådde kvota for makrell går ned med 22 prosent.

– Antall fartøy som fisker etter kveite blir flere, og både innsats og effektivitet i fisket øker.

Mener områder med sårbare bunnsamfunn og de dypeste delene av Norskehavet bør skjermes.

Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardangerfjorden, satt kapteinen i et rom i Bergen.

HI gir råd om at det kan fiskes etter kystbrisling i tre fjorder på Vestlandet, men anbefaler nullfiske i Trondheimsfjorden.

Vind, regn og temperaturfall. Alle tre er viktige faktorer for hvordan vårens algeoppblomstring vil se ut.

Tobisen i området er spesielt sårbar for lekkasjer og endringer i miljø.

– For å kartlegge effekter trengs det god lokal kunnskap om områdene før utbygging, mener havforskerne.

Meld frå om du oppdagar stranda kval, sel og kvalross.

– Produksjonen av lakselus har aldri vært høyere i nord enn det den er nå.

Sjøpungen Perophora japonica holder egentlig til i det nordlige Stillehavet. Nå er den oppdaget sør for Egersund.

Hindret noen små og blå brennmaneter deg fra å bade i sommer? Da var du ikke alene.

I dag finnes det ingen totalkvote eller felles forvaltningsplan for reker i Barentshavet. 

Forskerne oppsummerer de viktigste funnene fra årets makrell- og økosystemtokt.

Otte Bjelland var egentlig på jakt etter merker fra storsei. Men da en stor brugde dukket opp, var han ikke vond å be.

AUV-en «Triton» har vært i Porsangerfjorden og gjort noe den aldri har gjort før.

Det kan i kvart fall skje i framtida. Bli med havforskar Vaneeda Allken då ho finjusterte algoritmane ute på tokt.

Sjømat-entusiast og havforsker Arne Duinker smaker rare råvarer og får en drøm oppfylt.

Havforskere har undersøkt hvordan fiskesamfunn langs kysten endres med klimaendringer og høyere temperatur.

Stor, sterk og satellittmerket: Nå kan havforskerne finne ut om haien stikker til Syden eller blir hjemme. 

Krabben i Jøssingfjorden inneheld tungmetall. Dette tungmetallet har eit eige fingeravtrykk som syner kor det stammar frå.

Årets lakseinnsig kunne minna om kriseåret 2014, men no har mønsteret endra seg.

Havforskningsinstituttet er til stede der havet og kysten står på timeplanen.

Vi dukkar under overflata i den femte utgåva av Rosendalsveko.

Mens de andre om bord er i nærkontakt med brugda, nøyer Ingrid seg med å fylle bøtta si med kjølvann.

Vi er ferdige med makrell- og økosystemtoktet med «Eros» og «Vendla».

Det som blir etterlatt på havbunnen må ikke forurense det marine miljøet i fremtiden.