Døde og strandete krepsdyr

Stranding av krill - dvs. krill som har drevet i land - langs norskekysten er rapportert helt siden tidlig 1900-tall og var et velkjent fenomen blant fiskere. Stranding av ulike krillarter er også kjent fra mange andre områder av verden, og en rekke ulike hypoteser er fremlagt for å forklare fenomenet, som spesielle strømforhold som fører krillen mot land, oksygenmangel i dypet, lyskilder på land som tiltrekker seg krillen, eller fisk som jager krillen opp i fjæresteinene. Med jevne mellomrom observeres fremdeles strandet krill langs norskekysten, men nå er det som regel utslipp fra oppdrettsanlegg de fleste tenker på når de ser strender dekket av død eller døende krill.

Norges Fiskarlag har samlet informasjon om en rekke saker de siste årene der funn av døde krepsdyr settes i tidsmessig og geografisk sammenheng med kjemisk badebehandling mot lakselus på nærliggende oppdrettsanlegg. Havforskningsinstituttet har mottatt informasjon direkte fra Norges Fiskarlag om disse sakene, både i et eget møte på instituttet 18.12.2017 samt i korrespondanse mellom Fiskarlaget og instituttet. Disse sakene danner bakgrunnen for en bestilling fra Fiskeridirektoratet til Havforskningsinstituttet (Bestilling av fagvurdering ved funn av døde krepsdyr, datert 16.04.2018). I denne bestillingen ber Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet om å gjennomgå sakene Norges Fiskarlag har presentert for instituttet med sikte på å beskrive mulige årsakssammenhenger. Denne rapporten er Havforskningsinstituttet sitt svar på bestillingen fra Fiskeridirektoratet.

Sakene fra Norges Fiskarlag dreier seg i hovedsak om funn av død krill. Havforskningsinstituttet har siden 2014, og parallelt med Fiskarlaget, laget sin egen landsomfattende oversikt over funn av strandet krill basert på innrapporterte hendelser til instituttet. Det er først og fremst disse hendelsene som beskrives og diskuteres i denne rapporten. En del andre innrapporterte tilfeller vedrørende krepsdyr er også tatt med. Bl.a. mottok Havforskningsinstituttet i 2018 rapporter om reker i dårlig forfatning fra rekefiskere i Troms og Finnmark.

Noe av innholdet i rapporten er sakset fra et tidligere notat fra Havforskningsinstituttet (Krepsdyr i norske fjorder og kystområder og mulig påvirkning fra oppdrett, datert 28.06.2018).

Etter en helhetlig vurdering har vi valgt å ikke navngi dem som har varslet om funn av krepsdyr. Vi har mottatt en rekke bilder fra publikum, en del av disse er tatt med i rapporten for å vise omfanget av strandingene. Fotograf oppgis ikke under hvert enkelt bilde, men alle fotografene er nevnt med navn i avsnitt 8 (Takk).

Denne rapporten vurderer tilfellene av strandet krill og andre hendelser vedrørende krepsdyr først og fremst i lys av eventuell kjemisk avlusing på nærliggende oppdrettsanlegg eller i brønnbåt. Under arbeidet med rapporten har det av flere blitt pekt på andre forurensningskilder som mulige årsaker til massedød av krill. Disse kommer vi inn på i oppsummeringen, men tidsbegrensning gjør at vi ikke har kunnet undersøke nærmere andre mulige forurensningskilder for hvert enkelt tilfelle.

Rapporten er bygget opp på følgende måte: Kapittel 2 (Innledning) gir en oversikt over kjemiske avlusingsmidler og artene omtalt i rapporten. Kapittel 3 beskriver metodene som er brukt. Kapitlene 4, 5 og 6 gjennomgår alle de innrapporterte tilfellene av hhv. strandet krill, raudåte og hvalåte, og død/bløt dypvannsreke, mens kapittel 7 oppsummerer og diskuterer alle tilfellene. Så følger Takk (kapittel 8), Referanser (kapittel 9) og Vedlegg (kapittel 10).

Målet med rapporten er å gi en samlet oversikt over alle tilfellene av døde og strandete krepsdyr (pluss hvalåte) som Havforskningsinstituttet kjenner til. Tilfellene vurderes 1) i lys av biologien til artene for å vurdere hva som kan skyldes naturlige forhold, og 2) opp mot eventuelle hendelser av kjemisk avlusing på nærliggende oppdrettsanlegg for å se etter mulige sammenfall i tid og rom. For en del av tilfellene har spredning av avlusingskjemikalier fra nærliggende oppdrettsanlegg blitt modellert for å undersøke om plumen med avlusingsvann drev mot den stranden eller det rekefeltet der døde krill eller reker ble funnet.

2.1 - Kjemiske avlusingsmidler

Lakselus er et stort problem for oppdrettsnæringen og forskjellige metoder brukes for å avluse laksen. Med kjemiske avlusingsmidler mener vi alle reseptbelagte, medikamentelle avlusingsmidler, mens ikke-medikamentelle avlusingsmetoder omfatter behandling av fisken i ferskvann eller varmt vann, mekanisk fjerning (børsting av fisken) og rensefisk.

Bruken av kjemiske avlusingsmidler økte kraftig fra 2009 frem til 2014-2015 (Figur 2.1, Tabell 2.1). Forbruket gikk litt ned i 2016, og deretter drastisk ned i 2017. I både 2018 og 2019 lå forbruket på et lavt nivå. Nedgangen skyldes først og fremst at ikke-medikamentelle avlusingsmetoder har blitt tatt i bruk (Grefsrud mfl. 2018). Avlusingsmidler kan gis i fiskefôr (diflubenzuron, teflubenzuron, emamektin benzoat) eller som bademidler (hydrogenperoksid (H2O2), azametifos, deltametrin, cypermetrin). Hvor raskt stoffene spres, fortynnes og brytes ned (halveringstid) varierer mellom de forskjellige avlusingsmidlene, og avhenger av vanntemperatur, vind, strøm og sjikting av vannsøylen.

Fra 2014 til 2018 var det flest forskrivninger av avlusingsmidler i produksjonsområdene 3 og 4 (Karmøy til Stad) (Grefsrud mfl. 2019). I 2014 var det i underkant av 1000 forskrivninger i produksjonsområde 4 og rundt 790 i produksjonsområde 3, i 2018 var antallet redusert til rundt 80 i hvert av de to produksjonsområdene. I produksjonsområde 6 (Nordmøre og Sør-Trøndelag) var det rundt 490 forskrivninger i 2015, mens det var redusert til 21 i 2018.

2.1.1 - Fôrbaserte midler

Flubenzuroner (diflubenzuron og teflubenzuron) virker ved å hemme syntesen av kitin (Grefsrud mfl. 2018). Kitin er et hornaktig stoff som bygger opp skallet til bl.a. krepsdyr. Dødelighet inntreffer under skallskiftet siden krepsdyrene, som må skifte skall for å vokse, ikke klarer å bygge opp det nye skallet. Stoffene tilføres det marine miljøet enten løst i vann (via fiskens urin) eller bundet til organiske partikler (fôrpartikler og fiskeavføring). Medisineringen foregår over 7-14 dager, og utslipp til miljøet fra avføring og urin vil fortsette i et par uker etter avsluttet behandling av fisken. Flubenzuroner kan spres over et stort område (1-2 km), og bundet til organiske partikler er stoffene svært stabile. Halveringstid for flubenzuroner i sediment er beregnet til 110-170 dager. Hvor raskt flubenzuroner løst i vann vil brytes ned under norske forhold, er ikke kjent.

Emamektin benzoat, som påvirker nervesystemet, bindes til organisk materiale og spres med dette til sedimentet. Små partikler kan spres opptil 2 km fra anlegget (Bannister mfl. 2016). Det er lite kunnskap om dette stoffet fra norske områder, men halveringstiden i sediment ble beregnet til 164-225 dager i skotske studier (SEPA 1999). Laboratoriestudier viser at emamektin benzoat ikke er ekstremt giftig for krepsdyr som hummer, sjøkreps, hestereke eller mudderreke (Kunnskapsstatus, vedlegg til Kapittel 5 Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019, https://www.hi.no/hi/nettrapporter/fisken-og-havet-2019-5). Det er imidlertid ikke gjennomført slike studier på hverken krill, raudåte eller dypvannsreke så vi vet ikke hvordan disse artene reagerer på emamektin benzoat. Studier har vist at sensitivitet overfor avlusingsmidler varierer mye mellom forskjellige arter (Refseth mfl. 2016).

2.1.2 - Bademidler

Utslipp av bademidler holder seg som oftest i øvre vannlag (Grefsrud mfl. 2018). Planktoniske organismer som hoppekreps (f.eks. raudåte) og larvestadier av krepsdyr er derfor utsatt. Azametifos virker lammende. Stoffet er vannløselig og har en halveringstid på 8-9 dager. Stoffet er vurdert til å være lite toksisk. Deltametrin virker på nervesystemet og er betydelig mer giftig enn azametifos. Cypermetrin virker på samme måte som deltametrin, men er noe mindre giftig. Cypermetrin har ikke vært registrert brukt siden 2017 og er ikke lenger registrert i Felleskatalogen. Pga. nedsatt følsomhet for enkeltstoffer har en kombinasjon av azametifos og enten deltametrin eller cypermetrin vært brukt. Omfanget av kombinasjonsbruken er ikke kjent, og effekten har kun vært testet ut på to arter. Hydrogenperoksid er mindre giftig enn deltametrin. Stoffet har en halveringstid i sjøen på omkring 7 dager, men dette kan variere mye. Av bademidlene har deltametrin og kombinasjonen deltametrin/azametifos størst effekt.

Feltstudier av spredning av avlusingsvann inneholdende azametifos og cypermetrin tilsatt fargestoff, viste at den fargete plumen kunne detekteres opptil 3 km fra utslippspunktet og ned til et dyp på 25 m (Ernst mfl. 2001). Modellering viser at påvirkningsområdet rundt et anlegg etter utslipp av behandlingsvann med deltametrin er langt større enn påvirkningsområdet til azametifos (Parsons mfl. 2020). Modelleringen viste at LC50 konsentrasjoner av deltametrin for hummerlarver i gjennomsnitt (± standardavviket) kunne detekteres opptil 10,6 (± 5,6) km fra anlegget. LC50 er konsentrasjonen der 50 % av dyrene dør.

Modellering av utslipp av hydrogenperoksid fra anlegg viser at konsentrasjonen fortynnes raskt etter utslipp (Refseth mfl. 2016, 2019), avhengig av lokale vær- og strømforhold. Hydrogenperoksid fortynnes i overflatevannet når vannsøylen er lagdelt og under rolige vær og strømforhold, men kan synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanlig i vinterhalvåret (Refseth mfl. 2016, 2019). Blandingen synker i løpet av få minutter etter frigjøring. Konsentrasjoner opp til 300 mg/l kan forekomme opptil 1 km fra anleggene, mens konsentrasjoner opp til 10 mg/l kan forekomme opptil 5 km unna utslippspunkt. Utslipp av hydrogenperoksid fra brønnbåt gir langt lavere konsentrasjoner i vannmassene enn utslipp fra merd (Refseth mfl. 2019).

 

 

Tabell 2.1: Midler mot lakselus (kg aktiv substans) og hydrogenperoksid (100 %) (tonn) i norske kystområder per år, 2008-2019 (fra https://www.fhi.no/hn/legemiddelbruk/fisk/2019-bruk-av-legemidler-i-fiskeoppdrett/). Azametifos, cypermetrin, deltametrin og hydrogenperoksid er bademidler, mens diflubenzuron, teflubenzuron og emamektin benzoat er fôrbaserte avlusingsmidler.

	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019
Azametifos	66	1884	3346	2437	4059	3037	4630	3904	1269	204	160	154
Cypermetrin	32	88	107	48	232	211	162	85	48	8	-	-
Deltametrin	39	62	61	54	121	136	158	115	43	14	10	10
Diflubenzuron	-	1413	1839	704	1611	3264	5016	5896	4824	1803	622	1296
Emamektin benzoat	81	41	22	105	36	51	172	259	232	128	87	114
Teflubenzuron	-	2028	1080	26	751	1704	2 674	2509	4 209	293	144	183
Hydrogen-peroksid	-	308	3071	3144	2538	8262	31577	43246	26597	9277	6735	4523

2.2 - Krill

Krill (orden Euphausiacea) er en viktig komponent i økosystemene i norske fjorder og danner ofte tette stimer i de dypere områdene av fjordene. Den dominerende krillarten i vestlandske fjorder er storkrill, Meganyctiphanes norvegica (Giske mfl. 1990) (Figur 2.2). I de nordnorske fjordene er det artene Thysanoessa inermis og Thysanoessa raschii som dominerer (Falk-Petersen & Hopkins 1981). Havforskningsinstituttet har ingen regulær overvåking av krillbestandene i fjordøkosystemene. Imidlertid er det gjort flere enkeltstudier av krill i norske fjorder som gir informasjon om mengder, adferd og artssammensetting (Wiborg 1966, 1968, 1971, Matthews 1973, Fevolden 1974, Jørgensen & Matthews 1975, Falk-Petersen & Hopkins 1981, Knutsen 1985, Kaartvedt mfl. 1988, Kaartvedt & Svendsen 1990, Giske mfl. 1990, Skjoldal mfl. 2013).M. norvegica blir kjønnsmoden som to-åringer og kan leve i tre eller fire år (Melle mfl. 2004). Småkrillen T. raschii og T. inermis blir generelt ett år gammel i sørlige områder (Jørgensen & Matthews 1975), og kun én generasjon gyter per år. Et fåtall individer kan imidlertid bli opp til to år gamle (Wiborg 1966, 1971). I nordnorske fjorder blir disse artene eldre enn lenger sør (to år) og de kan gyte som to-åringer (Falk-Pedersen & Hopkins 1981). Lave temperaturer og redusert mattilgang kan senke utviklingshastigheten til T. inermis, og ved slike betingelser kan arten bli opptil tre år gammel (Melle mfl. 2004).

Krillen gyter nær overflaten om våren og tidlig sommer under våroppblomstringen, fra mars til juli. M. norvegica gyter vanligvis i mai-juni i fjorder og på kysten (Hjort & Ruud 1929). Larver av M. norvegica blir ikke funnet i nordnorske fjorder, noe som tyder på at arten ikke reproduserer i nordlige farvann (Dalpadado & Skjoldal 1991). I Barentshavet blir larver av M. norvegica kun funnet i atlantiske vannmasser i den sørlige delen, hvilket tyder på at det ennå er en temperaturbegrensning mht. reproduksjon av arten i nord (Rasmussen 2018). Under gyting kan M. norvegica sverme i store tettheter, såkalte åteknuter, nær overflaten (Hjort & Ruud 1929, Ruud & Beyer 1959). Overflatesvermer på over 150 kg/m³ er observert (Nicol 1986). T. inermis gyter litt tidligere enn M. norvegica, i april-mai. Tidvis kan imidlertid store mengder krillegg og larver både av M. norvegica og T. inermis observeres i shelfområdene langs vestkysten av Norge så tidlig som i april (Melle mfl. 1993). Eggene klekkes etter 5-6 dager og gir en eggformet nauplius-larve, som etter hvert gjennomgår en rekke skallskifter. De fleste artene av krill i norske farvann synes å kreve ett år for full utvikling til voksen. For den voksne krillen skjer den videre veksten gjennom skallskifter fra vår til høst. I vinterhalvåret kan veksten være meget lav, til og med negativ (Boysen & Buchholz 1984, Dalpadado & Skjoldal 1996).

Alle artene foretar vertikalvandring gjennom døgnet: bevegelse mot overflaten om kvelden, litt mer spredning i de øvre vannlag om natten, og tilbake til dypet fra overflaten tidlig om morgenen. Hjort & Ruud (1929) påpekte den viktige rollen som M. norvegica spiller i området ved kontinentalskråningen. De beskriver M. norvegica som beboere av bunnen, og at det bare er under svermesesongen at de store massene av krill kommer opp fra bunnlagene til overflaten for å gyte. Over kontinentalsokkelen er de yngste individene vanligvis funnet i de øvre 400 m, mens eldre individer står dypere. Spesielt de yngre stadiene blir observert nær overflaten om natten, pga. vertikalvandring.

M. norvegica regnes for å være altetende, og dietten kan veksle mellom planteplankton og dyreplankton avhengig av tilgang. Selv om aktiviteten og fødeinntaket er størst i perioder med høy tetthet av planteplankton, fortsetter fødeinntaket på dyreplankton utover vinteren. I tillegg antyder flere studier at arten kan supplere dietten med dødt organisk materiale (detritus) (Mauchline & Fisher 1969, med referanser). Betydningen av detritus i dietten er usikker, og man vet ikke om inntaket skjer i vannsøylen eller ved bunnen. Imidlertid er det gjort observasjoner av M. norvegica nær bunnen i kystområder, og mageanalyser har vist at detritus kan utgjøre en vesentlig del av dietten i perioder (Schmidt 2010, med referanser). Selv om omfanget ikke er kvantifisert, tyder dette på at arten kan livnære seg av organiske partikler fra vannsøylen eller bunnen, og inntaket kan forventes å være størst i vinterhalvåret når annen fødetilgang er lav.

Stranding av krill i norske kystområder er rapportert helt siden tidlig 1900-tall fra Trondheimsfjorden (Nordgaard 1903), Oslofjorden (McDonald 1927) og flere vestlandske fjorder (Wiborg 1966). Stranding var et velkjent fenomen blant fiskere (McDonald 1927), og det ble sagt at bønder brukte strandet krill som gjødsel (Nordgaard 1903). Strandingene forekom som oftest sen høst eller vinter (McDonald 1927, Wiborg 1966). Stranding av ulike krillarter er også rapportert fra andre områder av verden, f.eks. Middelhavet (Nyctiphanes couchii, Vitale mfl. 2013), Tasmania (Nyctiphanes australis, O’Brien mfl. 1986), Japan (Pseudeuphausia latifrons, Hanamura mfl. 2003), Mexico (Nematoscelis difficilis, López-Cortés mfl. 2006), vestkysten av USA (Brinton 1962, Pearcy & Hosie 1985), Irland og Isle of Man (Meganyctiphanes norvegica, Aitken 1960, Cox 1975). En rekke ulike teorier er fremlagt for å forklare dette fenomenet, og felles for dem er at man ikke tror at strandingene er forårsaket av menneskelig aktivitet:

• Spesielle strømforhold eller oppstrømming transporterer krillen inn mot land (Aitken 1960, Cox 1975)

• Predatorer (rovdyr) jager krillen mot land (McDonald 1927)

• Oksygenmangel i dypere lag presser krillen til overflaten, og den transporteres mot land av havstrømmer (López-Cortés mfl. 2006)

• Spesielle lysforhold forstyrrer krillens adferd og svømmeretning (lyskastere fra land, lav vintersol, kraftig måneskinn) (Wiborg 1966, O’Brien mfl. 1986)

• Krillen samles i tette svermer i overflaten ved gyting og transporteres mot land av havstrømmer (Smith & Adams 1988)

• Krillen svermer til overflaten for å spise og transporteres mot land av havstrømmer (Komaki 1967)

• I Antarktis ble massedød og stranding av krill forklart ved at de hadde spist sedimenter og småstein fra smelteis (Fuentes mfl. 2016).

Laboratorieforsøk viser at krill er svært sensitiv overfor hydrogenperoksid (Escobar-Lux & Samuelsen 2020). Laboratorieforsøkene viste at krill har en LC50 verdi på 32,5 mg/l etter 1 times eksponering. LC50 er konsentrasjonen der 50 % av dyrene dør. 32,5 mg/l er ikke lavere enn for flere andre arter, men studiet viste at etter påfølgende opphold i rent vann i 24 og 48 timer (recovery time) var LC50 redusert til hhv. 4,9 og 0,9 mg/l, dvs. krillen fortsatte å dø i opptil to døgn etter eksponeringen på 1 time. Til sammenligning er LC50 for andre arter i kategorien sensitive 2,6-10 mg/l for Acartia hudsonica og 30,6 mg/l for Calanus-arter (f.eks. raudåte). I andre enden av skalaen har vi f.eks. strandreker og pungreker med LC50 verdier høyere enn 1700 mg/l. Vi kjenner ikke til andre studier på krill og kjemiske avlusingsmidler.

 

 

2.3 - Raudåte

Hoppekrepsen raudåte (Calanus finmarchicus) regnes som en nøkkelart i nordatlantiske økosystemer og har sitt kjerneområde i Norskehavet (Broms mfl. 2009, Melle mfl. 2014). Hoppekreps (Copepoda) utgjør en stor andel av dyreplanktonet i norske havområder. De yngre stadiene til raudåta beites på av fiskeyngel, mens den voksne raudåta er viktig mat for pelagisk fisk som sild. Stranding av raudåte er et fenomen som i likhet med stranding av krill, er observert tidligere. Lokale overvintringspopulasjoner forekommer i flere av våre fjorder (Espinasse mfl. 2016), men fjordpopulasjonene er sannsynligvis avhengig av en årlig tilførsel fra havområdene utenfor. Arten overvintrer i dypere lag gjennom vinteren, men vandrer opp til overflaten i februar/mars for å gyte. I denne perioden kan strømforhold føre til at raudåta ansamles i tette, flekkvise konsentrasjoner i overflaten og danner store «raudåtefelt». Slike røde felt er rapportert helt siden 1920-tallet fra åpent hav (Ambler 2002) og kan ha en utstrekning på opptil 2500 km² (Wishner mfl. 1988). I enkelte tilfeller kan strøm og tidevann transportere ansamlingene inn mot kysten og opp på strendene som da blir farget røde.

Laboratorieforsøk har vist at raudåte er svært sensitiv overfor hydrogenperoksid og det oppstår opptil 100 % dødelighet ved korttidseksponering for lave konsentrasjoner (10 % av behandlingskonsentrasjon) (Escobar-Lux mfl. 2019). Det er derfor sannsynlig at raudåte dør innenfor et begrenset område rundt anlegg som avluser med hydrogenperoksid. Ikke-dødelige effekter som nedsatt oksygenopptak og svekket fluktrespons viser seg ved enda lavere konsentrasjoner av hydrogenperoksid (0,5 % og 1 % av behandlingskonsentrasjon).

---

2.4 - Hvalåte

Hvalåte (Clione limacina) lever fritt i vannmassene som plankton og er utbredt i hele Nord-Atlanteren og langs hele norskekysten. Arten er knyttet til kaldere vannmasser og er mest vanlig langs kysten om vinteren og tidlig vår. Som hos annet plankton styres utbredelsen av vannmassenes bevegelser, og i perioder kan store mengder hvalåte transporteres inn mot kysten med havstrømmer. Hvalåte hører til gruppen «skalløse vingesnegler» (Gymnosomata). Arten har et tynt skall på larvestadiet, men dette forsvinner ved metamorfosen til voksent stadium. Vha. utvekster ved foten («vinger») kan hvalåta bevege seg opp og ned i vannsøylen og følger byttedyrenes døgnvandring. Hvalåte er rovdyr som lever av andre skallbærende vingesnegl (Thecosomata), f.eks. kruttåte (Limacina retroversa) og flueåte (Limacina helicina). Arten er en viktig komponent i næringskjeden, både som rovdyr på plankton og som mat for fugl og fisk.

2.5 - Stranding av andre krepsdyrarter (og andre dyregrupper)

Det er rapportert om stranding av amfipoder (Themisto libellula) på Svalbard, som døde pga. lav saltholdighet i overflatevannet (Eiane & Daase 2002). Stranding av amfipoder er også rapportert fra Japan, i sammenheng med stranding av krill (Hanamura mfl. 2003). Strandinger av svømmekrabbe (Charybdis smithii) og mantisreker (stomatopoder) (Natosquilla investigatoris) har blitt observert flere steder i det Indiske hav og så langt tilbake som 1944 (mantisreker). Romanov mfl. (2015) forklarte de strandede krabbene med ekstreme forhold som algeoppblomstring, høye temperaturer og/eller anoksiske tilstander (lite oksygen), mens strandingen av rekene sannsynligvis var post-reproduktiv død. Stranding av hummer og andre krepsdyr er observert utenfor kysten av Canada, New Zealand, USA og Storbritannia (Tabell 10.1 i Vedlegg 1). Fenomenet er observert på høsten, oftest etter en storm. Strandinger av hummer i Sør-Afrika var som følge av lavt oksygeninnhold i vannet (Cockroft mfl. 2002) og i Israel etter en storm (Spanier mfl. 2017). Strandinger av pelagiske krabber på strender i Baja California i Mexico er et årlig fenomen og skjer sannsynligvis pga. bølgeaktivitet i kombinasjon med at høyvannet trekker seg tilbake (Aurioles-Gamboa mfl. 1994).

2.6 - Dypvannsreke

Dypvannsreken (Pandalus borealis) er en kaldtvannsart som er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Nordøst-Atlanteren finnes den fra Skagerrak og nordover langs hele norskekysten til nord for Svalbard. I 2017 startet Havforskningsinstituttet overvåkning av dypvannsreke i utvalgte fjorder og kystområder som del av instituttets årlige kysttokt i oktober-november fra Stad til Varanger. Dypvannsreken trives best på dypt vann, vanligvis dypere enn 70 m. Arten har en klar preferanse for bløtbunn med bløt leire, slam eller sand/silt, men kan også forekomme på mer steinete bunn (Shumway mfl. 1985, Zimmermann mfl. 2019). Basert på intervjuer med lokale fiskere har Fiskeridirektoratet kartlagt rekefeltene langs norskekysten som utgjør en mosaikk av små og store bløtbunnsområder (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com/). Dette er kommersielle felt der bunntråling er mulig, men dypvannsreken finnes sannsynligvis også til dels utenfor disse kartlagte feltene (Zimmermann mfl. 2019). Birger Rasmussen skrev om norske kystreker i Proceedings of Symposium on Crustacea (nøyaktig referanse er ikke kjent) at hunnrekene trekker fra bløtbunn inn på nærliggende steinbunn i forbindelse med skallskifte, både ved gyting (høsten) og eggklekking (våren). Om natten stiger reken opp i vannsøylen for å beite på dyreplankton. Selv er den et viktig byttedyr for mange arter av bunnfisk, særlig torsk.

Dypvannsreken er tvekjønnet. Den starter livet som hann og skifter kjønn til hunn etter å ha gytt som hann i én til to sesonger. Alder ved kjønnsskifte er temperaturavhengig og øker jo lenger nord reken lever. Rekene parer seg og gyter om høsten, og de befruktede eggene som er festet til svømmeføttene, bæres av hunnrekene frem til klekking om våren. I Skagerrak gyter rekene i oktober/november, og eggene klekker i mars-april. Jo lenger nord rekene lever, jo tidligere skjer gytingen, og jo senere på våren klekker rognen. De nyklekte larvene flyter fritt i vannet i 2–3 måneder før de bunnslår. I Norskerenna og Skagerrak lever reken i tre til fem år, mens den kan bli opptil 10 år gammel nord i Barentshavet.

Flere laboratoriestudier har undersøkt effekten av forskjellige kjemiske avlusingsmidler på ulike livsstadier av dypvannsreke (larver og voksne hunnreker). Bademiddelet deltametrin er svært giftig for nyklekte rekelarver, og to times eksponering med en konsentrasjon på en tusendedel av behandlingsdose for laks medførte høy dødelighet og ingen larver som fullførte utviklingen til stadium 2 (Bechmann mfl. 2020). Azametifos hadde ikke samme negative effekter, men førte til lavere svømmeaktivitet. Deltametrin er også svært giftig for voksne reker; to timers eksponering ved konsentrasjon tilsvarende en 330 ganger fortynnet behandlingsdose medførte nær 100 % dødelighet innen et par dager (Frantzen mfl. 2020). Bademiddelet hydrogenperoksid medførte høyere dødelighet samt ikke-dødelige effekter som gjelleskader og nedsatt spiseevne hos voksne hunnreker ved konsentrasjoner på en hundredel og en tusendedel av behandlingsdose (Bechmann mfl. 2019). Frantzen mfl. (2020) fant at rognreker eksponert for bademidler ikke hadde økt forekomst av mistet rogn. Rekelarver som ble gitt fôr tilsatt diflubenzuron i to uker, hadde en høy dødelighet (Bechmann mfl. 2018). Dødeligheten var enda høyere når larvene i tillegg ble holdt i varmere og surere vann (ocean acidification and warming conditions) (9,5 °C and pH 7,6).

3.1 - Funn av død krill og informasjon om nærliggende oppdrettsanlegg og brønnbåtaktivtet

Siden 2014 har Havforskningsinstituttet ført oversikt over alle tilfeller av strandet krill som har blitt rapportert til instituttet fra privatpersoner, kollegaer, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Fylkesmannen, kommuner, Mattilsynet, Fiskarlaget, Politiets sjøtjeneste, IRIS (nå NORCE), naturvernorganisasjoner og media. Et par tilfeller har vi også kommet over i media, inkludert et tilfelle i 2013. Det finnes ingen oversikt over eventuelle innrapporterte hendelser til instituttet før 2014.

For krilltilfellene fra årene 2014-2018 ble det kartlagt eventuell kjemisk avlusing på oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet i tiden før funnet av krill, samt eventuell brønnbåtaktivitet i området i samme tidsrom. Disse tilfellene ble gjennomgått først. Da krilltilfellene fra 2013, 2019 og 2020 (samt nye enkelttilfeller fra 2014-2018) ble gjennomgått, ble det bestemt å begrense de detaljerte undersøkelsene til anlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet da driftssimuleringer viser at bademidler fortynnes raskt i tid og rom etter et utslipp (Parsons mfl. 2020, Refseth mfl. 2019). I vurderingen av en eventuell sammenheng mellom kjemisk avlusing og død krill (se under) har vi bare sett på avlusing ved anlegg opptil 10 km unna, da modellering av utslipp av deltametrin viste at LC50 konsentrasjoner (for hummerlarver) i gjennomsnitt (± standardavviket) kunne detekteres opptil 10,6 (± 5,6) km fra utslippspunktet. Påvirkningsområdet av et utslipp av bademidler avhenger imidlertid av strøm- og vindforhold, og i noen tilfeller kan rester av behandlingsvannet (deltametrin) drive opptil 20 km før konsentrasjonen faller under LC50 (Parsons mfl. 2020).

Alle kart i rapporten som viser geografisk plassering av oppdrettsanlegg er hentet fra Fiskeridirektoratets karttjeneste (https://open-data-fiskeridirektoratet-fiskeridir.hub.arcgis.com). Årlig statistikk på lusetall og avlusingsmetoder (kjemisk, rensefisk, mekanisk) per oppdrettsanlegg per uke er hentet fra BarentsWatch (https://www.barentswatch.no/fiskehelse/). Avlusing og lusetall er rapportert per anlegg for uken før krillfunnet, samt samme uke som krillfunnet. Ved kjemisk avlusing oppgir BarentsWatch som regel hvilket middel som er brukt (av og til oppgis «annet virkemiddel»). Termisk avlusing grupperes (feilaktig) sammen med mekanisk avlusing. Fiskeridirektoratets karttjeneste oppgir oppstartsår for anlegg. BarentsWatch oppgir om anlegg er i produksjon eller er brakklagt. Fiskeridirektoratet hjalp oss med kvalitetssikring av informasjon om brakklegging for årene 2014-2017. Mattilsynet bidro med reseptdata for kjemiske avlusingsmidler (VetReg) for årene 2014-2020 (til og med september 2020). VetReg viser utleveringer av legemidler per anlegg med utleveringsdato. Om forholdene endrer seg, enten pga. værforhold eller anlegget ikke trenger å gjennomføre kjemisk avlusing likevel, kan behandling utsettes eller ikke bli gjennomført (opplysninger fra Mattilsynet). En studie av antibakterielle midler der data i VetReg ble benyttet (Lillehaug mfl. 2018), viste at data i VetReg samsvarte svært godt med tilsvarende data fra en annen datakilde, noe som indikerer pålitelige data av god kvalitet f.o.m. 2014.

En del av anleggene avluser vha. brønnbåt. BarentsWatch oppgir ikke om en avlusing har skjedd i merdene eller i brønnbåt. Etter avlusing i merdene vil avlusingsvannet slippes ut under anlegget. Ved avlusing i brønnbåt har vi ikke informasjon om hvor avlusingsvannet slippes ut, men Forskrift om transport av akvakulturdyr (§ 22a, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-17-820) sier at det ikke kan tømmes til sjø nærmere enn 500 meter fra rekefelt eller gytefelt (som vist i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy). Informasjon i BarentsWatch om avlusing ved et anlegg behøver dermed ikke nødvendigvis bety at avlusingsvann er sluppet ut ved anlegget.

AIS-sporing av brønnbåter og dato for anløp ved anlegg er tilgjengelig i BarentsWatch. Settefiskanlegg og slaktemerder er oppgitt. Vi antok derfor at en brønnbåt som anløp et oppdrettsanlegg rett etter anløp ved et settefiskanlegg, kom med settefisk til anlegget, mens en brønnbåt som anløp en slaktemerd rett etter anløp ved et anlegg, hadde med fisk som skulle slaktes. Brønnbåter er ikke pålagt å opplyse om hvor avlusingsvann slippes ut. Ifølge Forskrift om transport av akvakulturdyr (§ 22a) skal vannet tømmes ut mens fartøyet er i fart når tømming av badebehandlingsvann skjer andre steder enn ved akvakulturanlegget. Vi antok derfor at brønnbåter som går i sakte fart ned mot 0 knop (AIS-sporing), slipper ut avlusingsvann.

3.1.1 - Vurdering av tilfellene

En eventuell sammenheng mellom funn av død krill (eller andre krepsdyr) og kjemisk avlusing på nærliggende anlegg ble vurdert ut ifra følgende spørsmål:

• Var avstanden til nærmeste lakseoppdrettsanlegg i sjø mindre enn eller akkurat 10 km?

• Ble det gjennomført kjemisk avlusing på anlegg nærmere enn 10 km i samme uke som krillen ble funnet? Om krillen ble funnet tidlig i uke X, ble eventuell avlusing i uken før krillen ble funnet, også sjekket.

Svar på disse spørsmålene ga følgende kriterier, som ble brukt til å vurdere sannsynligheten for en eventuell sammenheng mellom krilldød og kjemisk avlusing for hvert enkelt tilfelle:

• Nærmeste anlegg lenger vekk enn 10 km (ikke sannsynlig)

• Nærmeste anlegg nærmere enn 10 km, men ingen avlusing innen samme uke eller uken før krillfunn (lite sannsynlig (vi har ikke full oversikt over all avlusing som gjennomføres))

• Nærmeste anlegg nærmere enn 10 km og avlusing med bademidler i samme uke eller uken før krillfunn, men driftssimulering viser at plumen ikke berørte funnstedet (kan ikke utelukkes (krillflaket kan ha drevet i en annen retning enn plumen))

• Nærmeste anlegg nærmere enn 10 km, avlusing med bademidler i samme uke eller uken før krillfunn og driftssimulering viser at plumen berørte funnstedet (sannsynlig)

3.2 - Undersøkelser av prøver av strandet krill

I 2017 og 2018 fikk Havforskningsinstituttet tilsendt til sammen 14 prøver av død, strandet krill. Ti av prøvene ble undersøkt, hvorav to var ødelagt (Tabell 3.1). De fire siste innsendte prøvene ble ikke undersøkt pga. mangel på tid.

Prøvene av strandet, død krill ble ikke undersøkt for rester av avlusingsmidler. Pga. de store mengdene død krill som har blitt funnet, antar vi at om dette skyldtes kjemisk avlusing, så må det ha skyldtes bademidler, og ikke fôrmidler. Fôrmidler tilføres miljøet over et mye lengre tidsrom enn utslipp av bademidler, noe som gjør at det er lite sannsynlig at de forårsaker massedød innenfor et kort tidsrom. Videre virker det usannsynlig at skallskiftet foregår så synkront at millioner av krill dør samtidig pga. avlusing med flubenzuroner (fôrmidler). De nåværende analysemetodene for bademidler som azametifos, deltametrin og cypermetrin ser ikke ut til å kunne detektere svært lave, men likevel dødelige nivåer i krepsdyr, som ble demonstrert ved at Eurofins i 2015 ikke fant rester av deltametrin eller azametifos i reker som døde av disse avlusingsmidlene i laboratoriet (avsnitt 6.1.2, Vedlegg 2). Krillprøvene ble derfor heller ikke undersøkt for innhold av bademidler.

Under analysene i 2015 var LOQ (Limit of Quantitation) 10 ng/g for begge stoffene. På forespørsel i 2020 informerte Eurofins om at for deltametrin ligger den laveste LOQ fortsatt på 10 µg/kg, mens for azametifos er den nå 5 µg/kg. Tilbakemeldinger fra andre kommersielle laboratorier er at de heller ikke har lavere LOQ.

Tabell 3.1: Innsendte krillprøver til Havforskningsinstituttet, funntidspunkt (år og måned) og funnsted, samt kvaliteten på prøvene. De to ødelagte prøvene ble ikke opparbeidet, mens deler av prøvene fra Ølen og Lauvvik fergekai ble opparbeidet.

År	Måned	Sted	Fylke	Kvalitet
2017	okt	Lutro i Lofthus, Sørfjorden (Hardangerfjorden)	Hordaland	ok
2018	apr	Grasholmen i Tjeldsundet, Vågsfjorden	Troms	ok
2018	aug	Høle, Høgsfjorden	Rogaland	ok
2018	aug	Ilsvåg, Sandeidfjorden	Rogaland	ok
2018	aug	Ølen, Ølsfjorden	Rogaland	mye ødelagt
2018	aug	Vargavågen, Kuvågen, Lekvenvågen i Osøyro, Bjørnafjorden	Hordaland	ødelagt
2018	sep	Viggja, der Orkdalsfjorden og Gaulosen møtes	Trøndelag	ødelagt
2018	okt	Lauvvik fergekai, Høgsfjorden	Rogaland	95 % ødelagt
2018	okt	Breivik, Høgsfjorden	Rogaland	ok
2018	okt	innerst i Haraldseidvågen, Ålfjorden	Rogaland	ok

Krillen i de innsendte prøvene ble lengdemålt (totallengde i mm), og art og kjønn (juvenil, hunn eller hann) ble registrert. Modningsgraden ble bestemt, der 0 = umoden/juvenil, og modningsskalaen er 1-4 både for hunner og hanner. Med juvenile menes unge krill (som vanligvis er mindre enn 15 mm totallengde). Med umodne krill menes voksne krill uten ytre seksuelle kjennetegn/kjønnsstrukturer, enten fordi de ikke er utviklet pga. ugunstige miljøbetingelser eller fordi krillen allerede har gytt og de ytre kjennetegnene deretter har degenerert. I denne rapporten klassifiseres både juvenile og umodne voksne som stadium 0. I de analyserte prøvene ble det ikke funnet stadium 4, hverken av hanner eller hunner. Følgende skala brukes for modningsstadier for hhv. hanner og hunner, der «petasma» og «thelycum» er ytre kjønnsstrukturer:

Hanner:

(1) Petasma veldig liten, vingeformet. Sub-adult.

(2) Petasma i utvikling. Modning.

(3) Petasma fullstendig utviklet. Moden.

(4) Petasma fullstendig utviklet med spermatophorer. Fullt moden.

Hunner:

(1)Thelycum lite utviklet, fargeløst. Begynnende modning

(2) Thelycum noe utviklet, strukturer vises. Noe farget.

(3) Thelycum sees lett, fastere struktur og rødbrun i farge.

(4) Thelycum helt utviklet med spermatophorer festet. Helt utviklet og klar for gyting.

Lipidet, som framstår som fettperler, gir informasjon om energiinnholdet i krillen. Lipidinnholdet ble bestemt ved visuelt å vurdere fettansamlinger under skallet (skala 0-5 som beskriver fyllingsgrad av lipider i ryggskjoldet, der 0 = ingen lipider og 5 = lipider under store deler av ryggskjoldet og første bakkroppsegment).

Oksygenbobler i hemolymfen er hovedårsaken til at lakselus slipper taket i verten under behandling med hydrogenperoksid (Aaen mfl. 2014). (Hemolymfen i krepsdyr tilsvarer blodet i vertebrater). Krillen i de innsendte prøvene ble derfor undersøkt for gassbobler under skallet («tilstede» eller «ikke tilstede»).

3.3 - Driftssimuleringer

I prinsippet er det mulig å gjøre simuleringer av kjemikalieutslipp fra oppdrettsanlegg og se om drivbanen for utslippet sammenfaller med tid og sted for observerte tilfeller av døde krepsdyr. I praksis er det likevel vanskelig å bruke en slik simulering til å understøtte/avvise at krepsdyrdøden skyldtes utslipp. Dette er pga. de store usikkerhetene som gjør seg gjeldende. For det første har vi ingen observasjoner/målinger av de oseanografiske forholdene på stedet. En må dermed bruke modellert strøm, som ikke alltid stemmer overens med faktisk strøm. For tilfeller som ligger før 01.04.2017, er modelloppløsningen på 800 m og for nyere tilfeller er oppløsningen 160 m. Oppløsningen påvirker modellens nøyaktighet, særlig i trange fjorder og sund. For det andre kjenner vi ikke tidspunktet for kjemikalieutslipp, bare ukenummer. Strømmen varierer mye i løpet av en uke, pga. tidevann og ulike værforhold. For det tredje vil f.eks. et flak av død krill kunne drive i en annen retning enn selve utslippet, siden død krill flyter i overflaten og driver med vind og bølger, mens utslippet følger havstrømmer under overflaten. Det er dermed ikke nok å se isolert på utslippets drivbane. Vi har ikke samlet inn værdata for de forskjellige tilfellene da vindretningen vil variere mye gjennom en uke. For det fjerde er det usikkerhet knyttet til hvordan utslippsvannet fordeler seg i vannet like etter at presenningen slippes. Dette bestemmes av tettheten til utslippsvannet og lokal turbulens i området (f.eks. forårsaket av selve laksemerdene).

Vi utførte simuleringer av noen utvalgte kjemikalieutslipp der vi kjenner til at det ble gjennomført avlusing på oppdrettsanlegg i nærheten av observerte strandinger av krill og i samme tidsrom (Tabell 3.2). Simuleringene er utført på følgende måte: For hvert utslippspunkt har vi simulert et utslipp tilsvarende volumet av en stor sirkelmerd (25.000 m³), og registrert hvilke områder som blir berørt i løpet av 48 timer. Et område er «berørt» dersom kjemikaliekonsentrasjonen er minst 1 % eller 0,1 % av behandlingsdosen når utslippsvannet passerer området. Vi presenterer altså resultater for både 1 % og 0,1 % fortynning av behandlingsdosen siden vi ikke kjenner følsomheten til krill overfor bademidlene azametifos, deltametrin og cypermetrin. Siden utslippstidspunktet er ukjent, er også strømforholdene ved utslipp ukjent. Vi har derfor gjort 28 individuelle simuleringer fordelt over en uke (sju dager før krillfunnet inkludert den dagen krillen ble funnet) og lagt resultatene oppå hverandre, slik at man får et bilde av strømsituasjonen i det aktuelle tidsrommet. Dette gir et bilde av hvor det er sannsynlig at utslippet driver.

Tabell 3.2: Driftssimuleringer av kjemikalieutslipp som sammenfaller med funn av strandet krill, med sted, posisjon og dato for krillfunn, anlegg (navn og nummer) som det er gjort et simulert utslipp fra, og datointervall for simuleringene. Totalt 28 simuleringer er gjort for hvert utslippspunkt, med seks timer mellom hver simulering. Første simulering er kl. 00:08 sju dager før krillfunnet, og siste simulering er kl. 02:00 på funndagen.

Sted	Posisjon	Dato	Anlegg	Datointervall
Ulvøya	63° 41.02’ 9° 04.10’	14.-15.09.2013	Osholmen (13888)	07.-14.09.
Ålfjorden	59° 35.45' 5° 31.30'	30.-31.08.2014	Stualand (26235)	25.08.-01.09.
			Raunevågen 13867()	25.08.-01.09.
			Svollandsneset (22955)	25.08.-01.09.
			Ihlholmen (27095)	25.08.-01.09.
Strøksnes	67° 31.95' 15° 27.98'	09.09.2014	Kines (13297)	02.-09.09.
Narvik	68° 25.38' 17° 22.04'	27.09.2015	Tortenneset (31297)	20.-27.9.
			Tjukkeneset (31077)	20.-27.9.
Vikavågen	63° 25.98' 9° 13.34'	09.10.2015	Kistvika (13573)	2.-9.10.
			Stokkvika (19015)	2.-9.10.
			Hausan (30257)	2.-9.10.
			Badstuvika (13572)	2.-9.10.
Hellesylt	62° 5.23' 6° 52.23'	14.03.2016	Overåneset V (20315)	7.-14.03.
Osøyro	60° 09.97' 5° 27.58'	16.-17.08.2018	Kvernavika (24975)	9.-16.08.
Kvænangen	69° 57.38' 21° 51.82'	22.10.2018	Kviteberg (35997)	15.-22.10.
Kvænangen	69° 55.41' 21° 36.32'	29.10.2018	Hjellberget (10808)	22.-29.10.
Uskedalen	59° 56.69' 5° 52.93'	18.02.2019	Skorpo Nv (12108)	11.-18.02.

---

3.4 - Trålhal med døde eller bløte dypvannsreker

Antall innrapporterte tilfeller av død eller bløt reke er langt lavere enn antallet innrapporterte tilfeller av  strandet krill. Det første tilfellet ble rapportert til Havforskningsinstituttet i 2012. Også for disse tilfellene ble det kartlagt om kjemisk avlusing hadde funnet sted på nærliggende oppdrettsanlegg i tiden før funnet av død eller skadet reke. Noe forenklet informasjon ble innhentet: avstand fra anlegg til posisjon for trålhal der dette var kjent, samt eventuelt kjemisk avlusingsmiddel og uke(r) for avlusing.

Havforskningsinstituttet har også mottatt noen rapporter om massedød og stranding av raudåte og (muligens) hvalåte. Tilsvarende informasjon om nærliggende anlegg som for dypvannsreke ble samlet inn også for disse tilfellene.

3.5 - Undersøkelser av prøver av dypvannsreke

Fire prøver av dypvannsreke ble sendt til Havforskningsinstituttet for undersøkelser (Tabell 3.3). Tre av fire prøver ble lengdemålt og stadiebestemt, unntaket var prøven fra 2015. Tre av fire prøver ble analysert for innhold av kjemiske avlusingsmidler, unntaket var prøven fra 2012.

Tabell 3.3: Innsendte rekeprøver til Havforskningsinstituttet, funntidspunkt (år og måned) og funnsted, samt årsaken til at prøver ble sendt til instituttet.

År	Måned	Sted	Fylke	Årsak
2012	nov	Hortafjorden	Nordland	Hunnrekene hadde mistet rognen
2015	sep	Igerøya ved Vega	Nordland	Døde reker i trålen
2018	sep	Lyngen	Troms	Bløte reker på uvanlig tid av året
2018	okt	Altafjorden	Finnmark	Bløte reker på uvanlig tid av året

Dypvannsreke lengdemåles (i mm) ved å måle ryggskjoldet (carapaks) fra bakre kant av øyehulen til bakre ende av ryggskjoldet. Reken deles inn i åtte stadier:

(2) Hann

(3) Intersex: reke som skifter kjønn fra hann til hunn

(4) Hunn, førstegangsgyter med hoderogn

(5) Hunn med utrogn

(6) Hunn med rogn som nettopp er klekket

(7) Hunn, andregangsgyter uten rogn

(8) Hunn, andregangsgyter med hoderogn

(9) Hunn, førstegangsgyter uten rogn

Hunner med nylig klekket rogn kjennes igjen på hår (setae) på svømmeføttene (som rognen har vært festet til). Hunnreken kan ikke skifte skall så lenge den bærer utrogn, men straks etter at eggene har klekket, vil den skifte skall. Ved skallskifte forsvinner setaene.

3.5.1 - Bløte reker

Høsten 2018 ble det rapportert om tilfeller av bløte og skadete reker i rekefangster fra Lyngen og Altafjorden. Informasjon om disse tilfellene kommer fra rekefisker på reketråleren «Vika Marine» og daglig leder i Karl’s Fisk & Skalldyr i Tromsø.

Havforskningsinstituttet ble med tråleren «Vika Marine» på rekefiske i Lyngen 6. september 2018 (uke 36) for å ta prøver av fangsten. Trålhalet ble tatt sør av Årøya (startposisjon: 69°35,37’ N 20°21,37’ Ø, stopposisjon: 69°38,20’ N 20°22,54’ Ø, dyp: 245-255 m). Tauetid var 2 timer, og farten var 1,4 knop. Tråltrekket ga en fangst på 17,5 kg reker. Det ble tatt tre typer rekeprøver ombord, av hhv. normale, bløte og usorterte reker. Siden fangsten var veldig liten, var det ikke så lett å sortere ut ønsket mengde «bløte» og «normale» reker, men det ble nesten 2 kg av hver. Alle prøvene ble tatt fra den usorterte fangsten, altså før solling og koking. Rekene ble fryst og sendt til Havforskningsinstituttet i Bergen for analysering. «Vika Marine» tok også rekeprøver (bløte og usorterte rå reker, samt kokte reker) fra en rekefangst fra Altafjorden, vest av Årøya (startposisjon: 70°06,80’ N 23°05,27’ Ø, vending: 70°11,42’ N 23°01,96’ Ø, stopposisjon: 70°06,92’ N 23°06,86’ Ø), fisket den 25. oktober 2018 (uke 43). Disse rekene ble også sendt til Havforskningsinstituttet i Bergen for analyse.

Det tynne og myke skallet på de bløte rekene indikerte at flubenzuroner kunne være en mulig årsak siden disse stoffene hemmer syntesen av kitin. Det ble derfor utført analyser av innhold av fôrbaserte avlusingsmidler i rekene, samt fettsyreanalyser for å se om rekene hadde spist laksefôr. Etter ankomst på laboratoriet ble rekene delt i tre grupper som alle inneholdt reker med både «normalt» og «bløtt skall» (rekeprøven fra Lyngen) eller bare «bløtt skall» (rekeprøven fra Altafjorden):

• én gruppe ble undersøkt visuelt samt lengdemålt og stadiebestemt
• én gruppe ble analysert for innhold av fettsyrer fra oppdrettsfôr (avsnitt 3.5.2)
• én gruppe ble analysert for innhold av fôrbaserte avlusingsmidler (avsnitt 3.5.3)

3.5.2 - Analyser av innhold av fettsyrer (lipider)

Pga. mye plantebaserte råstoffer i laksefôret, kan man finne ut om reker eller andre dyr har spist oppdrettsavfall (fôrrester og fiskeavføring) ved å analysere dem for innhold av forhøyede nivåer av fettsyrer som er karakteristiske for landplanter. Det er vist at sammensetningen av fettsyrer er annerledes i reker som har spist fôrrester sammenlignet med reker på upåvirket bunn (Olsen mfl. 2009, 2012).

Rekene ble lagret på -20 °C frem til analyse og tint i romtemperatur. Fettsyreanalyse ble gjort ved direkte metanolyse og gasskromatografi av fettsyre-metylestre (FAME) (Meier mfl. 2006). 50-80 mg (våtvekt) muskel fra hver reke ble lagt i glassrør og tilsatt metanolysereagens (2,5 M HCL i vannfri metanol). Prøvene ble deretter satt 2 timer i varmeskap (100 °C) for metanolyse. Etter avkjøling ble omtrent halvparten av metanolen dampet vekk med nitrogengass og det ble tilsatt 0,5 ml destillert vann. Prøvene ble så ekstrahert to ganger med 2 ml hexan og dette hexan-ekstraktet (med FAME) ble fortynnet med hexan til optimal konsentrasjon for gasskromatografi. 1 µl ble injisert «splitless» og kromatografert på en 25 m x 0,25 mm silikonkolonne med helium som mobilfase. Detektorsignalet ble digitalisert og overført til datasystemet Agilent Open Lab CP. De korrigerte arealene av toppene som representerer FAME i prøven, ble så benyttet til å beregne det prosentvise innholdet av fettsyrer.

3.5.3 - Analyser av innhold av fôrbaserte avlusingsmidler

Fôr og fiskeavføring som kan inneholde rester av fôrbaserte avlusingsmidler, synker ned og havner til slutt på bunnen. Når reker og andre dyr spiser av restene, kan de få i seg legemidler. Innholdet av disse stoffene kan detekteres i marine organismer, også ved lave restkonsentrasjoner.

Fra rekeprøvene fra Lyngen ble 30 normale reker og 30 reker med bløtt skall analysert for flubenzuroner (teflubenzuron, diflubenzuron, lufenuron og heksaflumeron) og emamektin benzoat. Fra prøven fra Altafjorden ble 30 reker med bløtt skall analysert for de samme stoffene. Heksaflumeron og lufenuron er to avlusingsmidler som ikke har markedsføringsgodkjennelse i Norge, men som er godkjent i EU. De rå rekene med skall ble homogenisert ved bruk av en polyton homogenisator.

For analyse av emamektin benzoat ble 1,5 gram homogenisert reke veid inn, og intern standard (emamektin-d3) tilsatt. Ekstraksjon ble utført med acetonitril, prøven ble satt på ultralydsbad før den ble sentrifugert og ekstraktet ble dampet inn. Prøven ble løst opp i metanol:vann (80:20) og filtrert gjennom et 0,45 µm mikrofilter. Prøven ble så analysert på et Agilent 1290 LC-system koblet til en Agilent 6460 trippel kvadropol massespektrometer. En revers fase Agilent stable bond C18-kolonne (50 mm × 2,1 mm i.d., 1,8 μm partikkelstørrelse) ble brukt til separasjon. Mobilfasen besto av en gradient av metanol og 0,1 % maursyre i vann. I tillegg til prøvene ble metodeblank, matriseblank, kalibreringskurve og kontroller opparbeidet. En deteksjonsgrense (LOD) på 0,3 ng/g ble etablert basert på tre ganger signal/støy. Metoden er lineær opp til 130 ng/g (R = 0,99), og relativt standardavvik er under 20 %.

For analyse av flubenzuroner ble 1,0 gram homogenisert reke veid inn, og internstandarder (diflubenzuron-d4 og lufenuron-d3) ble tilsatt. Ekstraksjon ble utført med aceton, og prøvene ble satt på ultralydsbad før sentrifugering. Ekstraktet ble renset ved bruk av ASPEC som beskrevet tidligere (Samuelsen mfl. 2014). Analyttene ble analysert på en LC-MS/MS som tidligere beskrevet (Samuelsen mfl. 2020). I tillegg til prøvene ble metodeblank, matriseblank, kalibreringskurve og kontroller opparbeidet. En deteksjonsgrense (LOD) på 0,3 ng/g ble etablert basert på tre ganger signal/støy. Metoden er linear opp til 1500 ng/g (R ≥ 0,97), og relativt standardavvik er under 20 %.

3.5.4 - Analyser av innhold av badebaserte avlusingsmidler

Dagens analysemetoder er ikke gode nok til å finne rester av kjemikaliene som brukes til badebehandling. Havforskningsinstituttet har undersøkt, men foreløpig ikke funnet noe laboratorium som kan påvise svært lave restkonsentrasjoner av bademidlene azametifos, deltametrin og cypermetrin i marine dyr. Bademiddelet hydrogenperoksid kan ikke analyseres siden det spaltes til vann og oksygen.

4.1 - Oversikt over alle funn av strandet krill

Havforskningsinstituttet har med jevne mellomrom blitt kontaktet angående funn av strandet krill. Siden 2013 har instituttet notert 79 slike hendelser (Tabell 4.1). Antall rapporterte tilfeller økte kraftig fra 2017 til 2018 (Figurer 4.1, 4.2). I 2019 var det mange tilfeller om våren, men kun tre fra august til november. I 2020 var det omvendt, med få rapporterte funn om våren, men mange i august-oktober. Funnene av strandet krill har forekommet både i vårhalvåret og høsthalvåret, med flest funn i mars, august, september og oktober (Figurer 4.1, 4.2). Død krill har vært rapportert fra hele landet med unntak av Finnmark og Sørlandet, men de desidert fleste tilfellene er fra Hordaland og Rogaland (Figurer 4.3, 4.4).

Det er ikke undersøkt hvor lenge flak av død krill kan drive i sjøen før krillen enten råtner, blir spist av fugler eller går i oppløsning pga. strøm og vind, men det er sannsynlig at det ikke er snakk om veldig mange dager. Funn fra samme område som er gjort med mer enn én ukes mellomrom, har derfor blitt regnet som separate funn, f.eks. Nordrepollen i Maurangsfjorden den 8. og 16. mars 2019.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.1: Oversikt over alle rapporterte tilfeller til Havforskningsinstituttet av død, strandet krill, per år, måned og fylke (fylkesgrenser fra før 2020), 2013-2020. Sted og geografisk posisjon er oppgitt for alle tilfellene. Denne tabellen lister opp 76 innrapporterte funn. I september 2017 i Yrkefjorden ble det fortalt om to funn med 14 dagers mellomrom. I Snillfjorden i januar 2020 ble det fortalt om tre funn. Dette gir til sammen 79 hendelser. Se også Tabell 7.2.

År	Måned	Dag	Sted	Fylke	Breddegr.	Lengdegr.
2013	sep	14-15	Ulvøya ved Hitra, Frohavet	Trøndelag	63 41.02	009 04.10
2014	aug	30-31	Ålfjorden	Hordaland	59 35.45	005 31.30
2014	sep	9	Strøksnes, Sørfolda	Nordland	67 31.95	015 27.98
2015	apr	1	Krossneset på Byre, Fisterfjorden	Rogaland	59 09.95	005 58.90
2015	apr	16	Bersagel, Høgsfjorden	Rogaland	58 56.21	005 58.06
2015	jul	rundt 19	Dalsvågen, Gandsfjorden	Rogaland	58 54.32	005 46.92
2015	sep	27	Småbåthavna i Narvik, Ofotfjorden	Nordland	68 25.38	017 22.04
2015	okt	9	Vikavågen, ytterst i Hemnfjorden	Trøndelag	63 25.98	009 13.34
2016	mar	12	Storvika og Molovika i Stjørdal, Stjørdalsfjorden	Trøndelag	63 28.22	010 52.71
2016	mar	rundt 14	Hellesylt badestrand, Sunnylvsfjorden	Møre og Romsdal	62 05.22	006 52.77
2016	okt	7-8	Haukøy, Tysfjorden	Nordland	68 12.44	016 23.73
2016	okt	8	Eldrevika på Sandhornøy, Nordfjorden	Nordland	67 05.06	014 12.81
2016	okt	8-9	Tjårnes, Tysfjorden	Nordland	68 01.85	016 19.14
2017	mar	rundt 6	Fyksesund, Hardangerfjorden	Hordaland	60 25.17	006 14.12
2017	sep	28	Yrkefjorden	Rogaland	59 25.46	005 46.05
2017	okt	3	Lutro, Sørfjorden	Hordaland	60 21.43	006 40.16
2017	nov	uke 41	Fredagsvik, Tysfjorden	Nordland	68 07.78	016 17.29
2018	mar	10	Mundheim, Hardangerfjorden	Hordaland	60 09.86	005 54.45
2018	mar	10	Naustneset, Halsfjorden	Nordland	65 48.83	012 40.32
2018	mar	16-17	Stettevika i Skodje på Sunnmøre, Ellingsøyfjorden	Møre og Romsdal	62 31.08	006 37.17
2018	mar	21	Sandebukta i Sandane, Gloppefjorden	Sogn og Fjordane	61 46.51	006 12.67
2018	apr	8	Grasholmen i Tjeldsundet, Vågsfjorden	Troms	68 40.30	016 37.66
2018	aug	13-16	Breidvika på Fjelbergøya, Klosterfjorden	Hordaland	59 45.09	005 42.49
2018	aug	15	Høle, Høgsfjorden	Rogaland	58 54.04	006 00.95
2018	aug	16	Ilsvåg, Sandeidfjorden	Rogaland	59 30.95	005 48.62
2018	aug	16	Vargavågen, Kuvågen, Lekvenvågen, Bjørnafjorden	Hordaland	60 09.97	005 27.58
2018	aug	17	Ølen, Ølsfjorden	Rogaland	59 38.15	005 47.02
2018	aug	18	Nising, Yrkefjorden	Rogaland	59 27.00	005 48.42
2018	aug	18-19	Hommersåk, rett øst for Stavanger, Høgsfjorden	Rogaland	58 57.58	005 51.85
2018	aug	19	Bersagel kai, Høgsfjorden	Rogaland	58 56.21	005 58.06
2018	sep	2	Lauvvika fergekai, Høgsfjorden	Rogaland	58 53.71	006 03.31
2018	sep	3	Askelandsvågen, Hindnesfjorden	Hordaland	60 39.71	005 25.18
2018	sep	4	Stølsvik kai, Høgsfjorden	Rogaland	58 57.59	005 51.85
2018	sep	9	Viggja, der Orkdalsfjorden og Gaulosen møtes	Trøndelag	63 20.91	009 59.43
2018	sep	15	Askelandsvågen, Hindnesfjorden	Hordaland	60 39.71	005 25.18
2018	okt	4-5	innerst i Haraldseidvågen, Ålfjorden	Rogaland	59 31.31	005 32.93
2018	okt	13-14	Storøyna, sør for Lågøyfjorden	Sogn og Fjordane	61 05.81	004 42.01
2018	okt	22	Kvitebergbukta, Kvænangen	Troms	69 57.38	021 51.82
2018	okt	26	Breivik, Høgsfjorden	Rogaland	58 56.91	005 55.10
2018	okt	29	Skorpesund, Kvænangen	Troms	69 55.41	021 36.32
2018	nov	17	Liadal, Ørstafjorden	Møre og Romsdal	62 14.97	005 58.97
2019	feb	14	Brattestø hyttefelt, Ålfjorden	Hordaland	59 37.81	005 31.13
2019	feb	18	Rødsvågen i Uskedalen, Kvinnheradsfjorden	Hordaland	59 56.69	005 52.93
2019	feb	23	Bruntveit på Tysnes, Bjørnafjorden	Hordaland	60 02.41	005 26.10
2019	feb	23-24	Seimsfoss i Rosendal, Kvinnheradsfjorden	Hordaland	59 57.97	005 59.69
2019	feb	25	sørspissen av Reinøya, Grøtsundet	Troms	59 58.14	005 59.72
2019	mar	2	Seimsfoss i Rosendal, Kvinnheradsfjorden	Hordaland	59 57.97	005 59.69
2019	mar	8	Nordrepollen, Maurangsfjorden	Hordaland	60 09.86	006 17.39
2019	mar	16	Nordrepollen, Maurangsfjorden	Hordaland	60 09.86	006 17.39
2019	mar	19	Seimsfoss i Rosendal, Kvinnheradsfjorden	Hordaland	59 57.97	005 59.69
2019	mar	26	Holmsund utenfor Norheimsund, Ytre Samlafjorden	Hordaland	60 21.77	006 10.08
2019	mar	26	Solvorn, Lustrafjorden	Sogn og Fjordane	61 18.13	007 14.73
2019	mar	28	Hatlestad ved Fjærland, Fjærlandsfjorden	Sogn og Fjordane	61 22.99	006 44.08
2019	apr	8	Helle, Høgsfjorden	Rogaland	58 51.66	006 09.07
2019	apr	9	Strandebarm, Hissfjorden	Hordaland	60 15.50	006 00.96
2019	mai	23	Tangenes på Rånøyna, sør for Lågøyfjorden	Sogn og Fjordane	61 05.48	004 44.49
2019	aug	4	Ilsvåg, Sandeidfjorden	Rogaland	59 31.21	005 48.94
2019	okt	2	Fusa, Eikelandsfjorden	Hordaland	60 12.27	005 37.35
2019	nov	23	Telllnes på Sotra, Raunefjorden	Hordaland	60 17.03	005 05.52
2020	jan	-	Krokstadøra, Snillfjorden	Trøndelag	63 23.82	009 29.50
2020	feb	27	Kvitsøy, Skudenesfjorden	Rogaland	59 03.92	005 24.93
2020	apr	17	Fosse i Strandebarm, Hissfjorden	Hordaland	60 16.12	006 02.35
2020	aug	9	Uskakalven, Uskasundet	Rogaland	58 57.48	005 50.17
2020	aug	14-16	Skjølviga, Uskasundet	Rogaland	58 56.55	005 51.07
2020	aug	15	Dreggjaviga, Høgsfjorden	Rogaland	58 56.17	005 58.31
2020	aug	16	Uskakalven, Uskasundet	Rogaland	58 57.48	005 50.17
2020	aug	19	Mjånes fergekai, Eivindvik, sør for Sognesjøen	Sogn og Fjordane	61 00.00	005 01.77
2020	aug	23	Vaka, Ølsfjorden	Rogaland	59 38.10	005 46.97
2020	aug	24	Askestranda i Sandeid, Sandeidfjorden	Rogaland	59 32.67	005 51.42
2020	aug	24	Sandvika, Erfjorden	Rogaland	59 18.95	006 10.05
2020	aug	24-25	Etnefjorden	Hordaland	59 40.37	005 56.00
2020	aug	27	Haraldseidvågen, Ålfjorden	Rogaland	59 32.10	005 32.39
2020	sep	13	Kvalvågnes/Leirvik, Ålfjorden	Rogaland	59 31.38	005 27.37
2020	sep	19	Randøy, Fisterfjorden	Rogaland	59 11.37	006 01.75
2020	okt	7	Vågsvika i Åkra, Åkrafjorden	Hordaland	59 47.28	006 06.15
2020	okt	19	Frafjord, Høgsfjorden	Rogaland	58 50.60	006 16.82

 

 

4.2 - Biologiske undersøkelser av prøver av strandet krill

Krillprøvene som ble opparbeidet, kom fra Troms (én prøve), Hordaland (én prøve) og Rogaland (seks prøver) (Figur 4.5). Fra samtlige åtte krillprøver ble det kun identifisert én art: norsk storkrill (Meganyctiphanes norvegica). Denne arten er den vanligste krillarten i norske fjorder. Av totalt 333 undersøkte krill var 45 % juvenile/umoden, 15 % hunner og 40 % hanner. Størrelsen på krillen varierte mellom 10 og 41 mm (Figur 4.6). Kjønnsfordeling og størrelse varierte mye mellom de ulike prøvene (områdene). Prøven fra Grasholmen i Troms bestod kun av hunner, hvorav nesten alle var modne (modningsstadium 3) (Figur 4.7). Størrelsen på disse hunnene varierte fra 27 til 41 mm totallengde, med et gjennomsnitt på 35,1 mm. Alle de resterende prøvene inneholdt kun hanner og juvenile/umodne krill. Lengden på de juvenile/umodne dyrene varierte mellom 10 og 30 mm, med et gjennomsnitt på 21,8 mm, mens lengden på hannene varierte mellom 14 og 33 mm, med et gjennomsnitt på 23,4 mm. I prøvene fra Breivik og Haraldseidvågen var omtrent alle hannene i modningsstadium 3 (én hann i modningsstadium 2 i Breivik), mens i de resterende tre prøvene som ikke var ødelagte (Høle, Ilsvåg og Lofthus) var hannene fordelt på modningsstadiene 1, 2 og 3 (Figur 4.7). På en skala fra 0 til 5 ble fettinnholdet i de aller fleste individene vurdert til 0 eller 1 (Figur 4.7). Det er vanligvis lite lipid i krillen om sommeren mens lipidinnholdet er høyt sent på høsten, når krillen skal overvintre i dypet. Med unntak av krillen fra Troms som ble funnet i april, er alle prøvene samlet inn i tidsrommet august til oktober. Det var få observasjoner av gassbobler under skallet til de undersøkte individene (Figur 4.7). Det er derfor ikke mulig å fastslå om krillen døde pga. eksponering for hydrogenperoksid.

I det undersøkte materialet varierte sammensetningen av krillen mye mellom de ulike prøvene, både med hensyn til utviklingsgrad og kjønn, størrelse og modning. Det ble ikke observert noen felles kjennetegn ved krillen som hadde strandet, bortsett fra et mulig lavt lipidinnhold.

 

 

 

 

 

De mottatte prøvene varierte i kvalitet fra meget god til ødelagt. Kvaliteten, dvs. i hovedsak grad av autolyse, kan være avhengig av tid for innsamling i forhold til når strandingen fant sted, av forholdene på strandingsstedet (sollys, temperatur o.l.), og ikke minst behandling etter innsamling (hvor raskt krillen ble konservert (frosset), og om prøven forble frosset inntil den ble analysert på laboratoriet). Fire prøver var helt eller delvis ødelagt. For prøvene som var i dårligst tilstand, var det ikke mulig å foreta noen analyser. Fra de to delvis ødelagte prøvene kunne en del krill undersøkes. Problemet med delvis ødelagte prøver er at de minste individene i større grad vil bli utelatt i analysen siden de ofte vil være i dårligst tilstand. Resultatet vil dermed ikke være representativt for den opprinnelige størrelsesfordelingen (inkludert stadier, kjønn etc.) av den strandete krillen.

Ved fremtidige forsendelser av strandet krill til Havforskningsinstituttet er det viktig at prøver av strandet krill blir behandlet på riktig måte av dem som tar prøven. En innsamlingsprotokoll er derfor utarbeidet (Vedlegg 3). Mulige naturlige årsaker som kan føre til stranding av krill bør noteres og legges ved den innsendte prøven (predatorer, sterke lyskilder (også måneskinn) som tiltrekker krillen, strøm og tidevannsforhold eller kombinasjoner av ulike fenomener). Tilstedeværelse av større industri i nærheten av strandingsstedet kan også være en forklarende faktor.

4.3 - Gjennomgang av alle rapporterte tilfeller av strandet, død krill

4.3.1 - Ulvøya nordøst for Hitra i Frohavet (Trøndelag) 14.-15. september 2013

Lokalavisen Hitra-Frøya rapporterte søndag 22. september 2013 om noen turgåere som hadde kommet over store mengder av det de omtalte som død rekeyngel på Ulvøya nordøst for Hitra (Figur 4.8) (https://www.hitra-froya.no/nyheter/article8319511.ece). Funnet ble ifølge avisen gjort «sist helg», noe som må bety helgen 14.-15. september (helgen mellom uke 37 og 38). Etter beskrivelsen å dømme (1 cm lange, rosa «rekeyngel») høres dette ut som krill. Turgåerne fant krillen i flere bukter på nordsiden av øyen: «Det var enorme mengder død yngel i flere viker. […] Det var et 30 centimeter tykt lag […].»

På det aktuelle tidspunktet lå det fem oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 10 km fra nordsiden av Ulvøya (Figur 4.8, Tabell 4.2). Fire av disse var i produksjon i uke 37. Det ble avlust med deltametrin og azametifos ved Osholmen i uke 37 (Figur 4.9). Dette anlegget ligger ca. 5 km fra nordsiden av Ulvøya. Et av de andre anleggene avluste med rensefisk i uke 36. I uke 36-37 passerte mange brønnbåter forbi nordsiden av Ulvøya og det var mange anløp ved Ulvan (slaktemerd), men alle brønnbåtene holdt vanlig fart (BarentsWatch).

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill på nordsiden av Ulvøya 14.-15. september 2013 og avlusing med deltametrin og azametifos ved anlegget Osholmen. Driftssimuleringer viser at utslippets drivbane ikke gikk vestover langs nordsiden av Ulvøya (Figur 4.10). Da vi ikke kjenner vindretningen ved utslippstidspunktet, kan vi imidlertid ikke utelukke at et flak av død krill kan ha drevet i den retningen. Vi kjenner heller ikke nøyaktig posisjon for funnstedet av den døde krillen. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedød av krill.

 

 

 

 

 

Tabell 4.2: Opplysninger om dato og funnsted av død krill ved Ulvøya nordøst for Hitra i Frohavet, 14.-15. september 2013, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget var i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2013	14.-15. september	37	Ulvøya, Hitra	Frohavet	7
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
13888	Osholmen	5	produksjon	1,78	36	1,55	37	37	kjemisk_bad	azametifos, deltametrin
13727	Svellungen	6,5	produksjon	1,88	36	0,78	37	36	rensefisk	ingen siden uke 24-25 (emamektin benzoat)
35657	Varden	10	ikke etablert i 2013
12348	Kåholmen	10	brakklagt							ingen før funntidspunkt
12406	Rauodden	10	produksjon	1,72	36	0,95	37			ingen siden uke 26-27 (emamektin benzoat)
10240	Ilsøya Ø	10	produksjon	1,40	36	1,30	37			ingen siden 2012 (azametifos, deltametrin)
33957	Hofsøya	9	ikke etablert i 2013

 

4.3.2 - Ålfjorden (Hordaland) 30.-31. august 2014

Havforskningsinstituttet fikk melding om død, strandet krill i et ca. 2 km langt belte langs vestsiden av Ålfjorden 1. september 2014 (Figur 4.11). Funnet ble også omtalt i media (https://www.dagbladet.no/nyheter/stranda-dekket-av-dode-reker/60903913, https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/Xw64Vn/Massedod-av-krepsdyr-knyttes-til-fiskeoppdrett?spid_rel=2). I Dagbladet stod det: «Det er tredje dagen strendene blir dekket av døde reker. De ligger i tre forskjellige lag i et 2000 meter langt belte, og stinker.» Krillen ble altså oppdaget i løpet av helgen 30.-31. august 2014 (i slutten av uke 35).

På denne tiden var det sju oppdrettsanlegg i produksjon innenfor en avstand av 20 km fra funnstedet (regnet som posisjon der bildet i Figur 4.11 ble tatt), mens tre var brakklagt (Figur 4.12, Tabell 4.3). Ifølge BarentsWatch hadde mange av de nærliggende anleggene høye lusetall i uke 34 og 35 (Tabell 4.3). Fire anlegg registrerte avlusing i BarentsWatch i uke 34-35, to med rensefisk og to med bademiddelet deltametrin. De to som avluste med deltametrin, Svollandsneset og Ihlholmen, ligger hhv. 9 og 13 km unna funnstedet. Anlegget Raunevågen som ligger 5 km fra funnstedet, registrerte ingen bruk av kjemiske avlusingsmidler i BarentsWatch i 2014 (Figur 4.13), men deltametrin og azametifos ble utlevert til dette anlegget i i sommermånedene juni-august i 2014 (totalt seks utleveringer) (VetReg). I uke 35 da krillen ble funnet, var antall hunnlus per fisk på dette anlegget over lusegrensen. I uke 36 hadde antallet lus falt. Anlegget Stualand som ligger mindre enn 1 km fra funnstedet, registrerte heller ingen bruk av kjemiske avlusingsmidler i 2014 (Figur 4.13), men også til dette anlegget ble det utlevert deltametrin og azametifos i samme tidsperiode (totalt fem utleveringer) (VetReg). Også her var antall hunnlus per fisk over lusegrensen i uke 35; dette anlegget registrerte ikke lus fra uke 36 og ut året. Vi vet ikke om eller eventuelt når disse bademidlene ble brukt, og om de eventuelt ble brukt hver for seg eller sammen, men fall i antall lus fra uke 35 til 36 på Raunevågen kan tyde på avlusing her. Ifølge folk som bor i området, var det minst tre avlusinger med skjørt på Stualand i august.

Driftssimuleringer viser at plumen med lavest konsentrasjon fra et utslipp ved Stualand med stor sannsynlighet ville ha berørt store deler av vestsiden av Ålfjorden (Figur 4.14). Plumen med lavest konsentrasjon fra et utslipp ved Raunevågen ville også med stor sannsynlighet ha berørt store deler av vestsiden av Ålfjorden, men lenger ut i fjorden (Figur 4.15). Plumen fra utslippet av deltametrin i uke 35 fra Svollandsneset drev i mindre grad inn i fjorden (Figur 4.16), men nordlig vind kunne ha ført et flak av død krill innover i fjorden. Plumen fra et modellert utslipp av deltametrin i uke 35 fra Ihlholmen drev i enda mindre grad inn i fjorden (Figur 4.17) (drift av utslippet ble modellert for uke 35 og ikke uke 34 da avlusingen ble gjennomført). Da krillen ble funnet helt i slutten av uke 35, er det lite sannsynlig at utslippet fra Ihlholmen forårsaket massedøden.

Det var mye brønnbåtaktivitet i området i slutten av august da den døde krillen ble funnet (Tabell 4.4). For enkelte av anløpene er det vanskelig å vite ut ifra BarentsWatch hvilket ærend brønnbåtene hadde (nedslakting eller avlusing). Når det gjelder Stualand, så ble så og si alle anløp (for noen brønnbåter kommer det ikke opp data i BarentsWatch) ved anlegget i uke 32-36 etterfulgt av anløp ved slaktemerd, som tyder på at all fisk ble sendt til slakt før anlegget ble lagt brakk i uke 36 (Figur 4.13). Når det gjelder Raunevågen, ble så å si alle anløp ved anlegget i uke 32 og 36-38 etterfulgt av anløp ved slaktemerd som igjen tyder på at all fisk ble sendt til slakt før anlegget ble lagt brakk i uke 38 (Figur 4.13). For anløp i uke 34 og 35 er det uklart hvorfor brønnbåten var ved anlegget da den ikke anløp en slaktemerd umiddelbart etter anløpet ved Raunevågen. Det ville være dårlig økonomi å avluse fisk rett før nedslakting, noe som taler mot avlusing ved Stualand i uke 34-35. Om det ble avlust ved Raunevågen disse ukene vet vi ikke.

I Ålfjorden i august 2014 var det et sammenfall i tid og rom mellom stranding av krill og avlusing med bademidler. Driftssimuleringer viser at plumen fra utslippet ved Svollandsneset ikke traff funnstedet (Figur 4.16). En nordlig vind ville ha blåst et flak av krill innover i fjorden. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedøden av krill.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.3: Opplysninger om dato og funnsted av død krill i Ålfjorden, 30.-31. august 2014, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2014	30.-31. august	35		Ålfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Stualand (26235)	<1	produksjon	8,60 (over grensen for hunnlus)	34	10,20 (over grensen for hunnlus)	35			ingen siden 2012 (azametifos, annet virkestoff)
Raunevågen (13867)	5	produksjon	14,73 (over grensen for hunnlus)	34	19,75 (over grensen for hunnlus)	35	34	rensefisk	ingen siden 2012 (azametifos, annet virkestoff)
Svollandsneset (22955)	9	produksjon	17,80 (over grensen for hunnlus)	34	16,10 (over grensen for hunnlus)	35	34, 35	kjemisk_bad	deltametrin
Loddetå (28996)	9	produksjon	7,50	34	ikke telt lakselus i uke 35-37		32, 33	kjemisk_bad	deltametrin
Ihlholmen (27095)	13	produksjon	12,00 (over grensen for hunnlus)	33	5,05 (over grensen for hunnlus)	35	34	kjemisk_bad	deltametrin
Buholmen (25655)	3	brakklagt							ingen siden 2012 (azametifos, deltametrin, cypermetrin, diflubenzuron, annet virkestoff)
Svalland (20538)	8	brakklagt	torskelokalitet
Tittelsnes (25815)	12	produksjon	3,53 (over grensen for hunnlus)	31	ikke telt lakselus i uke 32-38				ingen siden uke 25 (deltametrin)
Mælen (12127)	17	produksjon	4,03	34	8,03 (over grensen for hunnlus)	35	34, 35	rensefisk	ingen siden uke 28 (azametifos, deltametrin)
Dyrnes (12128)	19	brakklagt/utslakt	1,60 (over grensen for hunnlus)	34	ikke telt lakselus fra uke 35 og ut i 2015				ingen siden uke 19 (hydrogenperoksid)

 

Tabell 4.4: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i uke 34-35 i nærheten av funnsted av død krill i Ålfjorden (30.-31. august 2014).

Navn	Båt 1	Båt 2
Stualand (26235)	Nedslakting? Lifjell 26.08.2014 og 28.08.2014 (mellom slaktemerder)	Seigrunn 29.08.2014 (mellom slaktemerder)
Raunevågen (13867)	Nedslakting? Firda Savior 28.08.2014 (mellom slaktemerder) og 23.08.2014 (etter slaktemerd)
Svollandsneset (22955)	ingen
Loddetå (28996)	ingen
Ihlholmen (27095)	Nedslakting?: Firda Savior 23.08.2014 (mellom slaktemerder)
Buholmen (25655)	Passering: Ronja Carrier i nærheten av funnsted 29.-31.08.2014
Tittelsnes (25815)	Nedslakting. Firda Savior 20.08.2014 (før slaktemerd)	Nedslakting. Ronja Sund 21.08.2014 (før slaktemerd)
Mælen (12127)	ingen
Dyrnes (12128)	Nedslakting? Ronja Sund (Øysund) 30.08.2014 (mellom slaktemerder)	Nedslakting. Lifjell 30.08.2014 (før slaktemerd)

 

4.3.3 - Strøksnes i Sørfolda (Nordland) 9. september 2014

Avisen Nordland omtalte tirsdag 9. september 2014 (uke 37) at fjæra ved Strøksnes i Sørfold i Nordland var full av rekelignende krepsdyr (https://www.an.no/nyheter/det-stinket-noe-sa-inn-i-granskauen/s/1-33-7574650?&redirectNr=1). Artikkelen sier ikke noe om akkurat hvilken dag funnet ble gjort, men det var sannsynligvis 1-2 dager før artikkelen ble publisert. Bildet i artikkelen viser at det er snakk om krill. Leder i Sørfold fiskerlag uttalte til avisen: «Krillen kom med flo og ble liggende igjen når det ble fjære. Jeg så at de var levende når de kom fra havet». Han fortalte også at han husket at det samme skjedde da han var guttunge.

I 2014 var det fire oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 10 km fra fjæresteinene ved Strøksnes (Figur 4.18, Tabell 4.5). Tre av disse var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Ved anlegget som ligger lengst vekk fra Strøksnes, Kines, ble det i uke 36 avlust med både azametifos og deltametrin (Figur 4.19, Tabell 4.5). Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler der bruken ikke ble rapportert til BarentsWatch (VetReg). Det var ingen brønnbåter i fjorden i uke 36-37.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill i fjæra ved Strøksnes rett før 9. september 2014 og avlusing med bademidlene deltametrin og azametifos ved anlegget Kines 9 km unna i uke 36. Driftssimuleringer viser at plumen fra utslippet ved Kines ikke traff Strøksnes (Figur 4.20). En sørlig vind ville ha blåst et flak av krill rett i fjæra ved Strøksnes. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedøden av krill.

 

 

 

 

 

 

---

Tabell 4.5: Opplysninger om dato og funnsted av død krill på Strøksnes i Sørfolda, 9. september 2014, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2014	9. september	37	Strøksnes	Sørfolda	0
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11269	Jektvika I	1	produksjon	0,34	36	0,88	37	36	rensefisk	ingen siden uke 28-29 (emamektin benzoat)
36117	Matvika	5	ikke etablert i 2014
29576	Kalvik	6	brakklagt							ingen siden uke 13 (azametifos, deltametrin)
10513	Nedre Kvarv	8	produksjon	0,17	36	0,12	37	34	kjemisk_bad	azametifos og deltametrin
13297	Kines	9	produksjon	1,41	36	0,13	37	36	kjemisk_bad	azametifos og deltametrin

 

4.3.4 - Krossneset på Byre, Fisterfjorden (Rogaland) 1.april 2015

I 2020 ble Havforskningsinstituttet orientert om en del eldre tilfeller av strandet krill, deriblant et tilfelle på Krossneset på Byre 1. april 2015 (Figur 4.21). Aftenbladet skrev om dette funnet (https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/By7K0/her-har-de-reket-i-land-dde). Innmelder fortalte også om tilfeller av død krill i Høgsfjorden og Jøsenfjorden, men de har vi ikke mottatt mer informasjon om.

På det aktuelle tidspunktet var det ni oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet, hvorav sju var i produksjon (Tabell 4.6). Ingen av disse anleggene rapporterte om avlusing i uke 13 eller 14 (krillen ble funnet i uke 14). To av anleggene rapporterte om avlusing med deltametrin tidligere på året. Ifølge VetReg ble det i mars utlevert deltametrin til Nautvik og Smal Skar, og hydrogenperoksid til Skiftesvika. Disse tre anleggene ligger hhv. 2,5, 5 og 4 km fra funnstedet. Vi vet ikke om og eventuelt når disse bademidlene ble brukt. Antall lus sank fra uke 13 til uke 14 på alle de tre anleggene (Tabell 4.6).

Ved Kjeringå og Nautvik var det anløp av brønnbåt hhv. 26 og 28. mars, sannsynligvis i forbindelse med nedslakting.

Basert på de tilgjengelige opplysningene kan vi ikke for Krossneset i april 2015 trekke noen konklusjon om et eventuelt sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg.

 

Tabell 4.6: Opplysninger om dato og funnsted av død krill på Krossneset på Byre i Fisterfjorden, 1. april 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2015	1. april	14	Krossneset på Byre	Fisterfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Nautvik (13221)	2,5	produksjon	2,51	13	1,48	14			ingen registrert på anlegget
Smal Skar (11939)	5	produksjon	2,16	13	0,92	14			ingen registrert på anlegget
Kunes (13222)	5,5	produksjon	1,58	13	0,65	14			ingen siden 2013 (annet virkestoff)
Langavika (11928)	8	brakklagt							ingen siden 2013 (deltametrin, teflubenzuron)
Kobbavika (10113)	7	produksjon	7,23	13	ikke registrert	14	15	deltametrin	også uke 5-6 (deltametrin)
Djupevik (10110)	8	produksjon	0,17	13	0,24	14			ingen siden uke 10 (deltametrin)
Kjeringå (18275)	7	produksjon	2,20	13	ikke registrert	14			ingen siden 2012 (annet virkestoff)
Skiftesvika (26738)	4	produksjon	7,64	13	3,82	14			ingen siden 2014 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
Atlatveit (20496)	7	brakklagt							ingen registrert på anlegget

 

4.3.5 - Bersagel i Høgsfjorden (Rogaland) 16. april 2015

Havforskningsinstituttet ble i 2020 gjort oppmerksom på et eldre oppslag på Facebook, datert 16. april 2015 (uke 16), som omtaler funn av døde reker på stranden i Bersagel (Figur 4.22). Bildene viser at det var krill. Innlegget på Facebook nevner ikke eksakt funnsted. Vi antar at det var Dreggjaviga da bildene antyder kaifundament. Personen skrev at det var andre gang i 2015 at han observerte dette i samme område.

På det aktuelle tidspunktet var det ti anlegg innen en avstand av 10 km fra antatt funnsted (Dreggjaviga) (Figur 4.22), hvorav fire er landanlegg. Kun ett av anleggene i sjø var i produksjon i april 2015 (Tabell 4.7). Her var lusetallene lave og ingen kjemisk avlusing ble rapport for uke 15 eller 16. I første halvdel av 2015 fikk dette anlegget, Store Teistholmen Ø, bare utlevert emamektin benzoat, og bruken av dette ble rapportert til BarentsWatch (Tabell 4.7).

I uke 15 var det ingen brønnbåter i Høgsfjorden, mens i uke 16 passerte brønnbåter funnstedet på vei inn og ut fjorden (BarentsWatch).

I Bersagel i Høgsfjorden i april 2015 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.7: Opplysninger om dato og funnsted av død krill på Bersagel i Høgsfjorden, 16. april 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2015	16. april	16	Bersagel	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11971	Store Teistholmen Ø	8	produksjon	0,25	15	0,09	16			ingen siden uke 10-11 (emamektin benzoat)
13220	Kalhag	5	brakklagt							ingen siden 2014 (azamrtifos, deltametrin)
11957	Indre Slettavikneset	2	brakklagt							ingen siden 2014 (azamrtifos, deltametrin)
10114	Ims IV	6	landanlegg
11954	Ims II	6	landanlegg
11927	Lerangsvågen land	4	landanlegg
11921	Oanes land	9	landanlegg
11922	Oanes Sjø	9	brakklagt							ingen registreringer på anlegget
11938	Aspøy Ø	2	brakklagt							ingen registreringer på anlegget
11942	Aspøy NV	2	brakklagt							ingen registreringer på anlegget

4.3.6 - Dalsvågen i Gandsfjorden (Rogaland) 19. juli 2015

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Rogalands Avis om funn av mye død, strandet krill i Dalsvågen i Gandsfjorden i juli 2015 (Figur 4.23).

Det nærmeste oppdrettsanlegget til Dalsvågen ligger 10 km unna (Figur 4.24). De fleste nærliggende anleggene var brakklagt sommeren 2015 (Tabell 4.8). Det var ingen rapportert kjemisk avlusing på de to oppdrettsanleggene som var i produksjon, i ukene 28-29 (rett før den døde krillen ble funnet). Etter en utlevering av emamektin benzoat til Store Teistholmen Ø i mars 2015, der bruken ble registrert i BarentsWatch, ble det ikke utlevert noen avlusingsmidler til dette anlegget før i oktober 2015. Diflubenzuron ble i mai utlevert til Rossholmen, men bruken av dette avlusingsmiddelet har ikke blitt rapportert til BarentsWatch. Det er imidlertid usannsynlig at diflubenzuron (som hemmer skallskiftet), om dette ble brukt i løpet av sommeren 2015, skulle føre til massedød av krill i løpet av et kort tidsrom (avsnitt 3.2). Rossholmen ligger dessuten 20 km fra funnstedet.

I juli 2015 var det brønnbåtaktivitet ved Hidlekjerringa og Rossholmen N, men disse anleggene ligger hhv. 19 og 20 km unna, og brønnbåtene var der 8. juli. Utover anløpene ved disse to anleggene var det ingen brønnbåttrafikk i området i uke 28-29.

I Dalsvågen i juli 2015 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

---

Tabell 4.8: Opplysninger om dato og funnsted av død krill i Dalsvågen i Gandsfjorden, 19. juli 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2015	19. juli	29	Dalsvågen	Gandsfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Store Teistholmen Ø (11971)	10	produksjon	1,05	28	0,79	29	27-29	rensefisk	ingen siden uke 10 og 11 (emamektin benzoat)
Kalhag (13220)	15	brakklagt							ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Indre Slettavikneset (11957)	15	brakklagt							ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Solbakk(11959)	18	brakklagt							ingen siden 2013 (deltametrin)
Hidlekjerringa (33797)	19	brakklagt	0,50	26	ikke telt lus uke 27-39				ingen siden uke 21- 23 (azametifos, annet virkestoff)
Rossholmen N (12003)	20	produksjon	0,57	28	0,70	29			ingen siden uke 4 (emamektin benzoat)

4.3.7 - Småbåthavnen i Narvik i Ofotfjorden (Nordland) 27. september 2015

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av avisen Fremover om funn av mye strandet krill i småbåthavnen ved Narvik i september 2015 (Figur 4.25). Tilsendte bilder viser at krillen både lå på stranden og ute i sjøen. Finner fortalte at hun aldri hadde observert noe lignende før. Saken ble omtalt i avisene Fremover (https://www.fremover.no/lokale-nyheter/narvik/fiskeri-og-havbruk/fant-fjara-full-av-dod-krill/s/5-17-83068) og Nordland (https://www.an.no/narvik/fiskeri-og-havbruk/det-var-millioner-av-dem-og-de-stinket/s/5-4-182984).

Det ligger to oppdrettsanlegg tvers over fjorden fra Narvik, ien avstand av 6-7 km (Figur 4.26, Tabell 4.9). Det ble ikke rapportert om avlusing i BarentsWatch ved noen av disse i hele 2015 (Figur 4.27). På begge anleggene sank imidlertid antallet lus per fisk fra et høyt antall i uke 38 til tilnærmet null i uke 39, noe som tyder på at det likevel foregikk avlusing (Figur 4.27, Tabell 4.9). Ifølge VetReg fikk Gammelveggen utlevert deltametrin og azametifos 21. september 2015. Tjukkeneset finnes ikke i VetReg. Det ble ikke registrert noen brønnbåtaktivitet ved Gammelveggen eller Tjukkeneset i tiden rundt funnet av død krill.

Nordland Fylkes Fiskarlag fikk innsyn i en tilsynsrapport fra Mattilsynet fra Gammelveggen som slo fast at avlusing hadde funnet sted:

«I helsetjenesterapport blir det opplyst at lokaliteten ble badebehandla mot lus med kombinasjon Deltametrin/Azametifos i uke 39 2015. Dette framkommer ikke av den ukentlige luserapporteringen».

Det var et sammenfall i tid og rom mellom stranding av krill i havnen i Narvik 27. september 2015 og avlusing med en kombinasjon av bademidlene deltametrin og azametifos ved anlegget Gammelveggen 7 km nordvest for funnstedet. Lusetall tyder på at det samtidig også ble avlust med de samme midlene ved Tjukkeneset. Driftssimuleringer av utslipp fra Gammelveggen og Tjukkeneset viser at avlusingsvannet med stor sannsynlighet drev innover eller utover fjorden langs Veggfjellet, men ikke over fjorden til Narvik (Figurer 4.28, 4.29). Krillen kan likevel ha flytt opp etter kontakt med plumen og deretter blitt blåst på land på sørsiden av fjorden. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedøden av krill.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

---

Tabell 4.9: Opplysninger om dato og funnsted av død krill i småbåthavnen i Narvik i Ofotfjorden, 27. september 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted (km), om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2015	27. september	39	småbåthavn (Lillefjæra) ved Narvik	Ofotfjorden	0
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Tortenneset/Gammelveggen (31297)	7	produksjon	1,62 (over grensen for hunnlus)	38	0,02	39			ingen registert på anlegget
Tjukkeneset (31077)	6	produksjon	1,90 (over grensen for hunnlus)	38	0,20	40			ingen registert på anlegget
Kvernes (28196)	19	brakklagt							ingen siden 2013 (cypermetrin, deltametrin)

4.3.8 - Vikavågen ytterst i Hemnfjorden (Trøndelag) 9. oktober 2015

Havforskningsinstituttet fikk bilder og informasjon om tid og sted for funn av død krill tilsendt fra Hemne kommune (Figur 4.30).

Det lå 17 anlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet på det aktuelle tidspunktet (Figur 4.31), hvorav to er landanlegg. Av anleggene i sjø var ni i produksjon da krillen ble funnet (Tabell 4.10). To av disse lå 8 km fra funnstedet. Kistvika avluste med deltametrin og azametifos den samme uken som den døde krillen ble funnet (Tabell 4.10, Figur 4.32). Det andre anlegget, Kjørsvikgrunn, avluste ikke i den aktuelle uken. Kjørsvikgrunn fikk utlevert emamektin benzoat i mai (VetReg) som ble brukt i uke 27-29 (BarentsWatch), men fikk ikke utlevert andre avlusingsmidler før funnet av død krill. De andre anleggene ligger 11 km eller lenger fra funnstedet (Tabell 4.10).

Mange brønnbåter passerte ute i Trondheimsleia i det aktuelle tidsrommet. Kun én brønnbåt var inne i Hemnfjorden til anlegget Stokkvika i slutten av september. Denne gjorde mange runder i sakte fart på fjorden ved anlegget (Figur 4.33). Dette anlegget avluste med bademidler i uke 40 (annet virkestoff), og det er mulig at det var avlusingsvann brønnbåten slapp ut under rundene i fjorden.

Driftssimulering av utslippet av bademidler fra Kistvika viser at plumen sannsynligvis drev nordover (Figur 4.34). Sannsynligheten for at avlusingsvann med den laveste konsentrasjonen kan ha drevet inn i Vikavågen var rundt 40 %. Det ble også gjennomført driftssimuleringer av utslipp av avlusingsvann fra tre andre anlegg i området. Simuleringene viser at områder vest for Vikavågen ble berørt av utslippet fra Stokkvika (Figur 4.35) (som avluste med annet virkestoff i uke 40). Simulert drift av potensielle utslipp fra to anlegg ute i Trondheimsleia viser at utslipp herfra ikke ville ha drevet inn i Hemnfjorden (Figurer 4.36, 4.37).

Det var et sammenfall i tid og rom mellom stranding av krill i Vikavågen 9. oktober 2015 og avlusing med bademidlene deltametrin og azametifos ved anlegget Kistvika som ligger 8 km sør for funnstedet. Driftssimulering viser at plumen berørte funnstedet, og det er derfor sannsynlig at det var avlusingen på Kistvika i uke 41 som tok livet av krillen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.10: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Vikavågen i Hemnfjorden i 2015, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2015	9. oktober	41	Vikavågen	Hemnfjorden	7
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Kistvika (13573)	8	produksjon	2,68 (over grensen for hunnlus)	40	0,80	41	41	kjemisk_bad	azametifos og deltametrin
Stokkvika (19015)	14	produksjon	1,16 (over grensen for hunnlus)	40	1,10 (over grensen for hunnlus)	41	40	kjemisk_bad	annet virkestoff
Fugløya S (19115)	7	brakklagt							ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Kjørsvikgrunn (26135)	8	produksjon	0,21	40	0,19	41	34-37	rensefisk	ingen siden uke 29 (emamektin benzoat)
Småskjæra (13724)	7	brakklagt							ingen registrert på anlegget
Storskogøya (19016)	11	produksjon	1,17	40	1,14	41	33, 34	rensefisk	ingen siden 2013 (azametifos, deltametrin)
Badstuvika (13572)	13	produksjon	2,13	40	0,40	41	35-37, 40	rensefisk	ingen siden 2013 (azametifos, deltametrin)
Strandabukta (13892)	14	brakklagt							ingen siden 2013 (deltametrin)
Hausan (30257)	15	produksjon	3,60	40	3,70	41	34-38, 40	rensefisk	ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Slåttholmen (26155)	15	produksjon	1,00	40	1,80	41	37, 38, 40	rensefisk	ingen siden 2012 (azametifos, emamektin benzoat)
Hafsmo (29697)	11	produksjon	1,80 (over grensen for hunnlus)	40	1,00	41	30, 36, 40	rensefisk	ingen siden 2014 (hydrogenperoksid, annet virkestoff)
Forrahammaren (33697)	13	produksjon	2,05 (over grensen for hunnlus)	40	2,10 (over grensen for hunnlus)	41	30, 36, 40	rensefisk	ingen siden uke 32 (annet virkestoff)
Trøan/Bjørklibukta (13677)	16	brakklagt	3,50	38	ikke telt lus uke 39-49		32, 38	kjemisk_bad	annet virkestoff, deltametrin
Bergneset N (27295)	17	brakklagt							ingen registrert på anlegget (annet virkestoff)
Bringberget (13491)	14	brakklagt							ingen siden 2013 (annet virkestoff)
Nernesset (13178)	14	landanlegg
Vestseøra (24096)	20	landanlegg

4.3.9 - Storvika og Molovika i Stjørdal i Stjørdalsfjorden (Trøndelag) 13. mars 2016

Turgåere oppdaget den strandete krillen, som lå i et sammenhengende belte fra Storvika til Molovika i Stjørdal (en strekning på ca. en halv kilometer) (Figur 4.38). Funnet ble også omtalt i media (https://www.bladet.no/nyheter/2016/03/13/Vasser-i-reker-i-Storvika-12273625.ece).

Trondheimsfjorden er en nasjonal laksefjord. Akvakulturlokaliteten i Trondheim ligger på land (Figur 4.38) Noen brønnbåter passerte forbi ute i Trondheimsfjorden i uke 9-10 i vanlig fart.

I Stjørdal i Trondheimsfjorden i mars 2016 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

4.3.10 - Hellesylt badestrand innerst i Sunnylvsfjorden (Møre og Romsdal) 14. mars 2016

Turgåere oppdaget strandet krill på badestranden i Hellesylt i midten av mars 2016. Saken ble omtalt i media den 14. mars (http://www.smp.no/nyheter/indre/2016/03/14/Fullt-av-krill-p%C3%A5-stranda-12277304.ece). Vi har ikke mer informasjon om funntidspunkt enn dette.

Nærmeste oppdrettsanlegg ligger mer enn 25 km unna Hellesylt (Figur 4.39). Ifølge BarentsWatch var det stor brønnbåtaktivitet i munningen av Synnulvsfjorden den 7. og 10. mars (uke 10) (Figur 4.40). Rostein gikk frem og tilbake mellom dette området og anleggene Vindsnes og Overåneset V, som ligger hhv. 38 og 28 km fra funnstedet. I munningen av fjorden (24-25 km fra funnstedet) sirklet båten i sakte fart. På Vindsnes ble det avlust med hydrogenperoksid i uke 10, mens det ble avlust med deltametrin, azametifos og hydrogenperoksid ved Overåneset V samme uke (Figur 4.41). Sannsynligvis tømte Rostein avlusingsvannet i munningen av fjorden. En enkelt tømming blir raskt fortynnet, men gjentatte tømminger på samme sted gjør at plumen kan drive lenger. Dette tilfellet er vanskelig å simulere. Vi kjenner ikke antall utslipp, tid mellom utslippene, uttømmingsraten, fart under tømming eller volum av utslippsvann. Dette må vi ha brukbare estimater på før det kan gjøres en simulering. Ut ifra tidligere simuleringer (Refseth mfl. 2019), anser vi det som umulig at kjemikalievannet kan drive 20 km. Et annet spørsmål er hvor langt et flak av død krill eventuelt kan drive uten å bli spist av sjøfugl eller gå i oppløsning.

Det ble imidlertid gjennomført simuleringer av utslipp av avlusingsvann ved Overåneset V (punktutslipp). Simuleringene viste at plumen ikke drev inn i Synnulvsfjorden (Figur 4.42).

Gitt våre simuleringer, samt tidligere modellresultater og den såpass lange avstanden mellom utslipp av avlusingsvann og funnsted for død krill, anser vi det ikke som sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill i Hellesylt i mars 2016, uansett om avlusingsvannet ble sluppet direkte ut fra anleggene eller fra brønnbåt.

 

 

 

 

 

 

 

4.3.11 - Eldrevika på Sandhornøy i Nordfjorden (Nordland) 8. oktober 2016

Miljødirektoratet ble 8. oktober 2016 varslet om et solid belte av «rekeyngel» i fjæra i Eldrevika (Figur 4.43).

Av fem oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra funnstedet var tre brakklagt på det aktuelle tidspunktet. De to anleggene som var i produksjon, lå hhv. 14 og 16 km fra Eldrevika. Storevika avluste med emamektin benzoat i uke 39, altså uken før funnet av død krill (Tabell 4.11). Det er imidlertid usannsynlig at fôrmiddelet emamektin benzoat skulle føre til massedød av krill i løpet av et kort tidsrom (avsnitt 3.2). Det ble kun skrevet ut emamektin benzoat til disse to anleggene i 2016 (VetReg).

Det var ingen brønnbåtaktivitet ved de nærliggende anleggene i dagene rett før funnet av død krill.

I Eldrevika i oktober 2016 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.11: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Eldrevika på Sandhornøy i Nordfjorden i 2016, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2016	8. oktober	40	Eldrevika	Nordfjorden	0
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusingsuke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Kjerkvika (11112)	3	brakklagt							ingen lusedata før uke 45 2016
Hammarvika (18717)	6	brakklagt							ingen lusedata før 2018
Mulnesodden (35617)	7	brakklagt							ingen lusedata før 2019
Kjølvika (18715)	11								oppstart i 2020
Storevika (35817)	14	produksjon	1,04	39	0,42	40	31, 32, 38, 39	kjemisk_fôr	emamektin benzoat
Leirvik (30857)	16	produksjon	0,05	39	0,07	40	34, 35	kjemisk_fôr	emamektin benzoat

4.3.12 - Haukøya og Tjårrnes i Tysfjorden (Nordland) 7.-9. oktober 2016

Fiskeridirektoratet ble 11. oktober 2016 varslet om døde reker/krill både ved kaien på Tjårrnes og på Haukøya, begge steder i Tysfjorden (Figurer 4.44, 4.45). Begge steder var det blitt observert død krill helgen 7.-9. oktober (uke 40). De to funnstedene ligger 24-25 km fra hverandre, langs kystlinjen.

Innenfor en avstand av 20 km fra Tjårrnes ligger det åtte oppdrettsanlegg, hvorav ett er en torskelokalitet. Av lakseoppdrettsanleggene var tre i produksjon i det aktuelle tidsrommet (Tabell 4.12). Det nærmeste anlegget, Salaluokta (2 km), avluste mekanisk i ukene 37-39. Azametifos og deltametrin ble utlevert til anlegget 4. juli 2016 (VetReg) og brukt til avlusing i uke 28. Etter denne datoen var det ingen flere utleveringer til dette anlegget. Anlegget Bjørkvik (8 km) avluste med azametifos og deltametrin i ukene 33-35. Disse avlusingsmidlene ble utlevert til anlegget 23. august; ingen flere avlusingsmidler ble utlevert etter denne datoen. Josommarset (18 km) hadde høye lusetall i ukene 40-44, her ble det avlust med azametifos i uke 45 (etter krillfunnet).

Innenfor en avstand av 20 km fra Haukøya ligger det bare to anlegg, hvorav begge var brakklagt på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.13).

I uke 39 var det flere brønnbåter innom anlegget Salaluokta, men ingen etter 29. september, dvs. sju dager før den døde krillen ble observert. Brønnbåtene gikk flere runder i sakte fart på fjorden rundt anlegget (Figur 4.46). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, disse brønnbåtene slapp ut. Fra BarentsWatch er det ikke lett å se hva ærendet var for alle brønnbåtene, muligens var det i forbindelse med slakting. I uke 40 var det ingen brønnbåttrafikk i Tysfjorden.

I Tysfjorden i oktober 2016 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill på Haukøya og Tjårrnes og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill. Det er umulig å si om de to funnene hadde noe med hverandre å gjøre eller var uavhengige hendelser.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.12: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Tjårrnes i Tysfjorden i 2016, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2016	7.-9. oktober	40	Tjårrnes	Tysfjorden	0
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Salauokta (30957)	2	produksjon	0,89	39	0.61	40	37-39	mekanisk	ingen siden uke 28 (azametifos og deltametrin)
Risvik (21176)	5	brakklagt							ingen siden 2015 (azametifos, cypermetrin)
Hulløyhamn Ø (21516)	5	brakklagt							ingen siden 2015 (azametifos, cypermetrin, deltametrin)
Bjørkvik (31317)	8	produksjon	0,69	39	0.79	40	38	mekanisk	ingen siden uke 33-35 (azametifos og deltametrin)
Rahkasluokta (30637)	5	brakklagt							ingen siden 2015 (azametifos, cypermetrin, deltametrin)
Forsåstorvika (19278)	18	brakklagt							ingen siden uke 20 (hydrogenperoksid)
Tømmervik S (21175)	14	torskelokalitet
Josommarset (25736)	18	produksjon	0,64	39	1.91	40	37	mekanisk	ingen siden uke 17 (hydrogenperoksid)

 

Tabell 4.13: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Haukøya i Tysfjorden i 2016, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2016	7.-8. oktober	40	Haukøya	Tysfjorden	0
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Stormneset (11290)	11	brakklagt							ingen siden 2014 (azametifos, cypermetrin)
Forsåstorvika (19278)	11	brakklagt							ingen siden uke 19-20 (hydrogenperoksid)

4.3.13 - Fyksesund i Hardangerfjorden (Hordaland) 6. mars 2017

Den 6. mars 2017 ble Havforskningsinstituttet kontaktet av Mattilsynet som hadde mottatt melding fra publikum om en strand i Fyksesund som var «dekket av døde reker». Tilfellet ble ikke undersøkt nærmere, hverken med hensyn til eksakt dato for funn, funnsted, eller om dette faktisk dreide seg om krill og ikke reker. Men da alle rapporter om døde «reker» som har blitt nærmere undersøkt, alltid har vist seg å dreie seg om strandet krill, har vi antatt at også i Fyksesund var det død krill som ble observert. Funnstedet (posisjon) er satt til midtpunktet av sundet (rett ved Klyve) (Figur 4.47), mens dato for funnet er antatt å være 6. mars (mandag i uke 10).

Det ligger seks oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra midtpunktet av Fyksesund, ett av disse er et blåskjellanlegg og ett (det nærmeste matfiskanlegget) lå brakk på det aktuelle tidspunktet. Ingen av de fire anleggene i produksjon, alle lokalisert ute i hovedfjorden, hadde påfallende høye lusetall i uken før funnet (Tabell 4.14). Ingen kjemisk avlusing ble rapportert i hele 2017 for noen av de fire anleggene. Det ble heller ikke utlevert noen kjemiske avlusingsmidler til noen av anleggene dette året, med unntak av teflubenzuron for ett av dem i oktober (VetReg).

En brønnbåt, Hauglaks, var innom anlegget Saltkjelen I 2. mars, altså fire dager før død krill ble rapportert. Men denne kom vestfra og passerte ikke munningen av Fyksesund (Figur 4.48).

I Fyksesund i mars 2017 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.14: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Fyksesund i 2017, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2017	6. mars	10	Fyksesund	Hardangerfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingkjemikalie
Rossholmen (12018)	7	brakklagt
Høyvika (20995)	5	blåskjellokalitet
Djupevik (10338)	13	produksjon	1,18	9	0,63	10			ingen siden 2013 (annet virkestoff)
Tveitnes (30717)	16	produksjon	0,98	9	1,15	10			ingen siden 2013 (annet virkestoff)
Svåsandneset (12074)	15	produksjon	0,82	9	0,74	10	5	mekanisk	ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
Saltkjelen 1 (12973)	18	produksjon	0,36	9	0,35	10			ingen siden 2014 (annet virkestoff)

---

4.3.14 - Yrkefjorden (Rogaland) 28. september 2017

Den 28. september 2017 ble det rapportert til Havforskningsinstituttet om funn av døde småreker i Yrkefjorden. Innsender skrev at de hadde opplevd dette to ganger tidligere, for to uker siden, dvs. rundt den 14. september, og i september 2016. Tilsendt bilde viste at det dreide seg om krill og ikke «småreker». Eksakt posisjon for funnet ble ikke oppgitt. Vi har derfor tatt utgangspunkt i et punkt midt i fjorden når vi har estimert avstand til oppdrettsanlegg (Figur 4.49).

Det ligger tolv oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra midtpunktet av Yrkefjorden (Figur 4.49, Tabell 4.15). Av disse var seks i produksjon i det aktuelle tidsrommet. Ingen av disse rapporterte kjemisk avlusing, hverken i uke 37 eller 39. I BarentsWatch er det bare rapportert mekanisk avlusing eller bruk av rensefisk. Ingen av anleggene hadde lusetall over grensen for hunnlus i ukene før de to funnene av død krill. Det ble heller ikke utlevert avlusingsmidler til noen av anleggene som ikke er rapportert brukt i BarentsWatch (VetReg).

Det var stor brønnbåtaktivitet i tidsrommet rundt den første observasjonen av død krill (uke 36-37) (Tabell 4.16). Noen av brønnbåtene gikk i sakte fart inn mot anleggene (Figurer 4.50, 4.51). Ut ifra BarentsWatch er det ikke alltid enkelt å se hva båtene har foretatt seg ved anleggene, men gitt at det ikke finnes uoverensstemmelser i opplysningene rapportert til BarentsWatch og VetReg angående avlusing, virker det lite sannsynlig at noen av besøkene av brønnbåter i september 2017 var knyttet til kjemisk badebehandling. I uke 38-39, tidspunktet rundt det andre funnet av død krill, var det brønnbåt ved Borgarliflot, sannsynligvis i forbindelse med slakting. I uke 39 var det også båter ved Herøy, Ringja og Halsavika, dette ser også ut til å ha vært i forbindelse med slakting.

I Yrkefjorden i 2017 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.15: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Yrkefjorden i september 2017, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger (både uke 37 og 39).

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2017	14. september	37		Yrkefjorden	8
	28. september	39
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Stølsvik (12965)	3	brakklagt							ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
Hettaneset (26955)	7	brakklagt							ingen siden 2012 (deltametrin)
Skigelstrand (11966)	11	brakklagt							ingen registrert på anlegget
Torsneset (12114)	15	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
Ilsvåg (12115)	15	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
Ringja (11964)	9	produksjon	0,38	36	0,20	37	29-40	rensefisk	ingen siden uke 21 (diflubenzuron)
Halsavika (18639)	11	produksjon	0,59	36	0,89	37	31-35	rensefisk	ingen siden uke 21 (diflubenzuron)
Foldøy Ø (21055)	20	brakklagt	0,73	35	Ingen lusedata etter uke 35		30-33	rensefisk	ingen siden uke 4 (annet virkestoff)
Borgarliflot (15796)	12	produksjon	1,27	36	0,82	37	29-34	rensefisk	ingen side uke15 (hydrogenperoksid)
Lindvik (12966)	13	produksjon	0,36	36	0,25	37	32	rensefisk	ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
Bjelkavik (11930)	14	produksjon	0,65	36	0,52	37	36	mekanisk	ingen siden uke 7 (emamektin benzoat)
Herøy (11920)	16	produksjon	0,78	36	0,63	37	32-37	rensefisk	ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
Ringja (11964)	9	produksjon	0,39	38	0,28	39	29-40	rensefisk	ingen siden uke 21 (diflubenzuron)
Halsavika (18639)	11	produksjon	1,26	38	0,95	39	31-35	rensefisk	ingen siden uke 21 (diflubenzuron)
Borgarliflot (15796)	12	produksjon	0,65	38	1,19	39	29-34	rensefisk	ingen side uke15 (hydrogenperoksid)
Lindvik (12966)	13	produksjon	0,36	38	0,44	39	32	rensefisk	ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
Bjelkavik (11930)	14	produksjon	0,70	38	1,19	39	38	rensefisk	ingen siden uke 7 (emamektin benzoat)
Herøy (11920)	16	produksjon	0,70	38	0,64	39	32-37	rensefisk	ingen siden uke 20 (diflubenzuron)

 

Tabell 4.16: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av død krill i Yrkefjorden i uke 36-37, 2017.

Navn	Båt 1	Båt 2
Stølsvik (12965)	Ingen
Hettaneset (26955)	Ingen
Skigelstrand (11966)	Ingen
Torsneset (12114)	Ingen
Ilsvåg (12115)	Seivåg 09.09.2017 etter settefiskanlegg
Ringja (11964)	Nedslakting. Tauranga 12.09.2017 og 14.09.2017	Nedslakting? Hauglaks 17.09.2017
Halsavika (18639)	Nedslakting. Tauranga 05.09. og 07.09.2017
Foldøy Ø (21055)	Nedslakting? Øysund (også kalt Ronja Sund?) 06.09.2017	Hauglaks (også kalt Haugbas?) 09.09.2017
Borgarliflot (15796)	Nedslakting? Hauglaks 17.09.2017
Lindvik (12966)	Passering: Hauglaks 17.09.2017, brønnbåt i land i nærheten av anlegget
Bjelkavik (11930)	Ingen
Herøy (11920)	Nedslakting? Hauglaks 17.09.2017

4.3.15 - Lutro i Sørfjorden (Hordaland) 3. oktober 2017

Turgåer meldte fra til Havforskningsinstituttet om en stripe av død krill langs en 8 m lang strand i Lutro mellom Lofthus og Kinsarvik i Sørfjorden 3. oktober 2017 (Figur 4.52).

Det finnes ingen fiskeanlegg i sjø nærmere enn 20 km fra funnstedet, kun landanlegg og en blåskjellokalitet (14 km unna). Tre av de fire nærmeste lakseoppdrettsanleggene lenger ute i fjorden lå brakk i uke 40 (uken da den døde krillen ble funnet), det fjerde avluste med rensefisk denne uken. Det var ingen brønnbåtaktivitet i nærheten av funnstedet i det aktuelle tidsrommet (BarentsWatch).

Ved Lutro i Sørfjorden i oktober 2017 var det ikke noe sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

---

4.3.16 - Fredagsvika i Tysfjorden (Nordland) 8.-14. oktober, 2017

Havforskningsinstituttet ble kontaktet i desember 2017 om flere tilfeller av døde, strandete «småreker» i Tysfjorden. Han som kontaktet oss, skrev at det ved flere anledninger hadde blitt funnet mengder med døde småreker i strandsonen og at dette ikke var et kjent fenomen fra tidligere. Det siste tilfellet var i uke 41 (8.-14. oktober) i Fredagsvika (Figur 4.53). Tilsendte bilder viser at de strandete krepsdyrene var krill.

Det ligger ni oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra Fredagsvika, hvorav tre anlegg var i produksjon i det aktuelle tidsrommet (Figur 4.54, Tabell 4.17). To av disse, hhv. 5 og 7 km fra funnstedet, avluste med emamektin benzoat i uke 39 (Figur 4.55), dvs. to uker før den døde krillen ble funnet. Emamektin benzoat er et fôrbasert avlusingsmiddel som påvirker nervesystemet. Halveringstiden i sediment er beregnet til 164–225 dager (SEPA 1999). Det aller meste av det organiske avfallet bunnfeller nær anlegget og mindre enn 5 % når lenger enn 2 km. Slike rester vil være giftige i mange uker etter en avlusing, men det vil være en fortynningseffekt når partiklene blandes med andre partikler i vannsøylen og med annet sediment. Fem til sju km fra anlegget vil antagelig tettheten av organiske partikler i vannsøylen som stammer fra anlegget, være svært liten. Tilsvarende vil også konsentrasjonen av emamektin benzoat i sedimentet være svært liten.

Krill i Norskehavet kan gjennomføre betydelige vertikale døgnvandringer. Om dagen befinner de seg i dypet for å unngå predatorer, mens de i skumringen kan vandre flere hundre meter for å beite nær overflaten om natten. De kan altså beite på partikler både på bunn og i vannsøylen. Det kan tenkes at svermer av krill som beiter på fôrrester fra samme avlusing, kan føre til massedød, men da i området rett rundt et anlegg som avluser.

Vi kan ikke utelukke at død krill kan ha drevet noen kilometer vekk fra anleggene som avluste, men det at avlusingen skjedde to uker før krillfunnet taler mot en sammenheng mellom avlusing og krilldød. Det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing med emamektin benzoat som førte til strandingen av krill i Fredagsvika i oktober 2017. Tidligere tilfeller av krilldød i fjorden samme år (høst?) har vi for lite informasjon om til å kunne si noe om en eventuell sammenheng med avlusing.

Brønnbåten Veidnes passerte frem og tilbake forbi Fredagsvika 7. oktober på vei til det brakklagte anlegget Josommarset inne i Hellmofjorden, trolig med settefisk, da båten kom fra et settefiskanlegg.

Havforskningsinstituttet kontaktet vedkommende igjen i 2020 for å høre om det hadde vært flere tilfeller av strandet krill i Tysfjorden etter 2017, men han hadde ikke hørt om flere krillfunn. Han fortalte at de fleste anleggene i fjorden ble lagt brakk høsten 2018 og alle fra årsskiftet, visstnok pga. mye lus. Det ble ikke satt ut ny smolt før høsten 2019 pga. algeoppblomstring.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.17: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Fredagsvika i Tysfjorden i oktober 2017, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2017	8.-14. oktober	41	Fredagsvik	Tysfjorden	0
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Navn	Avstand til funnsted	Drift	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
Risvik (21176)	5	produksjon	0,0	40	0,0	41	39	kjemisk_fôr	emamektin benzoat
Forsåstorvika (19278)	7	produksjon	0,02	40	0,04	41	39	kjemisk_fôr	emamektin benzoat
Mulbukt (35277)	13	fangstbasert akvakultur
Stormneset (11290)	11	brakklagt							ingen siden 2014 (azametifos, cypermetrin)
Hulløyhamn Ø (21516)	12	brakklagt							ingen siden 2015 (azametifos, cypermetrin, deltametrin)
Bjørkvik (31317)	13	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos, deltametrin, hydrogenperoksid, emamektin benzoat)
Rahkasluokta (30637)	14	brakklagt							ingen siden 2015 (azametifos, deltametrin, cypermetrin, hydrogenperoksid)
Salauokta (30957)	13	produksjon	0,03	40	0,01	41			ingen siden 2016 (azametifos, deltametrin)
Kjerrskjær (31237)	7	hummerproduksjon

4.3.17 - Mundheim i Hardangerfjorden (Hordaland) 10. mars 2018

Etter oppslag i media om stranding av krill i Os kommune i august 2018, ble Havforskningsinstituttet kontaktet av en hytteeier i Mundheim i Hardanger. Han hadde skrevet følgende på Facebook etter oppslaget fra Os:

«Jeg er svært kritisk til oppdrettsnæringen, men akkurat her mener jeg det er rimelig tvil om det er deres skyld. Riktignok tar lusegiftene livet av alle sorter skalldyr, men min bekymring går i større grad til raudåte, som lever i høyere vannlag enn krillen, som er en dyphavsart. Fra Hardanger (Mundheim) kjenner jeg tilfeller av slik massestranding av krill minst 70 år tilbake. Jeg har selv sett det 5-6 ganger de siste 30 årene. Det burde være et kjent fenomen for havforskerne, siden Havforskningsinstituttet var stor avtager av slik fanget krill (startfôr til deres egen avl på flere arter). Krillen steg opp om natten, trolig tiltrukket av lys, strandet levende og døde når sjøen fjæret og de ble tørrlagt. Jeg har selv øst opp litervis med levende krill fra fjøra og spist dem. Det eneste som gjør meg litt usikker på årsaken i dette tilfellet er årstiden, For jeg mener det stort sett har vært tidlig vår når dette har skjedd på Mundheim, altså mars-april når nettene ennå er mørke og krillen tiltrekkes av gatelys, lys på kaien (der folk håvet inn 50-60 kilo). Skal bli artig å høre hva havforskerne sier. Trolig er de for unge til å huske HIs egen rolle fra 60-tallet.»

Hytteeierens nabo sendte oss bilder fra stranding av krill 10. mars 2018 (Figur 4.56). Han bor fast på Mundheim og var med under "Det store krillbonanzaet" på 60-70 tallet der man håvet opp kassevis med krill fra kaien på Mundheim vha. kunstig lys og brislinghåver med finere not (Figur 4.56). Til å begynne med var det kunstige lyset gatebelysning, men senere tok man i bruk sterke lamper. Fangstene kunne være på hundrevis av kilo, opptil ett tonn av gangen. Siste store økt var midt på 1980-tallet.

Det ligger sju oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra Mundheim (Figur 4.57, Tabell 4.18). På det aktuelle tidspunktet var seks av disse i produksjon. Ett av dem avluste mekanisk i uke 9, ingen av de andre rapporterte om avlusing i uke 9 eller 10. Det ble ikke utlevert noen kjemiske avlusingsmidler til disse sju anleggene i hele 2018 (VetReg).

Det var brønnbåter i området både i uke 9 og 10. I uke 9 var det brønnbåter ved Hondskår, Sagvik og Bergadalen i forbindelse med slakting (påfølgende anløp var en slaktemerd). I uke 10 var det igjen en båt ved Hondskår i forbindelse med slakting. Det passerte også brønnbåter i vanlig fart på vestsiden av Varaldsøy på vei inn og ut fjorden.

Ved Mundheim i Hardangerfjorden i mars 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.18: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Mundheim i Hardangerfjorden i mars 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	10. mars	10	Mundheim	Hardangerfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
10328	Sagvik	2,5	produksjon	0,53	9	1,40	10	9	mekanisk	ingen siden 2015 (diflubenzuron)
12095	Bergadalen	5	produksjon	5,50	9	5,07	10			ingen siden 2014 (annet virkestoff)
12036	Hisdalen	4	produksjon	4,16	9	3,22	10			ingen siden uke 3 (annet virkestoff)
12035	Hondskår	6,5	produksjon	4,53	9	3,67	10			ingen siden uke 2 (annet virkestoff)
13057	Teigland I	6	produksjon	1,75	9	1,26	10			ingen siden 2017 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
12033	Dysvik	7,5	produksjon	1,08	9	0,70	10			ingen siden 2015 (emamektin benmzoat)
19939	Høysteinen	10	brakklagt							ingen siden 2017 (azametifos, hydrogenperoksid, emamektin benzoat, annet virkestoff)

4.3.18 - Naustneset i Halsfjorden (Nordland) 10. mars 2018

Avisen Helgelendingen og NRK (https://www.nrk.no/nordland/dod-krill-farget-fjaera-rosa-1.13962050) skrev i mars 2018 om stranding av krill i Vefsn kommune i Nordland der en hytteeier hadde oppdaget store mengder død krill på Naustneset i Halsfjorden (Figur 4.58): «Et område på om lag 50-60 kvadratmeter var farget rosa av døde krill og reker». Dybden på laget av krill ble anslått til å være 4-5 cm tykt. Noen krill var fremdeles levende, men de fleste var døde. De lå på stranden, på berget og ute i sjøen. Hytteeieren fortalte videre: «Jeg fikk en torsk som hadde magen full av samme type krill. Måkene var totalt uinteressert i fiskesloet og ikke spiste de krillen som lå i fjæra heller.»

Det ligger tre matfiskanlegg innenfor en avstand av 20 km fra funnstedet (Figur 4.58, Tabell 4.19). Alle var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Ingen av dem rapporterte i BarentsWatch om kjemisk avlusing i tiden rett før funnet, men Skonseng avluste med rensefisk i uke 9. Det ble heller ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til noen av anleggene i hele 2018. Det var en brønnbåt, Novatrans, ved anlegget Skonseng i uke 9 (26.-28. februar). Det er uklart hva ærendet var. Båten hadde en runde i sakte fart på fjorden ved anlegget (Figur 4.59).

På Naustneset i Halsfjorden i 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill. Det er vanskelig å si hvorfor måsene ikke var interessert i den døde krillen på stranden. En forklaring kan være at de allerede hadde spist seg mette på krill da hytteeieren oppdaget den døde krillen i fjæra.

 

 

 

 

Tabell 4.19: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Naustneset i Halsfjorden i mars 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	10. mars	10	Naustneset	Halsfjorden	6
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
10961	Skonseng	3	produksjon	0,70	9	0,65	10	9	rensefisk	ingen siden 2016 (azametifos, deltametrin, hydrogenperoksid)
31217	Stokkasjøen	8	produksjon	0,28	9	0,24	10	8	rensefisk	ingen siden 2016 (azametifos, deltametrin, hydrogenperoksid)
36217	Kalvhylla	10	produksjon	0,09	9	0,05	10	11	rensefisk	ingen registrert på anlegget
10948	Grytåga	3	settefiskanlegg

---

4.3.19 - Stettevika i Skodje i Ellingsøyfjorden (Møre og Romsdal) 16.-17. mars 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av NRK om mye strandet krill i Skodje på Sunnmøre. Det ble sett en del krill 16. mars og enda mer 17. mars. Det tyder på at krillen strandet i to omganger.

Det ligger et stamfiskanlegg 10 km fra funnstedet (Tabell 4.20, Figur 4.60). På funntidspunktet (uke 11) var det høye lusetall på dette anlegget, men ingen kjemisk avlusing er rapportert til BarentsWatch (Figur 4.61). Det ble heller ikke skrevet ut noen kjemiske avlusingsmidler til anlegget i hele 2018 (VetReg). Det var ingen brønnbåter ved dette anlegget i uke 11. Lusetallene sank ikke fra uke 11 til uke 12, noe som tyder på at det ikke foregikk avlusing ved anlegget i denne perioden.

I Stettevika i mars 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

Tabell 4.20: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Stettevika i Skodje i Ellingsøyfjorden 16.-17. mars 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	17. mars	11	Stettevika	Ellingsøyfjorden	7
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
31717	Gjerset V	10	produksjon	4,26 (over grensen for hunnlus)	10	4,14	11			ingen siden 2015 (azametifos, deltametrin, hydrogenperoksid)

4.3.20 - Sandebukta i Sandane i Gloppefjorden (Sogn og Fjordane) 21. mars 2018

Døde «reker» ble observert på en strand i Sandebukta innerst i Gloppefjorden. Området hadde vært islagt i lengre tid. Tilsendt bilde viser at det var krill det var snakk om.

Innen en avstand av 20 km ligger det ett landanlegg og tre matfiskanlegg (Figur 4.62, Tabell 4.21). Hundvika Aust startet opp i 2019. To av anleggene var brakklagt på det aktuelle tidspunktet. På Haneholmen som ligger 13 km unna Sandebukta, ble det gjennomført mekanisk avlusing i uke 12, samme uke som krillen ble funnet. Anlegget fikk utlevert emamektin benzoat 21. februar (VetReg), men dette ble ifølge BarentsWatch brukt til avlusing i uke 3-4.

Brønnbåter var innom Haneholmen 12., 15. og 19 mars. Anløpene var i forbindelse med nedslakting, da brønnbåten anløp slaktemerd rett etter stopp ved Haneholmen.

I Sandebukta i mars 2018 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.21: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Sandebukta i Sandane i Gloppefjorden 21. mars 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	21. mars	12	Sandebukta i Sandane	Gloppefjorden	6
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
10170	Sande	4	landanlegg
31577	Haneholmen	13	produksjon	3,94	11	2,31	12	12	mekanisk	ingen siden uke 4 (emamektin benzoat)
12212	Lindeneset	19	brakklagt
12215	Kleppeneset	21	brakklagt							ingen siden 2917 (diflubenzuron, emamektin benzoat)

4.3.21 - Grasholmen i Tjeldsundet i Vågsfjorden (Troms) 8. april 2018

En beboer på Grasholmen sør for Harstad kontaktet Havforskningsinstituttet og fortalte om død krill på sørsiden av øyen i april 2018: «Vi oppdaget for vel en uke siden at det samlet seg mye måker på vika utenfor her vi bor på Gressholmen. Den kom i perioder, det kunne være masse og så satte de seg på land og kom utpå igjen etter en tid. Nå i helga 8-4-18 var barnebarna i fjæra og da fant de masse krill (som vi trodde var reker). […] Det var på sørsiden av holmene og med vind fra sør kom de på land.»

Det ligger fire matfiskanlegg innenfor en avstand av 20 km fra Grasholmen (Figur 4.63, Tabell 4.22). To av disse var i produksjon, men ingen av dem registrerte avlusing på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.22). Det ble heller ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til de to anleggene i hele 2018 (VetReg).

Både i uke 13 (31. mars) og uke 14 (8. april) gikk brønnbåten Inter Nord i sakte fart i Vågsfjorden, hhv. ca. 4 og 15 km fra Grasholmen (Figurer 4.64, 4.65). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Inter Nord slapp ut. Den 31. mars kom Inter Nord fra anlegget Fornes, som ikke rapporterte om avlusing den uken.

Ved Grasholmen i april 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

---

Tabell 4.22: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Grasholmen i Tjeldsundet i Vågsfjorden 8. april 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	8. april	14	Grasholmen	Vågsfjorden	5
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
31817	Svartskjær	8	produksjon	0,50	13	0,56	15 (ingen registrering i uke 14)			ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11363	Enkeltstein	13	produksjon	0,46	13	0,28	15 (ingen registrering i uke 14)			ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
31757	Kasteberget	18	brakklagt
11351	Trollvika	17	brakklagt

4.3.22 - Breidvika på Fjelbergøy i Klosterfjorden (Hordaland) 13.-16. august 2018

Den 16. august 2018 ble det rapportert på Facebook at mye død krill og reke var blitt observert i Breidvika på Fjelbergøy de siste dagene. På bildene ser vi at det er krill det dreier seg om.

Det ligger elleve anlegg innenfor en avstand av 20 km fra funnstedet (Figur 4.66), hvorav ett er et settefiskanlegg. Av de ti matfiskanleggene var seks i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.23). Ingen av disse seks rapporterte om kjemisk avlusing i august. Det ble ikke utlevert avlusingsmidler til anleggene i 2018 der bruken ikke er rapportert i BarentsWatch, med unntak av Tittelsnes som fikk utlevert hydrogenperoksid i slutten av april og Ebne som fikk utlevert teflubenzuron i januar (VetReg). Det er umulig å vite om og eventuelt når disse avlusingsmidlene ble brukt. Begge disse anleggene ligger imidlertid 12 km unna funnstedet, og teflubenzuron regner vi ikke med fører til massedød av krill.

Det var mye brønnbåtaktivitet ved de nærliggende anleggene i uke 32 og 33 (Tabell 4.24). Brønnbåtene som var ved de nærliggende anleggene i tiden 13. til 16. august, gikk rett til slaktemerd etterpå. I uke 32 (9. og 10. august) gikk Ronja Strand runder i sakte fart ute i hovedfjorden (Figur 4.67), ca. 7 km fra funnstedet for død krill. Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

Ved Fjelbergøy i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.23: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Breidvika på Fjelbergøya i Klosterfjorden 16. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	16. august	33	Breidvika	Klosterfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusingsmåte	Avluningskjemikalie
12134	Maradalen	2	produksjon	1,7	33	2,55	34	33	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12128	Dyrnes	6	brakklagt
12127	Mælen	8	brakklagt
22955	Svollandsneset	12	brakklagt
28996	Loddetå	13	produksjon	2,97	30	0,16	31	29, 32	mekanisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
27095	Ihlholmen	9	produksjon	4,75 (over grense for hunnlus)	33	0,9	34	33	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
25815	Tittelsnes	12	produksjon	0,79	32	1,58	33	34	mekanisk	ingen siden uke 3 (hydrogenperoksid)
13823	Ådlandsvatn	13	produksjon	settefisk
17015	Seglberget	9	produksjon	2,45	32	3,2	33	28	mekanisk	ingen registrert på anlegget
12109	Ebne	12	produksjon	2,02	30	0,79	33	31, 33	mekanisk, rensefisk	ingen siden uke 3 (emamektin benzoat)
12107	Molnes	14	brakklagt

 

Tabell 4.24: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av krill i Breidvika på Fjelbergøya i Klosterfjorden i uke 32 og 33, 2018.

Navn	Båt 1 Dato	Navn	Aktivitet	Båt 2 Dato	Navn	Aktivitet
Maradalen	14.08.18	Haugbas	Slakting
Dyrnes
Mælen	06.08.18, 11.08.18, 13.08.18	Øytind	Slakting	08.-09.08.18	Øystrand	Slakting
Svollandsneset	07.08 og 09.08.18	Øysund	Slakting	14.08.18	Haugbas	Slakting
Loddetå	06.08.18	Øysund	Slakting	06.08.18	Haugbas	Slakting?
Ihlholmen	13.08.18	Øytind	Slakting	16.08.18	Øysund	Slakting
Tittelsnes	13.08.18	Øysund	Slakting
Ådlandsvatn
Seglberget	08.08.18	Øystrand	Passerte
Ebne	08.08.18	Haugbas	Slakting?
Molnes

4.3.23 - Høle i Høgsfjorden (Rogaland) 15. august 2018

Fiskeridirektoratet Region Sør fikk i august 2018 melding om døde krill og reker tre steder i Rogaland: Høle i Høgsfjorden, Ilsvåg i Sandeidfjorden og Ølen i Ølsfjorden (de to sistnevnte tilfellene er vurdert under, se avsnitt 4.3.24, 4.3.26). Det ble tatt bilder fra to av stedene og av disse er det klart at det dreier seg om krill. Sannsynligvis var det død krill på det tredje funnstedet også.

I Høgsfjorden ligger det en del oppdrettsanlegg, hvorav en del er landanlegg (Figur 4.68). Det ligger også to skjellanlegg i fjorden. På det aktuelle tidspunktet var fire anlegg i produksjon (Tabell 4.25). Tre av disse avluste med rensefisk i uke 32, uken før den døde krillen ble funnet. Ingen av anleggene rapporterte om hunnlus over grensen i uke 32 eller 33. Ifølge BarentsWatch var det ingen kjemisk avlusing ved noen av de fire anleggene i hele 2018. Det ble heller ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til noen av anleggene i 2018 (VetReg). Den eneste brønnbåten som var innom området på det aktuelle tidspunktet, var Haugbas ved Indre Slettavikneset den 27. juli, mer enn to uker før den døde krillen ble observert.

Fiskeridirektoratet opplyste om at de hadde vært i kontakt med det landbaserte anlegget i Høle (NINA forskningsstasjon). Dette anlegget opplyste om at de ikke hadde gjort noe uvanlig og at de ikke hadde brukt kjemikalier som kunne ha kommet i utslippsvannet. Forskningsstasjonen opplyste imidlertid om at inntaksvannet (sjøvann) hadde hatt store temperaturforskjeller de siste dagene. Det hadde vært mye nedbør den siste tiden og dermed ferskvann i vannmassene i området. De lurte på om dette kunne ha ført til en omveltning av vannmassene slik at oksygenfattig vann hadde kommet til overflaten.

Ved Høle i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.25: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Høle i Høgsfjorden 15. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	15. august	33	Høle	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
35297	Ådnøy SØ	2	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11957	Indre Slettavikneset	9	produksjon	0,74	28	0,6	29	32	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10114	Ims IV	3	landanlegg
11954	Ims II	3	landanlegg
11894	Eiane	13	landanlegg
11922	Oanes sjø	4	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11921	Oanes land	4	landanlegg
38097	Høgås	3	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11927	Lerangsvågen land	5	landanlegg
11907	Gråtnes	7	brakklagt							ingen siden 2015 (deltametrin)
11908	Oltesvik	9	produksjon	0,05	32	0,71	33	30	mekanisk	ingen siden 2016 (azametifos)
13220	Kalhag	11	produksjon	1,2	32	1,11	33	29-34	rensefisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11971	Store Teistholmen Ø	13	produksjon	0,7	32	1,16	33	32	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)

4.3.24 - Ilsvåg i Sandeidfjorden (Rogaland) 16. august 2018

I Sandeidfjorden ligger det 12 oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet (Figur 4.69). Ett av disse er et landanlegg som ligger like ved der den døde krillen ble funnet (Tabell 4.26). På det aktuelle tidspunktet var alle unntatt ett av anleggene brakklagt. Dette anlegget, som ligger 20 km unna funnstedet, brukte rensefisk til avlusing i uke 33 (uken da krillen ble funnet) (Tabell 4.26). Ifølge BarentsWatch var det ingen kjemisk avlusing ved noen av anleggene i fjorden i hele 2018, unntatt en avlusing med hydrogenperoksid i uke 2.

Brønnbåten Øydrott var ved anlegget Ringja 14. og 16. august, sannsynligvis med settefisk da båten var innom et settefiskanlegg 13. august. Øydrott gjorde en runde i sakte fart på fjorden før anløp ved anlegget 16. august (Figur 4.70). Ringja ligger 17 km fra funnstedet og en eventuell badebehandling her ville mest sannsynlig ikke hatt noen effekt på krill i nærheten av Ilsvåg.

Fiskeridirektoratet opplyste om at de hadde vært i kontakt med det landbaserte anlegget i Ilsvåg (Ilsvåg Fisk). De opplyste om at de ikke hadde gjort noe uvanlig og at de ikke hadde brukt kjemikalier som kunne ha kommet i utslippsvannet.

I Ilsvåg i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.26: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Ilsvåg i Sandeidfjorden 16. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	16. august	33	Ilsvåg	Sandeidfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
12116	Ilsvåg land	0,5	landanlegg
12115	Ilsvåg	0,5	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
12114	Torsneset	1	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11966	Skigelstrand	5	brakklagt							ingen registrert på anlegget
26955	Hettaneset	10	brakklagt							ingen siden 2012 (deltametrin)
12965	Stølsvik	20	brakklagt							finnes ikke i BarentsWatch
11964	Ringja	17	brakklagt							ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
18639	Halsavika	19	brakklagt					32, 33	rensefisk	ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
15796	Borgarliflot	20	produksjon	0	33	0,08	34	33	rensefisk	ingen siden 2017 (hydrogenperoksid)
12966	Lindvik	13	brakklagt							ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
11930	Bjelkavik	14	brakklagt							ingen siden 2017 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
11920	Herøy	16	brakklagt							ingen siden uke 2 (annet virkestoff)

4.3.25 - Vargavågen, Kuvågen og Lekvenvågen i Bjørnafjorden (Hordaland) 16.-17. august 2018

Store mengder død krill ble funnet langs strender rett sør for Osøyro rundt den 16.-17. august 2018, i Vargavågen, Kuvågen og Lekvenvågen (Figur 4.71). Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Os & Fusaposten og NRK om funnene (https://www.nrk.no/vestland/ordforer_---ubehagelig-og-sjokkerende_-1.14170254). Brannsjef og kommunens forurensningsansvarlig i Os fortalte til NRK at noe slikt hadde han aldri opplevd før. Siden de tre vikene ligger rett ved hverandre går vi ut ifra at dette er én hendelse.

Det ligger 31 oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet (målt fra et punkt i Lekvenvågen som ligger mellom Vargavågen og Kuvågen (Figurer 4.71, 4.72). I tillegg finnes det flere skjell- og tareanlegg, samt settefiskanlegg i området. Av de 31 anleggene er to landanlegg. Atten anlegg var i produksjon på det aktuelle tidspunkt (Tabell 4.27). Det ble gjennomført en del kjemisk avlusing i området i 2018. I uke 33 (uken der krillen ble observert) ble det gjennomført avlusing med rensefisk ved åtte av anleggene. Emamektin benzoat ble benyttet ved to anlegg i uke 26 og 27, men disse anleggene ligger hhv. 17 og 15 km fra funnstedet. Så langt fra anleggene vil tettheten av organiske partikler i vannsøylen som stammer fra anleggene, være svært liten (avsnitt 2.1.1). Kvernavika, som ligger 13 km fra funnstedet, avluste med deltametrin i uke 32 (Figur 4.73). Ingen andre anlegg avluste med bademidler i uke 32 eller 33.

Det var noe brønnbåtaktivitet i området i uke 32-33 (Tabell 4.28). En brønnbåt ved Midtflua 13. august hverken kom fra et settefiskanlegg eller dro rett til en slaktemerd etter anløpet ved Midtflua. Men det ble ikke skrevet ut noen bademidler til dette anlegget i 2018, så det er lite trolig at dette var avlusing. Det ser ut som om anløp av brønnbåt ved Skrubbo og Flatøyflu 17. august var utsetting av smolt da båten kom fra settefiskanlegg, mens anløp av båt ved Kvernavika 13. august kan ha vært i forbindelse med slakting, da brønnbåten gikk til slaktemerd senere samme dag.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill sør for Osøyro 16.-17. august 2018 og avlusing med deltametrin ved anlegget Kvernavika. Driftssimuleringer viser at utslippets drivbane gikk helt ut i havgapet i Selbjørnsfjorden sørvest for anlegget og langt inn i Eikelandsfjorden nordøst for anlegget (Figur 4.74). Simuleringene viste noen prosents sannsynlighet for at en konsentrasjon på 0,1 % av behandlingsdosen kunne detekteres opptil 27 km fra utslippspunktet. Utslippets drivbane gikk imidlertid ikke inn i vikene sør for Osøyro. Da vi ikke kjenner vindretningen ved utslippstidspunktet, kan vi ikke utelukke at et flak av død krill kan ha drevet i den retningen. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen ved Kvernavika som førte til massedød av krill.

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.27: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Vargavågen, Kuvågen og Lekvenvågen i Bjørnafjorden 16.-17. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	16.-17. august	33	Vargavågen, Kuvågen og Lekvenvågen	Fusafjorden	28
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
34117	Skåtholmen	7	produksjon	0,34	32	0,63	33	33	rensefisk	ingen siden 2017 (deltametrin)
22315	Skavhella	10	produksjon	1,65	31	0,2	33	32	mekanisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
24735	Gulholmen	10	produksjon	1,77	32	1,02	33	28-33	rensefisk	ingen siden 2013 (azametifos, deltametrin, annet virkestoff)
13058	Fusavika	10	produksjon	2,07	28	0,19	29	28	mekanisk	ingen siden 2017 (diflubenzuron)
10324	Gjerdeviksflua	13	produksjon	0,34	31	1,06	33			ingen siden uke 2 (teflubenzuron)
13345	Oterstegdalen	15	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
13227	Altaneset	14	brakklagt							ingen siden uke 2, 4 (hydrogenperoksid)
12067	Aldalen	15	brakklagt							ingen siden 2017 (diflubenzuron)
14556	Lønningdal III	17	landanlegg
10137	Matland	17	brakklagt							ingen siden 2017 (annet virkestoff)
13229	Djupedalen	14	produksjon	0,27	32	0,19	33	32	rensefisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
13541	Midtflua	10	produksjon	0,84	32	1,33	33	33	rensefisk	ingen siden 2017 (azametifos)
14799	Djupestallen	12	produksjon	0,73	32	2,13	33	33	rensefisk	ingen siden 2017 (azametifos)
28396	Lindarholmen	13	produksjon	0,47	32	1,25	33	32	rensefisk	ingen siden 2016 (teflubenzuron, emamektin benzoat)
33337	Lyngnes	15	produksjon	0,22	32	0,14	33	27	kjemisk_fôr	emamektin benzoat
12047	Mjåneset	17	produksjon	0,12	32	0,15	33	26	kjemisk_fôr	emamektin benzoat
24035	Håvikvågen S	15	brakklagt							ingen siden 2016 (diflubenzuron)
31117	Skrubbo	15	brakklagt							ingen siden 2017 (annet virkestoff)
12048	Skiftesneset N	19	brakklagt							ingen siden 2017 (diflubenzuron)
24975	Kvernavika	13	produksjon	0,96	32	1,41	33	32	kjemisk_bad	deltametrin
13036	Gjengane	14	produksjon	0,71	32	0,72	33	33	rensefisk	ingen siden 2017 (annet virkestoff)
11488	Brattavika	16	produksjon	1,20	32	1,84	33	33	rensefisk	ingen siden uke 12 (difluenzuron)
26595	Djupevika	17	produksjon	0,82	32	0,89	33	33	rensefisk	ingen siden uke 19 (hydrogenperoksid)
10054	Tobbeholmane	19	produksjon	2,03	32	1,70	33	25	kjemisk_bad	deltametrin
29336	Trælsøyosen	14	brakklagt							ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
13035	Sauaneset I	15	produksjon	9,73 (over grensen for hunnlus)	32	1,55 (over grensen for hunnlus)	33	31	rensefisk	ingen registrert på anlegget
16195	Sauaneset II	15	landanlegg
30837	Torangskjeret	19	produksjon	0,83	32	0,51	33	30-35	rensefisk	ingen siden uke 17 (hydrogenperoksid)
25835	Flatøyflu	17	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
20595	Kyrholmen S	18	brakklagt							ingen siden 2017 (annet virkestoff)
32877	Skorpo	16	brakklagt							ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)

 

Tabell 4.28: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av død krill sør for Osøyro i Bjørnafjorden i uke 32-33, 2018.

Navn	Båt 1 Dato	Navn	Aktivitet
Skåtholmen
Skavhella	07.08.18	Ro Server	Slakting
Gulholmen
Fusavika
Gjerdeviksflua
Oterstegdalen
Altaneset
Aldalen	14.08.2018	Øysund	Slakting
Lønningdal 3
Matland
Djupedalen
Midtflua	13.08.18	Isbjørn	Avlusing?
Djupestallen
Lindarholmen
Lyngnes
Mjåneset
Håvikvågen S
Skrubbo	17.08.18	Ronja Carrier	Utsetting av smolt?
Skiftesneset N
Kvernavika	13.08.18	Seihav	Slakting?
Gjengane
Brattavika
Djupevika
Tobbeholmane
Trælsøyosen
Sauaneset I
Sauaneset II
Torangskjeret
Flatøyflu	17.08.18	Mowi-Star	Utsetting av smolt?
Kyrholmen S
Skorpo

---

4.3.26 - Vaka i Ølen i Ølsfjorden (Rogaland) 17. august 2018

Dette funnet av krill sammenfaller i tid med funnet av krill på Fjelbergøya 16. august (avsnitt 4.3.22). De to funnstedene ligger 13 km fra hverandre i luftlinje. Det er vanskelig å vite om det er snakk om to uavhengige hendelser.

Ølsfjorden er en nasjonal laksefjord (Figur 4.75). Det ligger tretten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet på Vaka. Ifølge BarentsWatch var sju av disse i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.29). Anleggene Ebne, Ihlholmen og Maradalen avluste alle med rensefisk i uke 33 (uken da krillen ble funnet). Det var ingen kjemisk avlusing i 2018 etter uke 6 på noen av de tretten anleggene. I 2018 ble det, med ett unntak (hydrogenperoksid utlevert til Tittelsnes 20. april), ikke utlevert avlusingsmidler der bruken ikke ble registrert i BarentsWatch. Tittelsnes ligger 18 km fra funnstedet så uansett om og når denne hydrogenperoksiden ble benyttet, ville badebehandlingen mest sannsynlig ikke ha hatt noen effekt på krill i Ølsfjorden.

Det var en del brønnbåtaktivitet i området i uke 32-33 (Tabell 4.30). Den 16. august var Ronja Sund ved Ihlholmen. Neste anløp var en slaktemerd så dette var sannsynligvis i forbindelse med slakting. Den 9. august var Ronja Strand ved Mælen i forbindelse med slakting (Figur 4.76). Brønnbåten gjorde runder på fjorden i sakte fart. Tilsvarende runder i sakte fart ble gjort av en brønnbåt inne i Ølsfjorden i uke 33, men her kommer det ikke opp informasjon i BarentsWatch så vi kjenner ikke dato eller fart på båten (Figur 4.77). Den 9. og 10. august gikk Ronja Strand runder i sakte fart ute i hovedfjorden (Figur 4.67), ca. 18 km fra funnstedet for død krill. Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, disse brønnbåtene slapp ut.

I Ølsfjorden i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.29: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Vaka i Ølsfjorden 17. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	17. august	33	Vaka	Ølsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusning
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusnings-uke	Avlusnings-måte	Avlusningskjemikalie
22955	Svollandsneset	13	brakklagt	1,31 (over grensen for hunnlus)	29	ingen registreringer etter uke 29		27	mekanisk	ingen siden uke 1 (annet virkestoff)
12127	Mælen	8	brakklagt	4,43	30	ingen registreringer etter uke 30		26	mekanisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12128	Dyrnes	10	brakklagt							ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)
17015	Seglberget	10	produksjon	2,45	32	3,2	33	28	mekanisk	ingen registrert på anlegget
12109	Ebne	10	produksjon	2,02	30	0,79	33	31	mekanisk	ingen siden uke 3 (emamektin benzoat)
12107	Molnes	12	brakklagt							ingen siden uke 6 (diflubenzuron)
21755	Tendalsvik	14	produksjon	3,13	32	1,1	33	25	mekanisk	ingen siden 2017 (annet virkestoff)
27095	Ihlholmen	15	produksjon	2,80 (over grensen for hunnlus)	32	4,75 (over grensen for hunnlus)	33	33	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
24135	Utåker	18	brakklagt	0,85	31	ingen registreringer etter uke 31		29	rensefisk	ingen siden 2017 (annet virkestoff)
28996	Loddetå	16	produksjon	1,39	32	2,47	33	32	mekanisk	ingen siden 2017 (annet virkestoff, emamektin benzoat)
25815	Tittelsnes	18	produksjon	0,79	32	1,58	33	28	mekanisk	ingen siden uke 3 (hydrogenperoksid)
13867	Raunevågen	18	brakklagt	4,38	28	ingen registreringer etter uke 28		27	mekanisk	ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
12134	Maradalen	16	produksjon	1,45	32	1,70	33	33	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)

 

Tabell 4.30: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av død krill i Ølsfjorden i uke 32 og 33, 2018.

Navn	Båt 1 Dato	Navn	Aktivitet	Båt 2 Dato	Navn	Aktivitet
Svollandsneset	07.08., 09.08.18	Øysund	Slakting	14.08.18	Haugbas	Slakting
Mælen	06.08., 11.08., 13.08.18	Øytind	Slakting	08.-09.08.18	Øystrand	Slakting
Dyrnes
Seglberget	08.08.18	Øystrand	Passerte
Ebne	08.08.18	Haugbas	Slakting?
Molnes
Tendalsvik	8.08., 14.08.18	Haugbas	Slakting
Ihlholmen	13.08.18	Ronja Tind	Slakting	16.08.18	Ronja Sund	Slakting
Utåker
Loddetå
Tittelsnes	13.08.18	Ronja Sund	Slakting
Raunevågen
Maradalen	14.08.18	Hauglaks	Slakting?

---

4.3.27 - Nising i Yrkefjorden (Rogaland) 18. august 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om funn av død krill på Nising i Yrkefjorden lørdag 18. august 2018. Det var ingen strand der krillen ble funnet, men en liten vik med kai og berg. Krillen ble funnet i sjøen. Innsendte bilder viser et lag av død krill på bunnen under en båt.

Det ligger femten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Nising (Figur 4.78), hvorav tre er landanlegg og ett er et anlegg med «andre formål». Av sjøanleggene var kun ett i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.31). Ifølge BarentsWatch rapporterte dette anlegget bruk av rensefisk i uke 33 (uken da krillen ble funnet). Et annet anlegg som lå brakk, rapporterte også om bruk av rensefisk denne uken. Det ble ikke benyttet kjemiske avlusingsmidler i dette området i 2018 (frem til august). Kun ett anlegg fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i hele 2018 (diflubenzuron i oktober) (VetReg).

Den 11. august (uke 32) var brønnbåten Ronja Carrier ved Borgarliflot med settefisk; i uke 33 startet anlegget opp igjen produksjonen. Den 14. og 16. august (uke 33) var brønnbåten Ronja Carrier ved Ringja, sannsynligvis også med settefisk da anlegget startet opp igjen produksjon i uke 34. Ronja Carrier gjorde en runde på fjorden i sakte fart før anløp ved anlegget 16. august (Figur 4.79). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Ronja Carrier slapp ut.

I Yrkefjorden i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.31: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Nising i Yrkefjorden 18. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	18. august	33	Nising	Yrkefjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
26955	Hettaneset	2,5	brakklagt							ingen siden 2012 (deltametrin)
12965	Stølsvik	8	brakklagt							ikke i BarentsWatch
11964	Ringja	6	brakklagt							ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
18639	Halsavika	8	brakklagt					32, 33	rensefisk	ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
15796	Borgarliflot	9,5	produksjon	ikke rapportert	32	0	33	33	rensefisk	ingen siden 2017 (hydrogenperoksid)
12966	Lindvik	10	brakklagt							ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
11930	Bjelkavik	10	brakklagt							ingen siden 2017 (hydrogenperoksid, emamektin benzoat)
11920	Herøy	13	brakklagt							ingen siden 2017 (diflubenzuron, hydrogenperoksid)
11892	Vågafossen	18	landanlegg
44966	Skigelstrand	7	brakklagt							ingen registrert på anlegget
12115	Ilsvåg	11	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
12114	Torsneset	10	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
12116	Ilsvåg land	11	landanlegg
24755	Torskavika	6,5	andre formål
11952	Helland	6,5	landanlegg

4.3.28 - Stølsvik i Hommersåk i Høgsfjorden (Rogaland) 18.-19. august 2018

Havforskningsinstituttet fikk melding via Fiskarlaget Vest om død krill observert helgen 18.-19. august i Stølsvik i Hommersåk ytterst i Høgsfjorden. En hytteeier hadde observert enorme mengder døde reker i strandsonen. Dette var første gang han hadde sett dette fortalte han. Fra tilsendt bilde er det klart at det er krill det dreier seg om.

Det ligger nitten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Stølsvik (Figur 4.80), hvorav seks er landanlegg. Av sjøanleggene var ni i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.32). Ifølge BarentsWatch rapporterte alle ni anlegg bruk av rensefisk i tiden før krillfunnet. Ingen rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler i uke 33 (uken da den døde krillen ble observert) (Tabell 4.32). Det ble brukt lite kjemiske avlusingsmidler i området i 2018, kun to anlegg rapporterte bruk av emamektin benzoat. Ifølge VetReg var det kun emamektin benzoat som ble utlevert til anlegg i området i hele 2018. Det var en brønnbåt ved Kalhag 17. august. Dette var sannsynligvis i forbindelse med slakting da båten anløp en slaktemerd dagen etter.

I Stølsvik i Høgsfjorden i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.32: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Stølsvik ytterst i Høgsfjorden 18.-19. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	18.-19. august	33	Stølsvik	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11971	Store Teistholmen Ø	2	produksjon	0,7	32	1,16	33	31, 32, 34	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
13220	Kalhag	5	produksjon	1,2	32	1,11	33	29-34	rensefisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957	Indre Slettavikneset	6	produksjon	1,01	32	1,07	33	30-32	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
35297	Ådnøy SØ	13	brakklagt							ingen registrert på anlegget
10114	Ims IV	14	landanlegg
11954	Ims II	14	landanlegg
11927	Lerangsvågen land	12	landanlegg
38097	Høgås	15	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11921	Oanes land	18	landanlegg
11922	Oanes Sjø	18	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11907	Gråtnes	20	brakklagt							ingen siden 2015 (deltametrin)
33797	Hidlekjerringa	12	produksjon	0,95	32	1,32	33	30-38	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
24715	Langholmen	15	produksjon	0,69	32	0,95	33	31-35	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10113	Kobbavika	19	produksjon	1,42	32	0,36	33	29-34	rensefisk	ingen siden 2017 (hydrogenperoksid, annet virkestoff)
11961	Tauvågen	12	landanlegg
11972	Prestholmane	18	produksjon	1,73	32	1,83	33	29-34	rensefisk	ingen siden uke 1-2 (emamektin benzoat)
12003	Rossholmen N	15	produksjon	0,70	32	0,68	33	30-32	rensefisk	ingen siden uke 21-22 (emamektin benzoat)
12007	Dale II	17	produksjon	0,52	32	0,85	33	29-36	rensefisk	ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)
13477	Mekjarvik	17	landanlegg

4.3.29 - Bersagel kai i Høgsfjorden (Rogaland) 19. august 2018

Havforskningsinstituttet fikk melding om død krill observert 19. august ved Bersagel kai i Høgsfjorden via IRIS (nå NORCE). IRIS hadde blitt kontaktet av en som bor i området. Fra tilsendte bilder ser vi at en del krill ligger ute i sjøen, mens noe er skylt på land. Bersagel kai ligger 8,5 km fra Stølsvik (avsnitt 4.3.28). Det er usikkert om krillfunnet i Stølsvik og ved Bersagel kai er én hendelse eller to uavhengige hendelser.

Det ligger tretten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Bersagel kai (Figur 4.81), hvorav fire er landanlegg. Av sjøanleggene var fire i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.33). Ifølge BarentsWatch rapporterte tre av anleggene bruk av rensefisk i tiden før krillfunnet. Ingen av anleggene i nærheten av Bersagel rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler før uke 33 (uken da den døde krillen ble observert) (Tabell 4.33). Ingen av de fire anleggene fikk heller utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2018 (VetReg). Det var en brønnbåt ved Kalhag 17. august. Dette var sannsynligvis i forbindelse med slakting da båten anløp en slaktemerd dagen etter.

Ved Bersagel i Høgsfjorden i august 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.33: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Bersagel kai i Høgsfjorden 19. august 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	19. august	33	Bersagel kai	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11971	Store Teistholmen Ø	8	produksjon	0,7	32	1,16	33	31, 32, 34	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
13220	Kalhag	5	produksjon	1,2	32	1,11	33	29-34	rensefisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957	Indre Slettavikneset	2	produksjon	1,01	32	1,07	33	30-32	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
35297	Ådnøy SØ	5	brakklagt							ingen registrert på anlegget
10114	Ims IV	6	landanlegg
11954	Ims II	6	landanlegg
11927	Lerangsvågen land	4	landanlegg
38097	Høgås	6	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11921	Oanes land	9	landanlegg
11922	Oanes Sjø	9	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11907	Gråtnes	12	brakklagt							ingen siden 2015 (deltametrin)
11908	Oltesvik	14	produksjon	0,05	32	0,71	33	30	mekanisk	ingen siden 2016 (azametifos)
10131	Dirdal	17	brakklagt							ingen registrert på anlegget

4.3.30 - Lauvvika fergekai i Høgsfjorden (Rogaland) 2. september 2018

Havforskningsinstituttet fikk melding om funn av død krill ved Lauvvika i Høgsfjorden via IRIS (nå NORCE). De hadde blitt kontaktet av en som bor i området. Da vi ringte opp vedkommende, fortalte han at han hadde sett mye død krill i sjøen ved fergekaien i Lauvvika om kvelden 2. september (Figur 4.82). Neste dag var krillen skylt på land.

Det ligger tretten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Lauvvika kai (Figur 4.83), hvorav fire er landanlegg. Av sjøanleggene var fire i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.34). Ifølge BarentsWatch rapporterte to anlegg bruk av rensefisk i uke 34. Ingen av anleggene i nærheten av Lauvvika rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler rett før eller i uke 35 (uken da den døde krillen ble observert) (Tabell 4.34). Ingen av de fire anleggene fikk heller utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2018 (VetReg).

Det var brønnbåt ved Kalhag 25. august, ved Indre Slettavikneset og Store Teistholmen Ø 30. august, samt ved Indre Slettavikneset 2.-3. september. Brønnbåtene gikk til slaktemerd samme dag eller dagen etter anløp ved anleggene.

Ved Lauvvika kai i Høgsfjorden i september 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.34: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Lauvvika fergekai i Høgsfjorden 2. september 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	2. september	35	Lauvvika fergekai	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11957	Indre Slettavikneset	9	produksjon	0,95	34	0,77	35	32	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11954	Ims II	5	landanlegg
10114	Ims IV	5	landanlegg
35297	Ådnøy SØ	3	brakklagt							ingen registrert på anlegget
38097	Høgås	2	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11921	Oanes land	2	landanlegg
11922	Oanes sjø	2	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11907	Gråtnes	5	brakklagt							ingen siden 2015 (deltametrin)
11908	Oltesvik	6	produksjon	0,44	34	0,35	35	30	mekanisk	ingen siden 2015 (azametifos)
10131	Dirdal	10	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11927	Lerangsvågen land	5	landanlegg
13220	Kalhag	11	produksjon	1,07	34	1,18	35	34	rensefisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11971	Store Teistholmen Ø	14	produksjon	1,58	34	0,96	35	34	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)

4.3.31 - Askelandsvågen i Hindnesfjorden (Hordaland) 3. september 2018

Havforskningsinstituttet mottok rapport fra fastboende om masse død krill som hadde drevet i land på båtopptrekket hans i Askelandsvågen 3. september 2018.

Det ligger åtte oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Askelandsvågen (Figur 4.84), av disse var seks i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.35). Ifølge BarentsWatch rapporterte fire anlegg om mekanisk avlusing i uke 34 eller 35 (den døde krillen ble funnet i uke 36). Ingen av anleggene rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler rett før eller i uke 36. Fire av anleggene fikk ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2018 (VetReg). Ett anlegg fikk utlevert emamektin benzoat og rapporterte bruk av dette. Laberget fikk utlevert både hydrogenperoksid og emamektin benzoat, men rapporterte ikke bruk av noen av disse avlusingskjemikaliene. Om og eventuelt når disse ble brukt til avlusing i 2018 vet vi ikke. Laberget ligger imidlertid 12 km fra Askelandsvågen, slik at en eventuell avlusing her sannsynligvis ikke ville ha hatt noen effekt på krill i Askelandsvågen. Det var en brønnbåt ved settefiskanlegget Kvinge S 3. september.

I Askelandsvågen i september 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.35: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Askelandsvågen i Hindnesfjorden 3. september 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	3. september	36	Askelandsvågen	Hindnesfjorden	28
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
13965	Nesbø Gjeldsvik	8	brakklagt							ingen siden 2016 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
13704	Vikane	7	produksjon	1,36	35	2,23	36	34	mekanisk	ingen siden 2017 (diflubenzuron)
13566	Storskrebukti	2	produksjon	1,74	35	1,10	36	35	mekanisk	ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
10086	Rekeviki	9	produksjon	1,03	35	2,10	36	34	mekanisk	ingen siden 2017 (diflubenzuron)
13699	Leirvika	10	produksjon	2,52	35	2,00	36			ingen registrert på anlegget
19655	Ospeneset	13	produksjon	0,40	35	1,53	36	35	mekanisk	ingen siden uke 26 (emamektin benzoat)
34657	Laberget	12	produksjon	2,63	35	1,33	36			ingen registrert på anlegget
26295	Langøy	20	brakklagt							ingen siden uke 3 (annet virkestoff)

4.3.32 - Stølsvik hurtigbåtkai i Uskasundet (Rogaland) 4. september 2018

En hytteeier meldte fra til Fiskarlaget Vest, som igjen kontaktet Havforskningsinstituttet, om masse døde reker innerst i Stølsvik, ved hurtigbåtkaien (Figur 4.85). Tilsendte bilder viser at det var krill, ikke reker. Stølsvik ligger ca. 15 km fra Lauvvika (langs kystlinjen) der det ble oppdaget død krill 2. september. Vi antar at dette er to uavhengige hendelser.

Det ligger nitten oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Stølsvik (Figur 4.86), hvorav seks er landanlegg. Av sjøanleggene var ni i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.36). Ifølge BarentsWatch rapporterte alle ni anlegg bruk av rensefisk i tiden før krillfunnet. Ingen rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler rett før eller i uke 36 (uken da den døde krillen ble observert) (Tabell 4.36). Det ble brukt lite kjemiske avlusingsmidler i området i 2018, kun to anlegg rapporterte bruk av emamektin benzoat. Ifølge VetReg var det kun emamektin benzoat som ble utlevert til anlegg i området i hele 2018.

Brønnbåten Hauglaks var ved Store Teistholmen Ø og Indre Slettavikneset 30. august. Dette var sannsynligvis i forbindelse med slakting da båten anløp en slaktemerd samme dag. Det var også en brønnbåt ved Indre Slettavikneset 2.-3. september, fra BarentsWatch ser det ut som om den lå i ro rett ved anlegget natten over.

I Uskasundet i september 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.36: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Stølsvik hurtigbåtkai ytterst i Høgsfjorden 4. september 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	4. september	36	Stølsvik kai	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11971	Store Teistholmen Ø	2	produksjon	0,96	35	0,77	36	34	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
13477	Mekjarvik	17	landanlegg
12003	Rossholmen N	15	produksjon	0,68	35	0,97	36	32	rensefisk	ingen siden uke 21-22 (emamektin benzoat)
33797	Hidlekjerringa	13	produksjon	0,50	35	0,56	36	30-38	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11961	Tauvågen	12	landanlegg
13220	Kalhag	5	produksjon	1,18	35	1,11	36	29-34	rensefisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957	Indre Slettavikneset	6	produksjon	0,77	35	0,57	36	30-32	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
35297	Ådnøy SØ	13	brakklagt							ingen registrert på anlegget
10114	Ims IV	14	landanlegg
11954	Ims II	14	landanlegg
11927	Lerangsvågen land	12	landanlegg
38097	Høgås	15	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11921	Oanes land	18	landanlegg
11922	Oanes Sjø	18	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11907	Gråtnes	20	brakklagt							ingen siden 2015 (deltametrin)
24715	Langholmen	15	produksjon	1,19	35	0,81	36	31-35	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10113	Kobbavika	19	produksjon	0,52	35	0,38	36	29-34	rensefisk	ingen siden 2017 (hydrogenperoksid, annet virkestoff)
11972	Prestholmane	18	produksjon	1,11	35	1,34	36	29-34	rensefisk	ingen siden uke 1-2 (emamektin benzoat)
12007	Dale II	17	produksjon	0,60	35	1,13	36	29-36	rensefisk	ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)

4.3.33 - Viggja ved Orkdalsfjorden og Gaulosen (Trøndelag) 9. september 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Avisa Sør-Trøndelag om et funn av død krill ved en elveos i Viggja, der Orkdalsfjorden og Gaulosen møtes (Figur 4.87).

Området er del av en nasjonal laksefjord, og nærmeste oppdrettsanlegg i sjø ligger 43 km unna funnstedet. I uke 35 og 36 passerte det brønnbåter i vanlig hastighet ute i Trondheimsfjorden.

I Viggja i september 2018 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

4.3.34 - Askelandsvågen i Hindnesfjorden (Hordaland) 15. september 2018

Havforskningsinstituttet mottok rapport fra fastboende om død krill som hadde drevet i land på båtopptrekket hans i Askelandsvågen 15. september 2018.

Det ligger åtte oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Askelandsvågen (Figur 4.88), av disse var seks i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.37). Ifølge BarentsWatch rapporterte to anlegg mekanisk avlusing i uke 35 (den døde krillen ble funnet i uke 37). Ingen av anleggene rapporterte om bruk av kjemiske avlusingsmidler rett før eller i uke 37. Fire av anleggene fikk ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2018 (VetReg). Ett anlegg fikk utlevert emamektin benzoat og rapporterte bruk av dette. Laberget fikk utlevert både hydrogenperoksid og emamektin benzoat, men rapporterte ikke bruk av noen av disse avlusingskjemikaliene i 2018. Om og eventuelt når disse ble brukt vet vi ikke. Laberget ligger imidlertid 12 km fra Askelandsvågen, og en eventuell avlusing med hydrogenperoksid her ville sannsynligvis ikke hatt noen effekt på krill i Askelandsvågen.

Brønnbåten Ro Server var ved anleggene Vikane og Rekeviki 12. og 13. september (Figur 4.89). Båten kom ikke fra et settefiskanlegg og anløp heller ikke noen slaktemerd i dagene etter oppholdet ved disse to anleggene. Ved begge anleggene sank antall lus per fisk fra uke 37 til uke 38 og det ble rapportert mekanisk avlusing i uke 38. Det er sannsynlig at brønnbåten ble benyttet til dette. Før anløp ved Vikane 12. september, gjorde brønnbåten mange runder i lav fart (0,2-2,6 knop) i fjorden. Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Ro Server slapp ut.

I Askelandsvågen i september 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.37: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Askelandsvågen i Hindnesfjorden 15. september 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	15. september	37	Askelandsvågen	Hindnesfjorden	28
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
13965	Nesbø Gjeldsvik	8	brakklagt							ingen siden 2016 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
13704	Vikane	7	produksjon	2,23	36	2,76	37	38	mekanisk	ingen siden 2017 (diflubenzuron)
13566	Storskrebukti	2	produksjon	1,10	36	1,15	37	35	mekanisk	ingen siden 2014 (azametifos, deltametrin)
10086	Rekeviki	9	produksjon	2,10	36	3,25 (over grensen for hunnlus)	37	38	mekanisk	ingen siden 2017 (diflubenzuron)
13699	Leirvika	10	produksjon	2,00	36	1,72	37			ingen registrert på anlegget
19655	Ospeneset	13	produksjon	1,53	36	3,60	37	35	mekanisk	ingen siden uke 26 (emamektin benzoat)
34657	Laberget	12	produksjon	1,33	36	2,97	37			ingen registrert på anlegget
26295	Langøy	20	brakklagt							ingen siden uke 3 (annet virkestoff)

4.3.35 - Haraldseidvågen i Ålfjorden (Rogaland) 4.-5. oktober 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om funn av død krill innerst i Haraldseidvågen i Ålfjorden (Figur 4.90). Torsdag 4. oktober ble det skylt store mengder på land og dagen etter kom det mer. Funnet ble også omtalt i Haugesunds Avis (https://www.h-avis.no/nyheter/havforskningsinstituttet/oppdrett/massedod-av-krill-i-alfjorden/s/5-62-697002).

Det ligger seks anlegg innenfor en avstand av 20 km fra Haraldseidvågen (Figur 4.91). To av disse er landbaserte settefiskanlegg (Tabell 4.38). Ingen av de fire anleggene i sjø var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. I uke 39 og 40 var det noe trafikk av brønnbåter i normal fart ut og inn Ålfjorden.

I Ålfjorden i oktober 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

Ifølge lokale kilder ble et nå nedlagt anlegg, Trovågneset, i munningen av Haraldseidvågen desinfisert dagen før funnet av død krill. Trovågneset er registrert som en slettet lokalitet i Fiskeridirektoratets kartdatabase (Figur 4.92). Avstanden fra anlegget til bunnen av Haraldseidvågen er 2 km. Da anlegget er nedlagt, er det vanskelig for Havforskningsinstituttet å undersøke hva anlegget eventuelt ble vasket ned med.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.38: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Haraldseidvågen i Ålfjorden 5. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	5. oktober	40	Haraldseidvågen	Ålfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
13537	Trovåg	2	settefiskanlegg
10060	Fjon	9	settefiskanlegg
26235	Stualand	10	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
13867	Raunevågen	15	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
28996	Loddetå	19	brakklagt							ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
22955	Svollandsneset	19	brakklagt							ingen siden uke 1 (annet virkestoff)

4.3.36 - Storøyna i Solund kommune (Sogn og Fjordane) 13.-14. oktober 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av en hytteeier på Storøyna i Solund kommune (Figur 4.93) som hadde observert død krill i Ytre Steinsundet (rett sør for Lågøyfjorden) helgen 13.-14. oktober. Ifølge ham fløt det mye død krill langs bryggen og rundt båten. Tilsendt bilde bekrefter at det var krill.

Det ligger sju anlegg i en avstand av 20 km fra funnstedet (Figur 4.93). Av disse var tre i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Alle tre avluste mekanisk i tidsrommet uke 40 til 41 (Tabell 4.39). Det var ingen kjemisk avlusing på noen av anleggene på det aktuelle tidspunktet. Ifølge VetReg ble det kun utlevert kjemisk avlusingsmiddel til ett av de sju anleggene i 2018, og bruken av dette ble rapportert til BarentsWatch (Tabell 4.39).

Både i uke 40 og 41 var det trafikk av brønnbåter i normal fart gjennom Ytre Steinsundet. Det var to brønnbåter ved Kuøyna i uke 41, Seigrunn 8.-9. oktober, og Firda Savior 10.-12. oktober. Firda Savior gikk direkte fra Kuøyna til slaktemerd disse tre dagene så anløpene var i forbindelse med slakting.

Det finnes et notvaskeri 1,3 km sør for funnstedet.

Ved Storøyna i oktober 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.39: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Storøyna i Ytre Steinsundet 14.-15. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	14.-15. oktober	41	Storøyna	Lågøyfjorden	28
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
15403	Olderøy	1	brakklagt							ingen siden 2017 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
13205	Brattholmen	4	brakklagt							ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11767	Langøy	7	brakklagt							ingen registrert på anlegget
14035	Guleskjeret	15	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11736	Fureholmen S	18	produksjon	21,60 (over grensen for hunnlus)	40	1,40	41	41	mekanisk	ingen siden uke 21 (deltametrin)
13340	Leiholmane	18	produksjon	0,90	40	0,90	41	39-40	mekanisk	ingen siden 2016 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
32518	Kuøyna	18	produksjon	8,24	40	6,50 (over grensen for hunnlus)	41	41-42	mekanisk	ingen siden 2016 (emamektin benzoat)

4.3.37 - Kvitebergbukta i Kvænangen (Troms) 22. oktober 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Fiskarlaget som igjen hadde blitt kontaktet av en fisker i Kvænangen. Fiskeren opplyste om at han og andre fiskere hadde sett et flak med død reke/krill som fløt i nærheten av lokaliteten Kviteberg. Havforskningsinstituttet tok kontakt med fiskeren som fortalte at i alle de årene han hadde fisket i Kvænangen (siden 1979) hadde han aldri sett dette. Han hadde heller aldri observert død krill som var drevet i land. Fiskeren fortalte at søndag 21. oktober hadde det blitt observert masse måker utpå fjorden og folk trodde det var sild. Mandag 22. oktober hadde en kollega av ham sett flaket med krill og «rekebabyer» som fløt på fjorden ca. 1-1,5 nautiske mil fra Kviteberg. Dagen etter hadde krillen spredd seg og ble observert i en diameter av 3 nautiske mil rundt anlegget. Hendelsen ble omtalt både i Fiskeribladet og Nordlys (https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=63133, https://www.nordlys.no/kvanangen/fiskeoppdrett/marine-harvest/varsler-aksjoner-mot-oppdrettsselskap-de-kan-ikke-fortsette-a-pumpe-gift-ut-i-fjorden-var/s/5-34-988199).

Det ligger seks anlegg i en avstand av 20 km fra Kviteberg (Figur 4.94). Fem av disse var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.40). Kviteberg avluste med bademiddelet deltametrin i uke 42 (Figur 4.95), men vi vet ikke hvilken dag dette skjedde da det kun opplyses om ukenummer i BarentsWatch. Ut ifra det fiskeren forteller, er det grunn til å tro at død krill fløt på fjorden allerede søndag 21. oktober (siste dag i uke 42). På Hjelberget ble det avlust med deltametrin i uke 43 (Figur 4.95), men denne lokaliteten ligger 13 km unna stedet der krillen ble observert, og det er mindre sannsynlig at denne avlusingen kan ha påvirket krill rett ved Kviteberg.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill rett ved Kviteberg 22. oktober 2018 og avlusing med deltametrin ved anlegget. Driftssimuleringer viser at det er høy sannsynlighet for at sjøen rundt Kviteberg hadde en kjemikaliekonsentrasjon på minst 0,1 % av behandlingsdosen (Figur 4.96). Det er derfor sannsynlig at det var avlusingen som førte til massedøden av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.40: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Kvitebergbukta i Kvænangen 22. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	22. oktober	43	Kvitebergbukta	Kvænangen	4
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusingsmåte	Avlusingskjemikalie
35997	Kviteberg	1	produksjon	0,72	42	0,31	43	42	kjemisk_fôr, kjemisk_bad	emamektin benzoat, deltametrin
10808	Hjellberget	13	produksjon	0,56	42	0,55	43	43, 44	kjemisk_bad	deltamethrin
15659	Nøklan	5	brakklagt							ingen registrert på anlegget
10803	Fjellbukt	6	produksjon			0,05	43	43	mekanisk	ingen siden 2016 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
10806	Rakkenes	10	produksjon	0,60	42	0,30	43	41, 42	mekanisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10804	Karvika	12	produksjon	0,50	42	0,78	43			ingen siden uke 35-36 (emamektin benzoat)

4.3.38 - Breivik i Høgsfjorden (Rogaland) 26. oktober 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Mattilsynet angående et funn av døde reker/krill i Breivik ytterst i Høgsfjorden 26. oktober 2018.

Det ligger 16 oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Breivik (Figur 4.97). Av disse er fire landanlegg. Av anleggene i sjø var åtte i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.41). I ukene før funnet av død krill avluste tre av anleggene med rensefisk og to mekanisk. Det var ingen kjemisk avlusing på noen av anleggene på det aktuelle tidspunktet. Ifølge VetReg ble det kun utlevert kjemisk avlusingsmiddel (emamektin benzoat) til ett av de åtte anleggene i 2018, og bruken av dette ble rapportert til BarentsWatch (Tabell 4.41).

Det var brønnbåt ved Indre Slettavikneset og Store Teistholmen Ø 18., 20. og 21. oktober, sannsynligvis i forbindelse med slakting da båten gikk til slaktemerd samme dag. Det var ingen brønnbåter ved noen av anleggene i uke 43.

I Breivik i Høgsfjorden i oktober 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

---

Tabell 4.41: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Breivik ytterst i Høgsfjorden 26. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	26. oktober	43	Breivik	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11971	Store Teistholmen Ø	5	produksjon	2,01	42	1,77	43			ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
13220	Kalhag	3	produksjon	2,26	42	0,46	43	38-40	rensefisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957	Indre Slettavikneset	1,5	produksjon	1,03	42	1,16	43			ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
35297	Ådnøy SØ	9	brakklagt							ingen registrert på anlegget
10114	Ims IV	10	landanlegg		42		43
11954	Ims II	10	landanlegg		42		43
11927	Lerangsvågen land	8	landanlegg		42		43
38097	Høgås	11	brakklagt		42		43			ingen registrert på anlegget
11921	Oanes land	13	landanlegg		42		43
11922	Oanes Sjø	13	brakklagt		42		43			ingen registrert på anlegget
11907	Gråtnes	16	brakklagt		42		43			ingen siden 2015 (deltametrin)
11908	Oltesvik	18	produksjon	0,04	42	0,11	43			ingen siden 2016 (azametifos)
33797	Hidlekjerringa	15	produksjon	0,60	42	0,72	43	40, 41	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12003	Rossholmen N	18	produksjon	0,74	42	1,10	43	39	mekanisk	ingen siden uke 21-22 (emamektin benzoat)
24715	Langholmen	18	produksjon	0,61	42	1,12	43	43	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12007	Dale II	20	produksjon	1,03	42	1,68	43	42	mekanisk	ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)

4.3.39 - Skorpesund i Kvænangen (Troms) 29. oktober 2018

En rekefisker i Kvænangen kontaktet Havforskningsinstituttet og fortalte at etter avlusing på oppdrettslokaliteten Hjellberget i Skorpesund mandag 29. oktober 2018 fløt det krill på fjorden og måkene lå og plukket over alt (Figur 4.98).

Det ligger sju oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 20 km fra Skorpesund (Figur 4.98). Av disse var seks i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.42). Ved Hjellberget, som ligger ca. 2 km fra funnstedet, ble det avlust med deltametrin i uke 44, samme uke som rekefiskeren observerte krillen flytende på fjorden (Figur 4.95). Ifølge VetReg fikk anlegget Rakkenes (7 km fra funnstedet) utlevert deltametrin i august 2018. Bruken av dette er ikke registrert i BarentsWatch, så vi vet ikke om og eventuelt når dette bademiddelet ble brukt. I uke 44 var antall lus per fisk lavt ved Rakkenes (0,3) noe som tyder på at anlegget ikke avluste den uken.

Det var en brønnbåt ved anleggene Fjellbukt og Karvika 26. og 27. oktober, muligens i forbindelse med slakting, da brønnbåten gikk til slaktemerd 27. oktober.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill i Skorpesund 29. oktober 2018 og avlusing med deltametrin ved anlegget Hjellberget. Driftssimuleringer viser at det er rundt 50 % sannsynlighet for at sjøvannet i Skorpesund hadde en kjemikaliekonsentrasjon på minst 0,1 % av behandlingsdosen (Figur 4.96). Det er derfor sannsynlig at det var avlusingen som førte til massedøden av krill. Se også avsnitt 6.1.5.

 

 

 

 

Tabell 4.42: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Skorpesund i Kvænangen 29. oktober 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	29. oktober	44	Skorpesund	Kvænangen	4
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusingsmåte	Avlusingskjemikalie
35997	Kviteberg	11	produksjon	0,31	43	0,08	44	42-44	kjemisk_fôr	emamectin benzoat
10808	Hjellberget	2	produksjon	0,55	43	0,21	44	43, 44	kjemisk_bad	deltamethrin
15659	Nøklan	14	brakklagt							ingen registrert på anlegget
10803	Fjellbukt	13	produksjon	0,05	43	0,07	45	43, 45	mekanisk	ingen siden 2016 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
10806	Rakkenes	7	produksjon	0,30	43	0,30	44	41, 42	mekanisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
10804	Karvika	10	produksjon	0,78	43	0,34	44			ingen siden uke 35-36 (emamektin benzoat)
36178	Haukøya Ø	19	produksjon	2,20	43				ingen registreringer etter uke 43	ingen siden 2017 (emamektin benzoat)

4.3.40 - Liadal i Ørstafjorden (Møre og Romsdal) 17. november 2018

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om funn av store mengder død krill i fjæra ved Liadal, ytterst i Ørstafjorden, lørdag 17. november 2018. Krillen dekket et område på omlag 15 x 1,5 meter. Finneren fortalte at om lag 10 % fortsatt var levende da hun og ungene fant dem. Det var mye måker i området, men de viste ingen interesse for krillen. Hun fortalte også at det hadde ligget en båt utpå fjorden dagen før og natt til den 17. november.

I 2018 lå det sju oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra Liadal (Figur 4.100), hvorav seks var i produksjon (Tabell 4.43). To av anleggene avluste med hhv. rensefisk og mekanisk i uke 46 (uken da krillen ble funnet), men ingen avluste med bademidler. Ifølge BarentsWatch var emamektin benzoat det eneste kjemiske avlusingsmiddelet som ble benyttet i området før uke 46. Utleveringer av kjemiske avlusingsmidler stemmer med bruken rapportert i BarentsWatch (VetReg).

Det var en del brønnbåtaktivitet i området i uke 45-46 (mye regulær trafikk). En brønnbåt gjorde en runde i sakte fart i Sulafjorden 13. november før anløp ved Slettvika (Figur 4.101). Dette området ligger rundt 21 km fra funnstedet av krill. Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, denne brønnbåten slapp ut. Det var ikke en brønnbåt som lå utenfor Liadal natt til 17. november (ingen registreringer i BarentsWatch).

I Ørstafjorden i november 2018 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.43: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Liadal ytterst i Ørstafjorden 17. november 2018, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2018	17. november	46	Liadal	Ørstafjorden	7
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Anleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
25695	Gjerde	4	produksjon	2,39	45	2,74	46			ingen siden uke 4 (emamektin benzoat)
12308	Bjørndal	7	brakklagt							ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
13243	Sandvika	8	produksjon	0,13	45	0,09	46	44	rensefisk	ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
12213	Kvangardsnes	14	produksjon	ikke registrert		0,01	46			ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
12209	Rønstad	17	produksjon	0,31	45	0,23	46	44	rensefisk	ingen siden 2016 (emamektin benzoat, hydrogenperoksid)
13246	Voldnes	11	produksjon	0,42	45	0,17	46	46	rensefisk	ingen siden uke 39 (emamektin benzoat)
20815	Slettvika	17	produksjon	4,43	45	1,25	46	46	mekanisk	ingen siden uke 28-29 (emamectin benzoat)

4.3.41 - Brattestø hyttefelt i Ålfjorden (Hordaland) 13.-14. februar 2019

Den 13. februar 2019 ble det meldt fra til Fiskeridirektoratet om funn av død krill i Ålfjorden. Innmelder skrev at det var massevis av døde eller halvdøde reker eller rekelignende skalldyr langs stranden ved Brattestø hyttefelt. På hans strandlinje på 2 m var det snakk om 60-100 stk., med flere langs stranden på andre tomter. Han hadde aldri sett noe lignende tidligere. Dagen etter ringte innmelder til Fiskeridirektoratet igjen for å si ifra om at mengden døde reker hadde mangedoblet seg. Innsendte bilder viser at det var krill som hadde strandet.

I 2019 lå det fire oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.102), men alle var brakklagt på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.44). Ingen av de fire anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2019.

Det var ingen brønnbåtaktivitet ved noen av anleggene i uke 7 (uken da krillen ble funnet). I uke 6 gikk en brønnbåt mange runder i sakte fart ute i hovedfjorden, ca. 16 km fra Brattestø (Figur 4.103). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, denne brønnbåten slapp ut.

I Ålfjorden i februar 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.44: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Brattestø hyttefelt i Ålfjorden 13-14. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	13.-14. februar	7	Brattestø	Ålfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
26235	Stualand	2,5	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
13867	Raunevågen	3	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
28996	Loddetå	7	brakklagt							ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
22955	Svollandsneset	7	brakklagt							ingen siden 2018 (annet virkestoff)

4.3.42 - Rødsvågen i Uskedalen i Kvinnheradsfjorden (Hordaland) 18. februar 2019

Havforskningsinstituttet ble 18. februar varslet om store mengder død krill som var skylt i land i Rødsvågen i Uskedalen. Det var et 100-200 m langt belte av krill i strandsonen. Fra en tilsendt video ser man at mye av krillen ligger ute i vannet. Folk ble oppmerksom på krillen pga. stor aktivitet av måker nede på stranden. Rødsvågen er langgrunn og vågen blir tørr ved fjære sjø to ganger i døgnet. Funnet ble omtalt på http://www.uskedalen.no/no/nyhende/17624/.

Det er fire oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.104). Alle var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.45). I uke 8 da krillen ble funnet, ble det avlust med hydrogenperoksid ved Skorpo Nv (4 km fra Rødsvågen gjennom det trange Mjødnasundet) (Figur 4.105). De fire anleggene fikk ikke utlevert andre kjemiske avlusingsmidler enn det som ble rapportert til BarentsWatch (VetReg).

Det var en brønnbåt ved Ystadneset 18. februar som gikk rett til en slaktemerd etter anløp ved anlegget. Seihav var ved Skorpo Nv 14. februar (Figur 4.106). Brønnbåten kom ikke fra et settefiskanlegg og gikk ikke til en slaktemerd etter anløp ved Skorpo Nv, og det er uklart hva båten gjorde ved anlegget. Seihav var ved Skorpo Nv også 23., 24., 25. og 26. februar (Figur 4.107). Båten gikk ikke til slaktemerd før 1. mars. Dette, i tillegg til mange runder på fjorden i sakte fart tyder på at avlusingen i uke 8 skjedde med brønnbåt og at avlusingsvannet ble sluppet ut i fjorden rett utenfor anlegget. BarentsWatch oppgir bare ukenummer for avlusing. Funnet av død krill 18. februar (uke 8) var sannsynligvis ikke forårsaket av avlusingen ved Skorpo Nv i uke 8 da denne mest sannsynlig skjedde i tidsrommet 23.-26. februar.

Driftssimuleringer viser at om det ble avlust ved Skorpo Nv i perioden 11.-18. februar, så kunne plumen ha drevet 25 km innover i fjorden (Figur 4.108). Avlusingsvann ville derimot ikke ha drevet gjennom det trange Mjødnasundet. Plumen drev inn i den nordlige delen av Storsundet, men berørte ikke Rødsvågen i Uskedalen. En nordlig vind kunne imidlertid ha blåst et krillflak mot funnstedet.

I Rødsvågen i februar 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill. Se også avsnitt 4.3.44.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.45: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Rødsvågen i Uskedalen i Kvinnheradsfjorden 18. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	18. februar	8	Rødsvågen	Kvinnheradsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avluning
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusingsmåte	Avlusingskjemikalie
12108	Skorpo NV	4	produksjon	1,65	7	1,29	8	8	kjemisk_bad, rensefisk	hydrogenperoksid
12040	Brandaskuta	6,5	produksjon	1,45	7	1,99	8			ingen siden 2018 (teflubenzuron)
22095	Hågardsneset	9	produksjon	1,57	7	1,53	8			ingen siden 2018 (teflubenzuron)
29936	Ystadneset	7	produksjon	2,71	7	2,70 (over grensen for hunnlus)	8	9	rensefisk, mekanisk	ingen siden 2018 (diflubenzuron, emamektin benzoat)

---

4.3.43 - Bruntveit på Tysnes i Bjørnafjorden (Hordaland) 23. februar 2019

På Havforskningsinstituttets Facebookside ble det varslet om mye død krill på Bruntveit på Tysnes 23. februar 2019.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.109). Ett av disse er et landanlegg, de to andre var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.46). Begge anleggene avluste mekanisk 2-3 uker før krillen ble funnet, men det var ingen kjemisk avlusing på noen av anleggene i tiden før krillfunnet. Ingen kjemiske avlusingsmidler ble heller utlevert til anleggene før i mai 2019 (VetReg).

Det var ikke anløp av brønnbåter ved noen av anleggene i uke 8 (uken da krillen ble funnet). Brønnbåter passerte ute i Bjørnafjorden i normal hastighet.

På Tysnes i februar 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

---

Tabell 4.46: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Bruntveit i Bjørnafjorden 23. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	23. februar	8	Bruntveit, Tysnes	Bjørnafjorden	28
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
14799	Djupestallen	2,5	produksjon	0,95	7	3,15	8	4, 5	mekanisk	ingen siden 2018 (annet virkestoff)
13541	Midtflua	5	produksjon	0,98	7	2,28	8	5, 6	mekanisk	ingen siden 2018 (annet virkestoff)
13821	Skåravågen	2	landanlegg

4.3.44 - Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden (Hordaland) 23.-24. februar 2019

Havforskningsinstituttet ble 25. februar 2019 oppringt av en person som hadde observert mye død krill/reke i fjæra ved Seimsfoss i Rosendal de siste par dagene. Det er 7 km i luftlinje mellom Seimsfoss og Rødsvågen hvor det ble funnet død krill mandag 18. februar (avsnitt 4.3.42). Muligens var de to tilfellene av død krill uavhengige hendelser, siden de skjedde med seks dagers mellomrom.

Det ligger fire oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.110). Alle fire var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.47). Ved Skorpo Nv ble det avlust med hydrogenperoksid i uke 8 (uken da krillen ble funnet) (Figur 4.105). Brønnbåten Seihav var ved Skorpo Nv 23., 24., 25. og 26. februar, sannsynligvis som del av avlusingen (avsnitt 4.3.42). Ingen av de andre nærliggende anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2019 (VetReg).

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill i Seimsfoss 23.-24. februar 2019 og avlusing med bademiddelet hydrogenperoksid ved anlegget Skorpo Nv 9,5 km unna i uke 8 (avstand målt gjennom Mjødnasundet). Da avlusingsvannet ser ut til å ha blitt sluppet ut fra brønnbåt, har det ikke blitt gjort driftssimuleringer av dette utslippet (avsnitt 4.3.10). Simuleringen av et punktutslipp i dagene før 18. februar (Figur 4.108) antyder imidlertid at plumen fra et utslipp ved Skorpo Nv kan drive langt innover i fjorden og også inn i Storsundet. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen ved Skorpo Nv som førte til massedøden av krill.

 

 

Tabell 4.47: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden 23.-24. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	23.-24. februar	8	Seimsfoss, Rosendal	Kvinnheradsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusingsmåte	Avlusingskjemikalie
12108	Skorpo Nv	9,5	produksjon	1,65	7	1,29	8	8	kjemisk_bad, rensefisk	hydrogenperoksid
12040	Brandaskuta	7	produksjon	1,45	7	1,99	8			ingen siden 2018 (teflubenzuron)
22095	Hågardsneset	6,5	produksjon	1,57	7	1,53	8			ingen siden 2018 (teflubenzuron)
20455	Djupevika	8	produksjon	0,46	7	0,28	8	6	mekanisk	ingen siden 2018 (hydrogenperoksid)

4.3.45 - Reinøya i Grøtsundet (Troms) 25. februar 2019

En fastboende kontaktet Havforskningsinstituttet for å fortelle om funn av død krill i fjæra ved Rabben, et par hundre meter vestenfor Nergården, helt på sørspissen av Reinøya. Vedkommende var 78 år gammel og hadde aldri sett noe lignende før. Krillen var skylt opp i fjæra, og det var masse måker og skarv på stedet.

Det er fem oppdrettslokaliteter innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.111). Én av disse er en torskelokalitet, av de andre fire var bare én lokalitet i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.48). Dette anlegget avluste ikke i uke 8, hadde ikke benyttet kjemiske avlusingsmidler siden uke 3-4 (emamectin benzoat) og mottok heller ikke andre avlusingsmidler i 2019. Det ble heller ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til noen av de andre anleggene i 2019 (VetReg).

I uke 8 og 9 passerte det mange brønnbåter i normal fart ute i Grøtsundet. Det var ingen brønnbåter innom noen av de nærmeste anleggene til funnstedet.

I Grøtsundet i februar 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

---

Tabell 4.48: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på sørspissen av Reinøya i Grøtsundet 25. februar 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	25. februar	9	Reinøya	Grøtsundet	5
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
10753	Strandmo	5	brakklagt
10754	Glimbukta	2	brakklagt
15236	Skulgambukt	10	produksjon	0,35	8	0,50	11 (ingen lusetelling i uke 9)			ingen siden uke 3-4 (emamektin benzoat)
27476	Solheim	4	brakklagt
23035	Lakseklubbukta	7	torskelokalitet

4.3.46 - Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden (Hordaland) 2. mars 2019

Havforskningsinstituttet fikk melding om død raudåte ved kaien på Seimsfoss lørdag 2. mars 2019. Muligens er dette krill. Dette var den tredje episoden med døde, strandete krepsdyr som ble meldt inn fra Uskedalen og Rosendal i løpet av uke 8-9 i 2019 (avsnitt 4.3.42, 4.3.44). Muligens var de to tilfellene av død krill i Rosendal uavhengige hendelser, siden de skjedde med seks dagers mellomrom.

Det ligger fire oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.110). Alle fire var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.49). Ved Skorpo Nv ble det avlust med hydrogenperoksid i uke 8 (uken før krillen ble funnet) (Figur 4.105). Ingen av de andre nærliggende anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2019 (VetReg). Anlegget Nebbo, som ligger 20 km sør for funnstedet, avluste med hydrogenperoksid i uke 9. Brønnbåten Seihav var ved Skorpo Nv 23., 24., 25. og 26. februar, sannsynligvis som del av avlusingen (avsnitt 4.3.42). Ifølge AIS-sporing i BarentsWatch ser det ut som om det ble avlust alle de fire dagene (Figurer 4.105, 4.112).

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av døde krepsdyr (krill?) i Seimsfoss 2. mars 2019 og avlusing med bademiddelet hydrogenperoksid ved anlegget Skorpo Nv 9,5 km unna (avstand målt gjennom Mjødnasundet) i uke 8-9. Da avlusingsvannet ser ut til å ha blitt sluppet ut fra brønnbåt, har det ikke blitt gjort driftssimuleringer av dette utslippet (avsnitt 4.3.10). Simuleringen av et punktutslipp i dagene før 18. februar (Figur 4.108) antyder imidlertid at plumen fra et utslipp ved Skorpo Nv kan drive langt innover i fjorden og også inn i Storsundet. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen ved Skorpo Nv som førte til de døde krepsdyrene.

 

 

Tabell 4.49: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden 2. mars 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	2. mars	9	Seimsfoss, Rosendal	Kvinnheradsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
12108	Skorpo Nv	9,5	produksjon	1,29	8	0,5	9	8	kjemisk_bad	hydrogenperoksid
12040	Brandaskuta	7	produksjon	1,99	8	1,95	9			ingen siden 2018 (teflubenzuron)
22095	Hågardsneset	6,5	produksjon	1,53	8	1,79	9			ingen siden 2018 (teflubenzuron)
20455	Djupevika	8	produksjon	0,28	8	0,36	9			ingen siden 2018 (hydrogenperoksid)

---

4.3.47 - Nordrepollen i Maurangsfjorden (Hordaland) 8. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av en beboer i Nordrepollen i Mauranger. Flere lokale hadde sett store mengder «døde reker» på strendene i Nordrepollen og ansamling av måker fredag 8. mars (uke 10) (Figur 4.113). Bilder viser at det er krill det er snakk om. Vedkommende har bodd i området siden 1982 og har aldri sett noe tilsvarende før. Havforskningsinstituttet reiste inn til Nordrepollen lørdag ettermiddag og sjekket. Flere steder i fjæra var det en god del måkeskit full av rød pigmentering. Det lå en stor flokk måker ved stranden, dels var de oppe i fjæra der det fremdeles lå igjen død krill.

Det er fem oppdrettslokaliteter i Maurangsfjorden (Figur 4.114). Tre er skjellanlegg, én er et landanlegg for settefisk, mens det femte er et stamfiskanlegg i sjø (Tveitnesvik). Ifølge BarentsWatch og VetReg har Tveinesvik aldri hverken avlust med eller fått utlevert kjemiske avlusingsmidler. Gitt den store spredningen fra et simulert punktutslipp fra Skorpo Nv (Figur 4.108) undersøkte vi eventuell avlusing ved anlegg også lenger unna funnstedet enn 10 km. I uke 9-10 i 2019 ble det ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene i en avstand av 10-20 km fra funnstedet.

Den fastboende fortalte at det hadde vært to store båter inne på fjorden i flere dager i det tidsrommet krillen strandet. Ifølge BarentsWatch var det ingen brønnbåter inne i Maurangsfjorden i uke 10 i 2019 (Figur 4.115). Det er derfor ukjent hvilke fartøy som var inne på fjorden, hva de gjorde der og om det kan ha hatt en sammenheng med den døde krillen.

I Maurangsfjorden i mars 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.50: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Nordrepollen i Maurangsfjorden 8. mars 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	8. mars	10	Nordrepollen	Maurangsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
12075	Sundal	5	landanlegg
12077	Tveitnesvik	8	produksjon	0,32	9	0,52	10			ingen registrert på anlegget

4.3.48 - Nordrepollen i Maurangsfjorden (Hordaland) 16. mars 2019

Den 16. mars 2019 ble Havforskningsinstituttet på nytt kontaktet av lokale i Nordrepollen i Maurangsfjorden pga. mye død krill på stranden (Figurer 4.114, 4.116). Dette var åtte dager etter det første funnet i Nordrepollen, og vi regner det derfor som en ny stranding av krill.

Tveitnesvik (Tabell 4.50) avluste ikke denne uken. Gitt den store spredningen fra et simulert punktutslipp fra Skorpo Nv (Figur 4.108) undersøkte vi også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 9-10. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene.

Det var ingen brønnbåter inne i Maurangsfjorden i uke 11 (11.-17. mars) (Figur 4.117). Brønnbåten Ro West var ved Nye Hessvik og Apalvikneset denne uken, båten kom ikke fra et settefiskanlegg og dro heller ikke videre til en slaktemerd, så det er uvisst hva ærendet var. De to anleggene fikk ikke utlevert bademidler i 2019 (VetReg).

I Nordrepollen i mars 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

4.3.49 - Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden (Hordaland) 19. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble varslet om et nytt tilfelle av strandet krill i Seimsfoss (Figur 4.110) 19. mars 2019 (uke 12).

Det var ingen kjemisk avlusing i uke 12 ved noen av de fire anleggene innen 10 km av funnstedet (Tabell 4.51). Det ble utlevert hydrogenperoksid til Skorpo Nv i februar, men de andre anleggene fikk ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler i hele 2019 (VetReg). Gitt den store spredningen fra et simulert punktutslipp fra Skorpo Nv (Figur 4.108) undersøkte vi også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 12. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene den uken.

Det var brønnbåter ved to av anleggene i uke 12 (Tabell 4.52), men disse var der sannsynligvis i forbindelse med nedslakting og utsetting av ny fisk. Det var en del passering av brønnbåter ute i hovedfjorden i normal fart.

Ved Seimsfoss i Rosendal 19. mars 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

Tabell 4.51: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Seimsfoss i Rosendal i Kvinnheradsfjorden 19. mars 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	19. mars	12	Seimsfoss, Rosendal	Kvinnheradsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
12108	Skorpo Nv	9,5	produksjon	0,37	11	0,42	12	12	rensefisk	ingen siden uke 8 (hydrogenperoksid)
12040	Brandaskuta	7	produksjon	2,30	11	0,14	12	12	mekanisk	ingen siden 2018 (teflubenzuron)
22095	Hågardsneset	6,5	produksjon	2,71	11	2,51	12			ingen siden 2018 (teflubenzuron)
20455	Djupevika	8	produksjon	0,69	11	0,46	12			ingen siden 2018 (hydrogenperoksid)

 

Tabell 4.52: Oversikt over brønnbåtaktivitet ved oppdrettslokaliteter i nærheten av funnsted av død krill i Seimsfoss i Kvinnheradsfjorden i uke 12, 2019.

Navn	Båt 1 Navn	Dato	Aktivitet
Skorpo Nv	ingen
Brandaskuta	Hauglaks	20. mars	Slakting
Hågardsneset	Hauglaks	19. mars	Utsetting av ny fisk?
Djupevika	ingen

4.3.50 - Holmsund utenfor Norheimsund i Ytre Samlafjorden (Hordaland) 26. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet angående funn av død krill ved Holmsund utenfor Norheimsund kl. 07:00, 26.mars 2019 (Figur 4.118).

Det er fire oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.119). I uke 13 (uken da krillen ble funnet) var tre av disse i produksjon (Tabell 4.53). Ingen av disse rapporterte om kjemisk avlusing denne uken. Ingen av anleggene fikk heller utlevert kjemiske avlusingsmidler i første kvartal av 2019 (VetReg). Gitt den store spredningen fra et simulert punktutslipp fra Skorpo Nv (Figur 4.108) undersøkte vi også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 13. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene den uken.

I uke 13 var det ingen brønnbåter ved noen av de fire anleggene, det var heller ingen brønnbåtaktivitet i fjorden utenfor Norheimsund.

I Holmsund utenfor Norheimsund i mars 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.53: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Holmsund utenfor Norheimsund i Ytre Samlafjorden 26. mars 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	26. mars	13	Holmsund, Norheimsund	Ytre Samlafjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
12018	Rossholmen	8	produksjon	ikke rapportert	12	0	13			ingen siden 2014 (annet virkestoff)
10338	Djupevik	12	produksjon	0,40	12	0,45	13	14	mekanisk	ingen siden 2013 (annet virkestoff)
12074	Svåsandneset	9	produksjon	0,26	12	0,30	13	11, 12	mekanisk	ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
12973	Saltkjelen I	8	brakklagt							ingen siden 2014 (annet virkestoff)

4.3.51 - Solvorn i Lustrafjorden (Sogn og Fjordane) 26. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble tipset om funn av store mengder strandet krill i Solvorn i Lustrafjorden 26. mars 2019, omtalt i Sogn Avis (https://www.sognavis.no/luster/nyhende/store-mengder-reker-stranda-i-solvorn-uvanleg/s/5-115-9231). Det ligger et landbasert anlegg i Solvorn, men ingen oppdrettsanlegg i sjø innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.120). Det var ingen brønnbåter i indre deler av Sognefjorden i uke 12 eller 13.

I Lustrafjorden i mars 2019 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

4.3.52 - Hatlestad ved Fjærland i Sognefjorden (Sogn og Fjordane) 28. mars 2019

Havforskningsinstituttet ble tipset om funn av død krill ved Hatlestad i Fjærlandsfjorden 28. mars 2019 (Figur 4.121). Han som fant krillen, hadde aldri sett noe slikt før. Noen av naboene hans hadde derimot opplevd noe lignende tidligere. Det ligger ingen oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.122). Det var ingen brønnbåter i indre deler av Sognefjorden i uke 12 eller 13.

I Fjærlandsfjorden i mars 2019 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

4.3.53 - Helle i Forsand kommune i Høgsfjorden (Rogaland) 8. april 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Forsund kommune angående funn av store mengder døde «reker» på en strand i Helle i Høgsfjorden. Tilsendte bilder viste at det var krill. Hytteeieren som varslet, har hatt hytte ved funnstedet i 20 år og hadde aldri sett noe tilsvarende foruten en gang i 2018.

Det er sju oppdrettsanlegg innenfor en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.123). To av disse er landanlegg (Tabell 4.54). Av anleggene i sjø var kun ett (Gråtnes) i produksjon i uke 15 (uken da krillen ble funnet). Det var lave lusetall på Gråtnes i april og det ble ikke avlust ved dette anlegget i 2019 før i uke 39 (rensefisk). Gråtnes fikk ikke utlevert noen kjemiske avlusingsmidler i 2019 (VetReg). Vi undersøkte også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 15. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene den uken.

I uke 15 var det brønnbåter ved Store Teistholmen Ø lenger ut i fjorden i forbindelse med slakting. Innover i Høgsfjorden var det ingen brønnbåter hverken i uke 14 eller 15.

I Helle i Høgsfjorden i april 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

---

Tabell 4.54: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Helle i Høgsfjorden 8. april 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	8. april	15	Helle	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11908	Oltesvik	1,5	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos)
10131	Dirdal	3	landanlegg
11921	Oanes land	7	landanlegg
11922	Oanes sjø	7	brakklagt							ingen registreringer på anlegget
35297	Ådnøy SØ	9	brakklagt							ingen registreringer på anlegget
11907	Gråtnes	2	produksjon	0,60	14	0,46	15			ingen siden 2015 (deltametrin)
38097	Høgås	8	brakklagt							ingen registreringer på anlegget

4.3.54 - Strandebarm i Hissfjorden (Hordaland) 9. april 2019

Havforskningsinstituttet fikk melding om død krill i Strandebarm marina. Fra tilsendt bilde ser man at krillen ligger på bunn innved land.

Det er åtte oppdrettsanlegg i sjø innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.124). Av disse var seks i produksjon i uke 15 (uken da krillen ble funnet) (Tabell 4.55). Ett anlegg avluste med rensefisk i uke 15. To anlegg fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i mai (VetReg). Kysnes fikk utlevert azametifos i januar, men bruken av dette er ikke registrert i BarentsWatch. Vi vet ikke om og eventuelt når dette ble brukt til avlusing. I uke 15 var imidlertid lusetallene lave på Kysnes. Vi undersøkte også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 14-15. Det ble ikke gjennomført kjemisk badebehandling ved noen av anleggene de ukene.

I uke 14 var det brønnbåter ved Kysnes og Teigland hhv. 4. og 5. april, dette var i forbindelse med slakting og utsetting av fisk. En brønnbåt anløp slaktemerden Bakka 3. april. I uke 15 var det også en del brønnbåtaktivitet i området, men etter den 9. april.

I Strandebarm i Hissfjorden i april 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.55: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Strandebarm marina (Tangarås) i Hissfjorden 9. april 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	9. april	15	Strandebarm	Hissfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusning
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusnings-uke	Avlusnings-måte	Avlusningskjemikalie
12085	Aplavika	2	produksjon	0	14	0	15	15	rensefisk	ingen siden 2015 (hydrogenperoksid)
12033	Dysvik	8	brakklagt							ingen siden 2015 (emamektin benzoat)
13057	Teigland I	9,5	produksjon	0	14	0	15			ingen siden 2017 (diflubenzuron, emamektin benzoat)
13234	Kysnes	8	produksjon	0,43	14	0,35	15	10	mekanisk	ingen siden 2018 (teflubenzuron)
12081	Straumneset	8	produksjon	0,19	14	0,31	15			ingen siden 2017 (teflubenzuron, annet virkestoff)
12078	Gangdal	9	produksjon	0,43	14	0,41	15			ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
12019	Saltkjelen II	10	produksjon	0,34	14	0,32	15	11	mekanisk	ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
12022	Ljonesbjørgene	9,5	brakklagt		14		15			ingen siden 2015 (hydrogenperoksid)

4.3.55 - Tangenes på Rånøyna i Solund kommune (Sogn og Fjordane) 23. mai 2019

Fiskeridirektoratet kontaktet Havforskningsinstituttet 23. mai 2019 om et tips de hadde mottatt, om en god del døde «småreker» (1,5-2cm) som hadde skylt i land i Solund. Vi kontaktet vedkommende som fortalte at han hadde sett at fuglene satt og plukket på noe på et svaberg. Det var ikke så store mengdene, og de forsvant med flo og fralandsvind før han fikk tatt noen bilder. Han hadde ikke sett eller hørt om noe lignende tidligere. Etter beskrivelsen dreide det seg sannsynligvis om krill.

Det var tre oppdrettsanlegg i sjø innenfor en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.125). Av disse var to i produksjon i uke 21 (uken da krillen ble funnet) (Tabell 4.55). Ingen av anleggene avluste rett før eller i uke 21. Begge anleggene fikk utlevert emamektin benzoat i 2019, men først i juni (VetReg). Vi undersøkte også eventuell avlusing ved anlegg 10-20 km unna funnstedet i uke 20-21. Det ble gjennomført badebehandling med azametifos ved ett anlegg, Kvernhusvika, i uke 20. Dette anlegget ligger 20 km fra funnstedet. Driftssimuleringer viser imidlertid at påvirkningssonen rundt anlegg som avluser med azametifos, er relativt liten (gjennomsnittlig 0,04-0,2 km²) (Parsons mfl. 2020).

I uke 20-21 passerte brønnbåter funnstedet i normal hastighet. Det var ingen brønnbåter ved de to anleggene i produksjon i uke 21.

På Rånøyna i mai 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.55: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Rånøyna i Solund kommune 23. mai 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	23. mai	21	Rånøyna	Lågøyfjorden	28
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
15403	Olderøy	2,4	produksjon	1,60	20	1,52	21			ingen siden 2017 (hydrogenperoksid, emamektin benzoat)
13205	Brattholmen	3	produksjon	0,96	20	2,46	21			ingen siden 2017 (emamektin benzoat)
11767	Langøy	6	brakklagt							ingen registrert på anlegget

---

4.3.56 - Ilsvåg i Sandeidfjorden (Rogaland) 4. august 2019

Fiskeridirektoratet ble tipset om masse død krill som var blitt funnet i strandkanten i Ilsvåg søndag 4. august 2019 (Figur 4.126). Funnet ble omtalt i lokalavisen Grannar og Fiskeribladet (https://www.fiskeribladet.no/nyheter/disse-bildene-har-satt-sinnene-i-kok-og-skapt-ny-debatt-om-krilldod-og-lusemiddelbruk/2-1-654010).

Det ligger fem oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.127), hvorav ett er et landanlegg. I august var kun ett av anleggene i sjø i drift (Skigelstrand) (Tabell 4.56). Her var antall hunnlus over grensenivået i uke 31 (uken da den døde krillen ble funnet), og det ble rapportert om mekanisk avlusing i BarentsWatch. Skigelstrand fikk utlevert emamektin benzoat i januar i 2019 (VetReg) og registrerte avlusing med dette i uke 1-2. Ingen av de andre anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmiddel i 2019. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademiddel i uke 30-31 (BarentsWatch).

I uke 30 var det en brønnbåt ved Skigelstrand (slakting), en annen båt hentet muligens settefisk på landanlegget i Ilsvåg. I uke 31-32 (3.-5. august) var det brønnbåt ved Borgarliflot (16 km fra funnstedet), sannsynligvis i forbindelse med avlusing (Figur 4.128). Anlegget rapporterte ikke avlusing, men antallet lus sank fra 1,54 til 0,26 fra uke 31 til 32. Borgarliflot fikk kun utlevert emamektin benzoat i 2019, og avluste derfor sannsynligvis mekanisk eller termisk i uke 31-32.

I Sandeidfjorden i august 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.56: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Ilsvåg i Sandeidfjorden i august 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	4. august	31	Ilsvåg	Sandeidfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
26955	Hettaneset	7	brakklagt							ingen siden 2012 (deltametrin)
12114	Torsneset	0,5	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11966	Skigelstrand	3	produksjon	1,80	30	1,54 (over grensen for hunnlus)	31	31-32	mekanisk	ingen siden uke 1-2 (emamektin benzoat)
12115	Ilsvåg	0	brakklagt							ingen siden 2015 (annet virkestoff)
12116	Ilsvåg land	0	landanlegg

---

4.3.57 - Fusa i Eikelandsfjorden (Hordaland) 2. oktober 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av en beboer i Fusa som hadde sett død krill i fjæra nedenfor Fusa kirke i Eikelandsfjorden den 2. oktober. Hun fortalte at bunnen var rosafarget av døde reker/krill (tilsendte bilder viste at det var krill). Hun fortalte videre: «Det lå et ganske tykt lag på bunnen, men det er vanskelig å si hvor omfattende det er. Det drives massiv hogst opp mot Fusafjellet som gjør at elven drar med seg mye jord ut i fjorden. Derfor er det ikke mulig å se bunnen på mer enn en halv meters dybde.» Hun hadde aldri sett dette før. Et par dager senere ble Havforskningsinstituttet igjen kontaktet av vedkommende som fortalte at det var flere som hadde registrert masse død krill. En nabo hadde fortalt at de hadde observert krill i hele bukten.

Det ligger ti oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.129), hvorav ett er et landanlegg. På det aktuelle tidspunktet var sju av anleggene i sjø i drift (Tabell 4.57). Ingen av anleggene avluste med kjemiske avlusingsmiddel rett før eller i samme uke som krillen ble funnet (uke 40). To av anleggene avluste med rensefisk i uke 40. Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmiddel som ikke ble registrert brukt i BarentsWatch (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademiddel i uke 39-40 (BarentsWatch).

I uke 39 gjorde brønnbåten Seihav en runde vest i Bjørnafjorden i lav fart (0,1-3,5 knop), 22 km fra funnstedet (Figur 4.130). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Seihav slapp ut. I uke 40 gikk brønnbåten Seihav frem og tilbake ute i fjorden, på vei til og fra settefiskanlegget Sagen inne i Samnangerfjorden.

I Fusa i oktober 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.57: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Fusa i Eikelandsfjorden i oktober 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	2. oktober	40	Fusa	Eikelandsfjorden	28
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
13058	Fusavika	0,5	produksjon	0,11	39	0,10	40			ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
34117	Skåtholmen	5,5	brakklagt							ingen siden 2017 (deltametrin)
22315	Skavhella	4	produksjon	0	39	0	40	37-40	rensefisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
10324	Gjerdeviksflua	2	produksjon	0,24	39	0,24	40			ingen siden 2018 (teflubenzuron)
13229	Djupedalen	4,5	produksjon	ingen registrering i uke 39	39	0	40			ingen siden 2016 (annet virkestoff)
13345	Oterstegdalen	3,5	produksjon	0,04	39	0	40			ingen siden 2016 (annet virkestoff)
13227	Altaneset	5	produksjon	0,05	39	0,01	40			ingen siden uke 20 (diflubenzuron)
12067	Aldalen	6	produksjon	0,03	39	0,02	40	40	rensefisk	ingen siden uke 18 (diflubenzuron)
10137	Matland	7,5	brakklagt							ingen siden 2017 (annet virkestoff)
12141	Lønningdal II	7	landanlegg

4.3.58 - Telllnes på Sotra i Raunefjorden (Hordaland) 23. november 2019

Havforskningsinstituttet ble kontaktet angående en observasjon av død krill ved Tellnes kai på Sotra 23. november 2019 (Figur 4.131). Finneren fortalte at de lå strødd over et belte på ca. 30 m.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra Tellnes (Figur 4.132). To av disse var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.58). Skaganeset står oppført som brakklagt i BarentsWatch, og ser ut til å ha fungert som slaktemerd i november 2019. Begge anleggene i produksjon avluste mekanisk 1-2 uker før den døde krillen ble funnet (uke 47). Ingen kjemisk avlusing ble registrert i uke 47. Skjerhomen N fikk ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2019. Buarøy fikk utlevert hydrogenperoksid i februar, og deltametrin og azametifos i mai-juni (VetReg). Bruken av deltametrin er ikke rapportert til BarentsWatch. Om, og eventuelt når, dette avlusingsmiddelet ble brukt, vet vi ikke. Buarøy hadde ikke høye lusetall, hverken i uke 46 eller 47 (Tabell 4.58) Av anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste Kelvesteinen med deltametrin i uke 46 (BarentsWatch). Kelvesteinen ligger ca. 20 km nord for funnstedet (langs kystlinjen). Den fremherskende strømretningen i området ved Kelvesteinen er i nordvestlig retning (Figur 4.133). Dette og avstanden til funnstedet gjør at vi regner det som lite sannsynlig at utslippet hadde en effekt på krill lenger sør i Kobbaleia.

Det var ingen brønnbåtaktivitet ved Skjerholmen i uke 46-47, mens Buarøy hadde besøk av brønnbåt i begge ukene, i forbindelse med den mekaniske avlusingen i uke 46 og deretter slakting. Det var mange anløp av brønnbåter til Skaganeset i begge ukene, og ifølge BarentsWatch var dette i forbindelse med slakting. Det var videre brønnbåtaktivitet i uke 47 i nærheten av anleggene Kyrholmen og Skorpo, hhv. 16 og 18 km fra funnstedet. På begge anleggene sank lusetallet fra uke 46 til uke 47, men bare Kyrholmen rapporterte avlusing (mekanisk) i uke 46. Brønnbåtene gjorde flere runder i fjorden i sakte fart (Figur 4.134). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, disse brønnbåtene slapp ut.

I Tellnes i Raunefjorden i november 2019 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.58: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Tellnes på Sotra i Raunefjorden i november 2019, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2019	23. november	47	Tellnes	Raunefjorden	28
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
20515	Skaganeset	1,5	brakklagt
20115	Skjerholmen N	5,5	produksjon	0,79	46	0,94	47	45	mekanisk	ingen siden 2016 (azanetifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
31038	Buarøy	9,5	produksjon	0,73	46	0,89	47	46	mekanisk	ingen siden uke 26 (azametifos)

4.3.59 - Snillfjorden (Trøndelag) januar 2020

Via Norges Fiskarlag fikk Havforskningsinstituttet kjennskap til en bekymringsmelding sendt til Fylkesmannen om flere tilfeller av døde reker som hadde drevet i land i Krokstadøra i Snillfjorden i januar 2020: «Hver gang vinden blåser inn mot land driver det tusenvis av døde reker inn mot land. Observasjonene mine er bare på en liten strandsone så det reelle tallet er trolig i millioner. Dette har jeg observert ved tre forskjellige anledninger, mellom den 5. og 29. januar». Innsendte bilder viser at det var krill. Saken ble omtalt i media (http://redir.opoint.com/?key=TnGiWGAfYwnRAhC5EWY2). Vi kontaktet varsleren for å få flere detaljer om strandingene: «Det er ingen lyskilder ved den stranden, nei. Og krillen lå både på land og i vannet, det virket som noe av krillen var halvdød. Jeg beveget meg kun 100 m langs strandsonen, men fikk inntrykk av at den døde krillen trolig strakk seg over et mye større område. Vinden og strømmen i vannet førte krillen inn mot land, og det virket som tidevannet hadde deponert den døde krillen på land».

Det ligger et landanlegg 6 km fra funnstedet (Figur 4.135). De andre oppdrettsanleggene i fjorden ligger mer enn 10 km unna funnstedet. Ingen av disse rapporterte kjemisk avlusing i 2020 (BarentsWatch). Ingen av anleggene fikk heller utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2020 (VetReg).

Den 4. januar var brønnbåten Gåsø Viking inne i fjordsystemet og hentet fisk fra Kistvika og Trøan Bjørklibukta til slakting. I uke 2 (12. januar) var brønnbåten Scantank ved Kistvika. Før turen inn i fjorden hadde Scantank vært ved anlegget Kåholmen som avluste mekanisk i uke 1-3. Det mangler AIS-data fra deler av turen. I uke 4 (25. og 26. januar) gikk Sørdyrøy til Trøan Bjørklibukta for å hente fisk til slakting (Figur 4.136). Brønnbåten gikk i sakte fart til anlegget, men vi vet ikke om, eller eventuelt hva, båten slapp ut. Tidspunktet er noen dager før død krill ble observert.

I Snillfjorden i januar 2020 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

4.3.60 - Kvitsøy i Skudenesfjorden (Rogaland) 27. februar 2020

Naturvernforbundet i Rogaland gjorde Havforskningsinstituttet oppmerksom på funn av død krill på Kvitsøy i februar 2020, som de hadde blitt informert om via en facebook-gruppe. Vi har ikke flere detaljer om dette funnet. Avstand til nærliggende oppdrettsanlegg er derfor beregnet fra midtpunktet på øyen.

To lakseoppdrettsanlegg ligger innen en avstand av 10 km fra midtpunktet av Kvitsøy (Figur 4.137). Ett av disse, Hestholmen Ø, var i produksjon på det aktuelle tidspunktet og avluste med hydrogenperoksid i uke 9 (uken da den døde krillen ble funnet) (Figur 4.138, Tabell 4.59).

Brønnbåten Ronja Polaris var ved Hestholmen Ø 27.-29. februar (Figur 4.139), sannsynligvis i forbindelse med avlusingen. Avlusingsvannet ser ut til å ha blitt sluppet ut nord for Kvitsøy.

Det var et sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill ved Kvitsøy 27. februar 2020 og avlusing med bademiddelet hydrogenperoksid ved anlegget Hestholmen Ø 2 km unna i uke 9. Det kan derfor ikke utelukkes at det var avlusingen som førte til massedøden av krill. Det ble ikke gjennomført driftssimuleringer for dette tilfellet.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.59: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ved Kvitsøy i februar 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	27. februar	9	Kvitsøy	Skudenesfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
34817	Eime	6								ingen registrert på anlegget
14136	Hestholmen Ø	2	brakklagt	3,59 (over grensen for hunnlus)	8	1,65	9	9	kjemisk_bad	hydrogenperoksid

---

4.3.61 - Fosse i Strandebarm i Hissfjorden (Hordaland) 17. april 2020

Havforskningsinstituttet ble oppringt angående døde «reker» i Fosse i Strandebarm. Ut ifra beskrivelsen hørtes det ut som krill.

Det er åtte anlegg innen en avstand av 10 km fra Fosse (Figur 4.140), hvorav ett er en slaktemerd. De sju andre var alle i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.60). Ingen av anleggene avluste med kjemiske avlusingsmidler i uke 15-16 (den døde krillen ble funnet i uke 16), men to av anleggene avluste mekanisk. To anlegg fikk utlevert emamektin benzoat i hhv. januar og april, men ingen fikk utlevert bademidler før etter at den døde krillen ble funnet (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademiddel i uke 15-16 (BarentsWatch).

Brønnbåten Kirsti H var ved Gangdal 6. april, kanskje i forbindelse med den mekaniske avlusingen i uke 15, mens Seivåg var ved Aplavika 10. april i forbindelse med slakting. Den 13. april (uke 16) var Ronja Tind ved anlegget Hisdalen (17 km sør for Fosse), muligens med settefisk da båten kom fra et settefiskanlegg. Båten gjorde flere runder i fjorden i sakte fart før anløp (Figur 4.141). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Ronja Tind slapp ut.

I Hissfjorden i april 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.60: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Fosse i Strandebarm i Hissfjorden i april 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	17. april	16	Fosse	Hissfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
12085	Aplavika	2	produksjon	0,50	15	0,56	16	17	mekanisk	ingen siden 2019 (diflubenzuron)
12033	Dysvik	9,5	produksjon	0,47	15	0,21	16			ingen siden 2015 (emamectin benzoat)
13234	Kysnes	9,5	produksjon	0,54	15	0,76	16			ingen siden uke 1 (emamectin benzoat)
12081	Straumneset	9	produksjon	1,09	15	1,38	16			ingen siden 2017 (teflubenzuron)
12078	Gangdal	9,5	produksjon	0,43	15	0,56	16	15	mekanisk	ingen siden uke 2 (emamectin benzoat)
12022	Ljonesbjørgene	10	produksjon	0,39	15	0,48	16	16-17	mekanisk	ingen siden 2019 (emamectin benzoat)
12019	Saltkjelen II	10	produksjon	0,08	15	0,25	16			ingen siden 2016 (emamektin benzoat)
19395	Bakka	4	slaktemerd

4.3.62 - Uskakalven i Uskasundet (Rogaland) 9. august 2020

Via Fiskeridirektoratet ble Havforskningsinstituttet gjort oppmerksom på et funn av død krill i en grunn bukt uten gjennomstrømning rett vest for Uskakalven i Uskasundet i Sandnes kommune (Figur 4.142). Bukten ble delvis oppdemmet da fiskeoppdrettet ble etablert tidlig på 70-tallet. Fiskeoppdrettet ble aldri brukt tatt i bruk. Bukten har stillestående vann med meget dårlige bunnforhold uten tang. Det er ingen kunstige lyskilder i området.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.143). Alle tre var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Alle tre avluste i uke 31 og/eller 32, med rensefisk eller mekanisk (Tabell 4.61). Ingen av anleggene fikk utlevert noen kjemiske avlusingsmidler i 2020 (til og med august) der bruken ikke ble registrert i BarentsWatch (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademiddel i uke 31-32 (BarentsWatch).

I uke 32 (uken da krillen ble funnet) var brønnbåten Ronja Tind ved anleggene Kalhag og Indre Slettavikneset hhv. den 3. og 4. august i forbindelse med slakting. Før anløp ved anleggene gjorde brønnbåten runder på fjorden i sakte fart (Figur 4.144). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, Ronja Tind slapp ut.

I Uskasundet i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.61: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i bukten rett vest for Uskakalven i Uskasundet i Sandnes kommune i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	9. august	32	Uskakalven	Uskasundet	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11971	Store Teistholmen Ø	4	produksjon	5,27	31	4,28	32	29-32	rensefisk	ingen siden uke 10 (hydrogenperoksid)
13220	Kalhag	7	produksjon	3,82	31	0,45	32	32	mekanisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957	Indre Slettavikneset	8	produksjon	0,88	31	2,06 (over grensen for hunnlus)	32	30-31	rensefisk	ingen siden 2017 (emamectin benzoat)

---

4.3.63 - Skjølviga i Uskasundet (Rogaland) 14.-16. august 2020

Via Fiskeridirektoratet fikk Havforskningsinstituttet melding om funn av store mengder død krill i Skjølviga i Uskasundet helgen 14.-16. august. Skjølviga ligger ca. 2 km i luftlinje fra bukten vest av Uskakalven der død krill ble observert 9. august (avsnitt 4.3.62). Dette funnet ble altså gjort omtrent en uke etter funnet ved Uskakalven. Vi vet ikke hvor lang tid det tar før flak av død krill som flyter på sjøen, blir spist eller går i oppløsning, men vi antar at det her er snakk om to uavhengige hendelser.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.145), som alle var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. To av anleggene avluste i uke 32 (uken da krillen ble funnet), med rensefisk eller mekanisk (Tabell 4.62). Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2020 (til og med august) der bruken ikke ble registrert i BarentsWatch (VetReg). Indre Slettavikneset hadde et fall i antall lus per fisk fra uke 32 til 33 uten at det ble registrert noen avlusing (Figur 4.146). Om det ble avlust, er det lite sannsynlig at dette var kjemisk avlusing da anlegget ikke fikk utlevert slike midler i 2020. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 32-33 (BarentsWatch).

Det var noe brønnbåtaktivitet ut og inn av Høgsfjorden i uke 33. Ronja Sund var ved anlegget Kalhag 14.-15. august i forbindelse med slakting. Brønnbåtene holdt en fart på 10-11 knop vist ved AIS-sporing i BarentsWatch.

I Skjølviga i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

Tabell 4.62: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Skjølviga i Uskasundet i Sandnes kommune i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	14.-16. august	33	Skjølviga	Uskasundet	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11971	Store Teistholmen Ø	4	produksjon	4,28	32	4,44	33	29-32	rensefisk	ingen siden uke 10 (hydrogenperoksid)
13220	Kalhag	7	produksjon	0,45	32	0,66	33	32	mekanisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957	Indre Slettavikneset	8	produksjon	2,06 (over grensen for hunnlus)	32	0,95	33	30-31	rensefisk	ingen siden 2017 (emamectin benzoat)

4.3.64 - Dreggjaviga i Høgsfjorden (Rogaland) 15. august 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om funn av store mengder død krill på sjøbunnen i Dreggjaviga på Bersagel i Sandnes (Figur 4.147). Dato for funnet var noe usikkert, men bildet ble tatt 15. august. Området hvor det var mest død krill (der bildet ble tatt), var en båt-stø, ca. 2 x 4 m. Men død krill ble observert som opphopninger på bunnen også andre steder i viken. Det var ingen krill på land. Ifølge hun som fant krillen, hadde noe lignende visstnok skjedd for ca. to år siden. Avstanden mellom Dreggjaviga og Skjølviga (avsnitt 4.3.63) er ca. 11 km langs kystlinjen. Funn av krill ble gjort samme helg de to stedene. Det er mulig at dette ikke er to uavhengige hendelser.

Det ligger ni oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.148), hvorav tre er landanlegg. Fem anlegg var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Tre av disse avluste i uke 32-33 (rensefisk eller mekanisk) (Tabell 4.63). Krillen ble funnet i uke 33. Ingen av anleggene fikk utlevert noen kjemiske avlusingsmidler i 2020 (til og med august) der bruken ikke ble registrert i BarentsWatch (VetReg). Indre Slettavikneset hadde et fall i antall lus per fisk fra uke 32 til uke 33 uten at det var registrert noen avlusing i BarentsWatch (Figur 4.146). Om det ble avlust, er det lite sannsynlig at anlegget brukte kjemiske avlusingsmidler da de ikke fikk utlevert slike i 2020. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 32-33 (BarentsWatch).

Det var noe brønnbåtaktivitet ut og inn av Høgsfjorden i uke 33. Ronja Sund var ved anlegget Kalhag 14.-15. august i forbindelse med slakting, mens Ronja Strand var ved Ådnøy SØ 12. august, også i forbindelse med slakting. Brønnbåtene holdt en fart på 10-11 knop når de ikke var ved anleggene, vist ved AIS-sporing i BarentsWatch.

I Dreggjaviga i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.63: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Dreggjaviga i Høgsfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	15. august	33	Dreggjaviga	Høgsfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11971	Store Teistholmen Ø	8	produksjon	4,28	32	4,44	33	29-32	rensefisk	ingen siden uke 10 (hydrogenperoksid)
13220	Kalhag	4,5	produksjon	0,45	32	0,66	33	32	mekanisk	ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11957	Indre Slettavikneset	2	produksjon	2,06 (over grensen for hunnlus)	32	0,95	33	30-31	rensefisk	ingen siden 2017 (emamectin benzoat)
11927	Lerangsvågen land	4	landanlegg
10114	Ims IV	4	landanlegg
11954	Ims II	4	landanlegg
35297	Ådnøy SØ	5	produksjon	1,44	32	2,07 (over grensen for hunnlus)	33	30-33	rensefisk	ingen registrert på anlegget
38097	Høgås	5,5	brakklagt							ingen registrert på anlegget
11921	Oanes land	10	landanlegg
11922	Oanes sjø	10	produksjon	0,05	32	0,05	33			ingen registrert på anlegget

4.3.65 - Uskakalven i Uskasundet (Rogaland) 16. august 2020

Havforskningsinstituttet ble igjen kontaktet angående funn av død krill ved Uskakalven. Bukten rett vest av Uskakalven var i midten av august 2020 på ny fylt av død krill (Figur 4.149). Fra bilder ser det ut som om mye av krillen lå ute i vannet. Funnet ble gjort bare en uke etter det første funnet (avsnitt 4.3.62). Funnet den 16. august sammenfaller i tid med tilsvarende funn i Skjølviga og Dreggjaviga (avsnitt 4.3.63, 4.3.64). Avstanden mellom Dreggjaviga og bukten ved Uskakalven er 10 km langs kystlinjen, mens avstanden mellom Skjølviga og bukten ved Uskakalven er 2 km. Muligens er den strandete krillen i den grunne bukten og i Skjølviga ikke to uavhengige hendelser.

Det ligger tre oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.145). Alle tre var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. Se avsnitt 4.3.63 for beskrivelse av lusetall og avlusing på nærliggende anlegg, utlevering av kjemiske avlusingsmidler og brønnbåtaktivitet.

Ved Uskakalven i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

4.3.66 - Mjånes fergekai sør for Sognesjøen (Sogn og Fjordane) 19. august 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av en beboer i området som fortalte at han 19. august 2020 hadde sett store mengder død småreke som lå ganske konsentrert ved fergekaien på Mjånes over et område på ca. 2 x 10 m². Tilsendte bilder viser at det var krill (Figur 4.150). Folk i nabolaget hadde merket stram lukt i flere dager så krillen kan ha ligget der en stund. Det hadde også blitt observert mye fugler i området over flere dager.

Det ligger ni oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.151), hvorav fire var i produksjon på det aktuelle tidspunktet. To av anleggene avluste mekanisk i uke 34 (uken da krillen ble funnet) (Tabell 4.64). To av anleggene fikk utlevert emamektin benzoat i april, men bruken av dette fôrmiddelet er ikke registrert i BarentsWatch. Ingen av anleggene fikk utlevert noen kjemiske bademidler i 2020 (til og med august) (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 32-33 (BarentsWatch).

Det var en del brønnbåtaktivitet ved nærliggende anlegg i uke 33 og 34. Alle anløp ser ut til å ha vært i forbindelse med slakting. Brønnbåtene gikk direkte til og fra anleggene, vist ved AIS-sporing i BarentsWatch. Ved Leiholmane (11 km fra Mjånes fergekai) var det anløp av brønnbåt 11. august (Figur 4.152). Firda Savior gjorde runder på fjorden i sakte fart (ned mot 0,1 knop). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, denne brønnbåten slapp ut.

Ved Mjånes fergekai i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.64: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Mjånes fergekai sør for Sognesjøen i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	19. august	34	Mjånes fergekai	Sognefjorden	28
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
10078	Mjånes	0,3	brakklagt							ingen siden 2016 (diflubenzuron)
12978	Lyngholmen	2,5	produksjon	1,65	33	2,32	34	32	mekanisk	ingen siden 2016 (diflubenzuron)
38217	Hardbakkeneset	5,5	produksjon	2,47	33	1,48	34	34	mekanisk	ingen rapportert på anlegget
32518	Kuøyna	9,5	produksjon	2,06	33	0,63	34	33-34	mekanisk	ingen siden 2019 (azamethiphos)
11653	Mjølbærvika	10	brakklagt
11689	Kjerringneset	7	produksjon	1,53	33	1,20	34			ingen siden 2016 (emamectin benzoat)
11684	Djupevika I	10	brakklagt							ingen rapportert på anlegget
11714	Kvernhusvika	9	brakklagt							ingen siden 2019 (azamethiphos)
11719	Kråkenes	9	brakklagt							ingen siden 2019 (azamethiphos)

4.3.67 - Vaka i Ølsfjorden (Rogaland) 23. august 2020

Fylkesmannen i Rogaland ble informert om store mengder døde reker/krill på stranden på Vaka i Ølsfjorden, oppdaget søndag 23. august 2020. Havforskningsinstituttet ble informert om saken via Fiskeridirektoratet.

Ølsfjorden er en nasjonal laksefjord. Det ligger fem anlegg utenfor laksefjorden innenfor en avstand av 10-11 km fra funnstedet (Figur 4.153). Av disse var to i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.65). Ett avluste mekanisk i uke 33. Krillen ble funnet søndag i uke 34. Ebne fikk utlevert emamektin benzoat og diflubenzuron i januar 2020 (VetReg). Det er ikke rapportert bruk av disse avlusingsmidlene til BarentsWatch, det er bare rapportert bruk av hydrogenperoksid, sist brukt i uke 20. Begge midlene er imidlertid fôrmidler og forventes ikke å føre til massedød av krill. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 33-34 (BarentsWatch).

I uke 34 (20. august) hadde brønnbåten Isbjørn anløp ved Ebne, men det er ikke mulig å se ut ifra BarentsWatch hvilket ærend den hadde. Båten kom ikke fra settefiskanlegg, gikk ikke videre til en slaktemerd og det var heller ikke noe brått fall i antall lus per fisk som kunne indikere avlusing. Utenfor Leirvik den 21. august, ca. 20 km fra funnstedet, gikk brønnbåten Ronja Strand runder ute i fjorden i sakte fart (Figur 4.154). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

På Vaka i Ølsfjorden i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.65: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Vaka i Ølsfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	23. august	34	Vaka	Ølsfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
12127	Mælen	8,5	produksjon	0,60	33	1,17	34	33	mekanisk	ingen siden 2019 (hydrogenperoksid)
12128	Dyrnes	10	brakklagt							ingen siden 2016 (hydrogenperoksid)
17015	Seglberget	11	brakklagt							ingen siden uke 4-5 (hydrogenperoksid)
12109	Ebne	10	produksjon	0,80	33	1,14	34			ingen siden uke 20 (hydrogenperoksid)
12107	Molnes	11	brakklagt							ingen siden 2018 (diflubenzuron)

4.3.68 - Sandeid i Sandeidfjorden (Rogaland) 24. august 2020

Havforskningsinstituttet ble informert om observasjon av død krill innerst i Sandeidfjorden av to forskjellige personer, den 24. og 26. august (mandag og onsdag i uke 35). Ifølge en av dem lå krillen i striper og smådunger over et større område (Figur 4.155). De to må ha observert den samme krillen uavhengig av hverandre. Den 21. og 22. august var det sørlig vind inn fjorden, til tider opp i frisk bris og liten kuling (Figur 4.156). Muligens har flaket av død krill flytt langt før det strandet i Sandeid.

Det ligger fem anlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.157), hvorav ett er et landanlegg. De resterende fire anleggene var alle brakklagte på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.66). Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmiddel i 2020 (frem tom. august) (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 34-35 ifølge BarentsWatch. På to av disse anleggene (Ringja og Halsavika hhv. 16 og 17 km fra funnstedet) falt antall lus per fisk fra uke 33 til uke 34, noe som kan indikere avlusing (Figur 4.158). Ringja avluste med rensefisk i uke 34, mens Halsavika avluste med rensefisk først i uke 35. Begge anleggene fikk utlevert emamektin benzoat 21. august 2020 (VetReg), men dette er et fôrmiddel som vi ikke forventer fører til massedød av krill. Sannsynligvis ble det ikke brukt kjemiske bademidler ved disse to anleggene i uke 34-35.

I helgen 21.-23. august, rett før funnet av krillen, var brønnbåten Asper Malene i Sandsfjorden (26 km fra Sandeid). Båten gikk frem og tilbake i sakte fart (ned i 0,1 knop) (Figur 4.159). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut, eller om den bare lå og ventet på neste oppdrag.

I Sandeidfjorden i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.66: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Sandeid i Sandeidfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	24. august	35	Sandeid	Sandeidfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
26955	Hettaneset	9,5	brakklagt							ingen siden 2012 (deltamethrin)
12114	Torsneset	3	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)
11966	Skigelstrand	5,5	brakklagt							ingen siden 2019 (azamethiphos)
12116	Ilsvåg land	4,5	landanlegg
12115	Ilsvåg	4,5	brakklagt							ingen siden 2016 (annet virkestoff)

4.3.69 - Sandvika i Erfjorden (Rogaland) 24. august 2020

Politiets båttjeneste meldte om funn av død krill i Sandvika i Erfjorden 24. august til Fiskeridirektoratet, som tipset Havforskningsinstituttet. Dette funnet sammenfaller i tid med funnet i Sandeid i Sandeidfjorden (avsnitt 4.3.68).

Det er åtte anlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.160), hvorav ett er et landanlegg. Kun ett anlegg var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.67). De avluste ikke i uke 34 eller 35 (den døde krillen ble funnet i uke 35). Ingen av anleggene fikk utlevert kjemiske avlusingsmidler i 2020 (frem tom. august) (VetReg). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 34-35 ifølge BarentsWatch.

Brønnbåten Rostein var ved både Kjeahola og Fosså i uke 34 (hhv. 17.-19. og 21.-22. august), mens Aqua Kvaløy var ved Fosså 24. august (sannsynligvis med settefisk). Muligens kom også Rostein med settefisk. Begge anleggene lå brakk i uke 34-35, men Kjeahola startet produksjon i uke 36. I uke 34 var det også mye trafikk til og fra et fiskeslakteri i Askvika (13 km fra Sandvika). Munningen av Sandsfjorden ligger ca. 11 km nordvest for funnstedet. Her gikk Asper Malene frem og tilbake i sakte fart helgen 21.-23. august (Figur 4.159). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

I Sandvika i Erfjorden i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.67: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Sandvika i Erfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	24. august	35	Sandvika	Erfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
45038	Hundaneset	1	brakklagt							ingen rapportert på anlegget
31477	Kilavågen sjø	7	brakklagt							ingen rapportert på anlegget
11879	Kilavågen land	7	landanlegg
13225	Kilaneset	5,5	produksjon	3,16	34	3,20	35			ingen siden 2019 (annet virkestoff)
21055	Foldøy Ø	10	brakklagt							ingen siden 2017 (annet virkestoff)
11913	Kjeahola	6	brakklagt							ingen siden 2017 (diflubezuron)
11893	Fosså	8	brakklagt							ingen siden 2019 (emamectin benzoat)
19355	Låva	10	brakklagt							ingen siden 2019 (diflubenzuron)

4.3.70 - Etnefjorden (Hordaland) 24.-25. august 2020

Havforskningsinstituttet ble oppringt den 25. august av en beboer i Etne som fortalte at han hadde sett mye død krill i fjæra innerst i Etnefjorden om kvelden den 24. august (mandag i uke 35). Om morgenen den 25. august var det kommet mer. Et område på 6 m var dekket av et tykt lag. Han som ringte, anslo at om alt ble samlet opp, ville det fylle to bøtter. Vedkommende er i 70-årene og har opplevd dette fenomenet tidligere. Han sa at det kan se ut som om stranding av krill sammenfaller med makrellinnsig. På innringningstidspunktet var det mye makrell i fjorden. Funnet i Etne sammenfaller i tid med funn av død krill på Vaka i Ølsfjorden 23. august (9 km fra Etne) (avsnitt 4.3.67). Det er vanskelig å vite om det er snakk om to uavhengige hendelser.

Etnefjorden er en nasjonal laksefjord. Det nærmeste oppdrettsanlegget utenfor laksefjorden ligger 15 km unna funnstedet (Figur 4.161). Ingen anlegg 15-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 34-35 ifølge BarentsWatch.

I uke 34 og 35 var det ingen brønnbåter inne i Ølsfjorden eller Etnefjorden. Den 21. og 24. august var brønnbåten Ronja Strand utenfor Leirvik (rundt 27 km fra funnstedet) der den sirklet i sakte fart på fjorden (Figurer 4.154, 4.162). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

I Etnefjorden i august 2020 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

4.3.71 - Haraldseidvågen i Ålfjorden (Rogaland) 27. august 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet om et nytt tilfelle av død krill i Ålfjorden, ytterst i Haraldseidvågen, 27. august (uke 35) (Figur 4.163). Ifølge finneren kom krillen drivende inn med nordavinden. Funnet sammenfaller i tid med to funn av død krill i nabofjorden Ølsfjorden/Etnefjorden 23. og 24.-25. august (avsnitt 4.3.67, 4.3.70).

Det ligger seks anlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet, hvorav to er landanlegg (settefiskanlegg) (Figur 4.164). De fire anleggene i sjø lå alle brakk på funntidspunktet (Tabell 4.68). Det ble ikke utlevert kjemiske avlusingsmidler til noen av disse anleggene i 2020 (tom. august).

Brønnbåten Ronja Tind passerte funnstedet 18. august på vei til og fra settefiskanlegget Fjon innerst i Ålfjorden. Det var ingen brønnbåttrafikk i Ålfjorden i uke 35. Utenfor Leirvik gikk brønnbåten Ronja Strand natt til 21. august flere runder i sakte fart på fjorden (Figur 4.154). Dette området ligger 25-26 km i en rett linje nord for munningen av Haraldseidvågen. Ronja Strand gjorde en tilsvarende runde i sakte fart på samme sted natt til 24. august (Figur 4.162). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

I Haraldseidvågen i august 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.68: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill ytterst i Haraldseidvågen i Ålfjorden i august 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 20 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	27. august	35	Haraldseidvågen	Ålfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
13537	Trovåg	1	settefiskanlegg
10060	Fjon	7	settefiskanlegg
26235	Stualand	8	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
13867	Raunevågen	13	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos, hydrogenperoksid, annet virkestoff)
28996	Loddetå	17	brakklagt							ingen siden 2017 (emamektin benzoat, annet virkestoff)
22955	Svollandsneset	17	brakklagt							ingen siden 2018 (annet virkestoff)

4.3.72 - Kvalvågneset i Ålfjorden (Rogaland) 13. september 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet søndag 13. september (sist i uke 37) om funn av død krill ved en brygge på Kvalvågneset i Leirvik i Ålfjorden (Figur 4.165).

Det ligger to settefiskanlegg på land i en avstand av 1-6 km fra funnstedet (Figur 4.166, Tabell 4.69). Sjøanlegget Stualand lenger ut i fjorden ligger ca. 13 km fra funnstedet. Dette anlegget var brakklagt i uke 37. Ingen anlegg 13-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 36-37 ifølge BarentsWatch.

Det var mye brønnbåtaktivitet frem og tilbake til settefiskanlegget Trovåg i uke 37, dette ser ut til å ha vært for å hente settefisk til anlegget Gissøysundet S. Utenfor Leirvik på Stord (ca. 30 km fra funnstedet) gikk brønnbåten Ronja Strand runder i fjorden i sakte fart 7. og 12. september (Figur 4.167). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut.

På Kvalvågneset i Ålfjorden i september 2020 var det ikke sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor ikke sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

Tabell 4.69: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill på Kvalvågneset i Ålfjorden i september 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	13. september	37	Kvalvågneset	Ålfjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusings-kjemikalie
13537	Trovåg	6	settefiskanlegg
10060	Fjon	1	settefiskanlegg

---

4.3.73 - Ostervika på Randøy i Fisterfjorden (Rogaland) 19. september 2020

Havforskningsinstituttet ble kontaktet av Naturvernforbundet i Rogaland om funn av store mengder død krill lørdag 19. september (uke 38) i Ostervika (også kalt Austrevik) sørøst på Randøy i Hjelmeland kommune (Figur 4.168). Hun som fant krillen, fortalte Naturvernforbundet at det hadde vært masse makrell i viken dagen før. Funnet ble også omtalt i lokalavisen Strandbuen (https://www.strandbuen.no/store-mengder-krill-farga-stranda-pa-randoy-rosa/s/5-107-163470?key=2020-09-19T14:01:04.000Z/opoint/dad791ae528c284473400e1714c1ac42d118ee98).

Det ligger sju oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.169), hvorav ett er et landanlegg og ett er et kveiteanlegg. Av de fem lakseoppdrettsanleggene i sjø var tre i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.70). To av disse avluste med rensefisk, ett i uke 37 og ett i uke 38. Ett anlegg avluste med emamektin benzoat i uke 24, ellers ble det ikke rapportert om kjemisk avlusing i området i 2020 (frem til september). Vi har ikke VetReg-data for september 2020. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 37-38 ifølge BarentsWatch.

I uke 38 var brønnbåten Ronja Tind ved anlegget Kunes, sannsynligvis med settefisk (Figur 4.170). Det var mye brønnbåttrafikk nord for Randøy, til og fra et fiskeslakteri i Askvika. Tilsvarende var det mye brønnbåttrafikk sør for Randøy, til og fra bygden Fiskå, men BarentsWatch opplyser ikke om hva som ligger her. Båtene gikk rett til og fra land.

I Ostervika på Randøy i september 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.70: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Ostervika på Randøy i Fisterfjorden i september 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	19. september	38	Randøy	Fisterfjorden	8
Opplysninger om anlegg				Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
10126	Vassvik	6,5	kveiteanlegg
10123	Fister	3	landanlegg
11928	Langavika	8	brakklagt							ingen siden 2019 (emamektinbenzoat)
11939	Smal Skar	5,5	produksjon	0,14	37	0,34	38	38	rensefisk	ingen siden 2019 (hydrogenperoksid)
13222	Kunes	6	brakklagt							ingen siden 2019 (emamektinbenzoat, hydrogenperoksid)
13221	Nautvik	5	produksjon	0,67	37	0,15	38	37	rensefisk	ingen siden 2019 (hydrogenperoksid)
19113	Kobbavika	9	produksjon	0,25	37	ingen registreringer fra uke 38				ingen siden uke 24 (emamektinbenzoat)

4.3.74 - Vågsvika i Åkra i Åkrafjorden (Hordaland) 7. oktober 2020

Via lokalavisen Grenda ble Havforskningsinstituttet gjort oppmerksom på funn av død krill i Åkra i Åkrafjorden i Kvinnherad 7. oktober 2020 (Figur 4.171). Grenda skrev om dette funnet (https://grenda.no/dette-fenomenet-dukka-opp-i-akra/).

Det ligger tre anlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet i Vågsvika, to stamfiskanlegg og et anlegg for andre arter (Figur 4.172). Begge stamfiskanleggene var i produksjon på det aktuelle tidspunktet (Tabell 4.71). Rafdal avluste mekanisk i uke 39. Ingen av anleggene avluste med kjemiske avlusingsmidler i uke 40 eller 41 (krillen ble funnet i uke 41), og lusetallene var også svært lave på begge anleggene disse ukene. Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet avluste med bademidler i uke 40-41 ifølge BarentsWatch.

Natten mellom 1. og 2. oktober (uke 40) gjorde brønnbåten Ronja Strand mange runder i fjorden i sakte fart ved anlegget Ebne 22 km vest for Åkra (Figur 4.173). Vi vet ikke om, eller eventuelt hva, brønnbåten slapp ut. I uke 41 var det brønnbåt ved anlegget Rafdal 10. oktober, altså etter krillfunnet.

I Åkrafjorden i oktober 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funnet av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

 

 

 

 

Tabell 4.71: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Vågsvika i Åkra i Åkrafjorden i oktober 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	7. oktober	41	Åkra	Åkrafjorden	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntids-punkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
10149	Rafdal	5	produksjon	0,32	40	0,50	41	39	mekanisk	ingen siden uke 15 (emamektin benzoat)
12086	Alsåkervik	4	produksjon	0,04	40	0,03	41			ingen siden 2019 (azametifos)
10147	Tungesvik	9,5	andre

---

4.3.75 - Frafjord innerst i Høgsfjorden (Rogaland) 19. oktober 2020

Havforskningsinstituttet ble tipset om et funn av død krill i Frafjord innerst i Høgsfjorden mandag 19. oktober 2020 (Figur 4.174). Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet ble også varslet. Han som fant krillen skrev: «Var en tur på kaien i Frafjord i dag. […] Der lå det sikkert millioner av død og døende krill. Jeg har aldri sett noe slik tidligere og lokale jeg pratet med hadde heller ikke sett dette før». Krillfunnet ble omtalt av lokalavisene Gjesdalbuen (https://www.gbnett.no/dode-krill-farger-stranda-i-frafjord-rosa-det-er-hauger-og-lass/s/5-102-272900) og Dalane Tidende (https://www.dalane-tidende.no/dode-krill-farger-stranda-i-frafjord-rosa-det-er-hauger-og-lass/s/5-102-272900?session=e8f6ad26-53d6-4c22-a5d3-4c92e46341e2).

Det ligger fem anlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet (Figur 4.175), hvorav to er landanlegg og ett er et skjellanlegg. Begge de to anleggene i sjø var brakklagt på funntidspunktet (Tabell 4.72). Ingen anlegg 10-20 km unna funnstedet lenger ut i fjorden avluste med bademidler i uke 42-43 ifølge BarentsWatch.

Det var en brønnbåt ved Indre Slettavikneset 17. oktober i forbindelse med slakting. Dette anlegget ligger 24 km fra funnstedet. Det var ingen brønnbåter lenger inn i fjorden i uke 43.

I Frafjord i oktober 2020 ser det ikke ut til å ha vært sammenfall i tid og rom mellom funn av død krill og badebehandling på nærliggende anlegg, og det er derfor lite sannsynlig at det var kjemisk avlusing som førte til strandingen av krill.

 

 

Tabell 4.72: Opplysninger om dato og sted for funn av død krill i Frafjord innerst i Høgsfjorden i oktober 2020, og oversikt over oppdrettsanlegg innen en avstand av 10 km fra funnstedet: navn, avstand til funnsted, om anlegget er i drift eller ikke, samt opplysninger om lusetall og eventuelle avlusinger.

Funntidspunkt			Funnsted
År	Dato	Uke	Sted	Fjord	Stat. omr.
2020	19. oktober	43	Frafjord	Frafjord	8
Opplysninger om anlegg			Opplysninger om eventull avlusing
Annleggsnr.	Navn	Avstand til funnsted	Drift ved funntidspunkt	Lusetall før funn	Uke	Lusetall etter funn	Uke	Avlusings-uke	Avlusings-måte	Avlusingskjemikalie
11891	Dirdal	6	landanlegg
10131	Dirdal	6	landanlegg
11908	Oltesvik	9	brakklagt							ingen siden 2016 (azametifos)
13335	Selvikstakk	10	skjellanlegg
11907	Gråtnes	10	brakklagt							ingen siden 2015 (deltametrin)