Med sin plassering ved hovedgytefeltene for skrei har stasjonen ved Skrova utenfor Svolvær har hatt en spesiell rolle helt siden oppstarten av stasjonen i 1935. Allerede på slutten av 1800-tallet var man klar over at den gytende skreien vanligvis befant seg i dybdelag hvor temperaturen lå mellom 4 og 6 °C under Lofotfisket i perioden februar - april. Dette er kjent som "overgangslaget" og betegnet overgangen mellom det kalde kystvannet som ligger over varmere atlantiske vannet i dypet. Dette laget kan i kalde og nedbørfattige vintre ligge helt ned mot 200 m dyp, mens det i varme år med mer nedbør ligger det ofte grunnere enn 50 m.

Forskningssjef Jens Eggvin brukte resultatene fra Skrova til å varsle dybden på skreiinnsiget i Øst-Lofoten. På slutten av 1970-tallet fant man at dybden av dette laget kunne variere mye fra dag til dag. Sørvestlig vind skaper oppstrømning av det varmere atlantiske vannet og overgangslaget løftes, mens østlig og nordøstlig vind gjør at overgangslaget presses ned.

Forholdene ved stasjonen på Skrova kjennetegnes ved at bunnvannet på 300 m dyp viser veldig små variasjoner i temperatur og saltholdighet. Det er fordi Vestfjorden har en terskel på 220 m lenger ute mellom Bodø og Røst som hindrer nye atlantiske vannmasser å strømme fritt inn i Vestfjordens dyp. Når forholdene ligger til rette ved at det tyngre atlantiske vannet blir presset opp over terskeldypet ute i Vestfjorden, vil det kunne renne ned i dypet på innsiden og fornye bunnvannet helt ned til 700 m som er dybdene innerst i Vestfjorden.

Med Skrovas spesielle rolle for Lofotfisket har målehyppigheten vært høyere her enn for de andre stasjonene, og den måles vanligvis 4 ganger i måneden.